Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg og samboer har startet å kikke på aktuelle hunder i vårt søk etter et nytt familiemedlem. Jeg har hatt min "gamle" hund i mange år, han var jeg godt kjent med. I møtet med nye, ukjente hunder, dukker det opp et par spørsmål. 

Første hunden vi hilste på var ikke fylt året enda. Han var forsiktig i starten og litt skvetten, men tok kontakt da han hadde fått hilse på i sitt tempo (og etter noen godbiter). Hvor mye ville dere lagt vekt på at en unghund er litt "sky", reiser bust og er usikker i møtet med nye folk? Eieren kjente ikke dette helt igjen, men tenkte at det kunne ha med alderen å gjøre. Hunden skvatt av at noen sparket borti noe, bjeffet litt, men tok kontakt etterpå. Vi gikk en liten tur hvor hunden tok kontakt med oss senere og virket ganske selvsikker og fornøyd. 

Hva bør man se etter når man møter en potensiell omplasseringshund? Noen tips til hva man bør spørre om/undersøke? :) 

Skrevet

Unghunder kan være ustabile, så det er ikke den enkleste alderen å vurdere hundens mentalitet. Selv relativt stabile hunder med godt gemytt kan ha nevrotiske perioder i alderen 8mnd- ca. 2-3 år.

Når jeg ser på hunder ser jeg etter
1. hvordan er de i møte med meg. Er den skeptisk? Reservert? Overstrømmende sosial? Virker den balansert og trygg? Hvordan man blir møtt vil nok være slik hunden møter nye folk. Min erfaring er at hvor sosial hunden er (med mennesker) er ganske stabilt, selv gjennom unghundperioden. Er hunden skeptisk, bjeffer og buster, er den nok litt utrygg, men om den kommer seg raskt over redselen trenger ikke dette være et stort problem. Dersom hunden aldri blir komfortabel med meg er det et stort rødt flagg, uavhengig av alder.
Mange hunder i unghundperioden vil bli veldig oppspilt ved besøk eller på tur med flere mennesker, så hvordan den ellers oppfører seg når jeg er der, trenger ikke bety så mye for hvordan den er alene med eier eller vil bli med årene.

Ellers spør jeg og graver om ting som:
2. Hvordan er hunden med andre hunder?
3. Kan den være hjemme alene?
4. Hvordan takler den bilkjøring eller annen transport?
5. Er den redd for noe? F.eks lyder, underlag, sykler, menn ol. Når det gjelder redsler generelt avhenger det ikke bare av hvor skvetten hunden er, det viktigste er kanskje hvor raskt hunden avreager, altså blir "ferdig" med det den var redd for. Skvetne hunder som bruker lang tid på å avreagere (eller aldri gjør det) er mer problematisk enn skvetne hunder som sjekker ut og blir ferdig med ting.
6. andre unoter? Passeringsproblemer, varsler den på lyder utenfor huset, jakter på joggere, vokter, ressursforsvar, misliker pelsstell om det er en pelsstellrase ol.
Alle disse tingene er ikke en deal breaker for meg altså, men det er bare eksempler på adferd som kan være problematisk og som det er greit å være klar over. En hund som er over året har opparbeidet seg erfaring som kan gjøre det vanskelig å avlære eller trene bort uønsket adferd.

Og så anbefaler jeg å alltid prøvetid, den bør minimum være noen uker. Å møte en hund et par ganger hos eier og eiers beskrivelse gir ikke alltid et korrekt bilde av hunden i ditt miljø. Skaffer man seg en unghund må man også være klar over at hunden er i en tenåringsfase og kan forandre seg en del fra man overtar den til den er mer ferdig utviklet mentalt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...