Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til en "enkel" hunderase


Rufs
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer etter hvert å kjøpe enda en hund. Og drømmen er da en enkel hund. En hund som hvis naboens 10 år gamle datter spør om å få passe, så kan man uten tvil si ja. Eller hvis hennes gamle bestemor med gåstol vil passe hunden, så går det også bra.

En enkel hund som er trolig en (mentalt) trygg og frisk hund. Og jeg vil synes det er enklere med en hund som ikke er stor, og som ikke har masse pels.

Hvilken rase snakker vi om da?

Mine tidligere hunder har ikke vært enkle. De har vært fantastisk flotte hunder på mange måter. Men enkle har de absolutt ikke vært. Det har ligger mye arbeid og tålmodighet for å få dem slik de ble.

Finnes det raser som er enkle? Som uten videre godtar at ting skjer rundt seg uten å gjøre et nummer av det. Som ikke lar seg stresse over å møte hunder, folk, katter, motorsykler, flokker med barn osv. på sin tur. Som er enkle å miljøtrene fordi de ikke syns alt er skummelt.

Som har en pent normal kroppsbygning, passelig stor (ca 10-15 kg?), kjent for å ha god helse, og derfor kan brukes «til alt». Som å være en god familiehund, som kan gå turer også i godt ulendt terreng. Som kan trenes, både i hverdagslydighet og i diverse hundesporter. Ikke ha høyt aktivitesnivå, men likevel være våken og kvikk.

Noen tips til hvilke hunderaser jeg bør sjekke ut? Jeg vet at som hundeeiere former man hunden sin, men tenk å kunne få begynne med i utgangspunktet en enkel valp, og bare fortsette der ❤️

 

Dette syns ikke jeg er enkelt: Store hunder, treige hunder, sære hunder, pelsstell, stress, vokt, overaktive hunder, hunder som ikke er førerorientert, engstelige/redde hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Springer spaniel. Så enkle at de er kjedelige. Pelsstell, men ikke så mye som de andre spanielene. Eller langhårscollie.

Jeg tenker Springer oppfyller mange "krav" hos meg. Rasen blir mer og mer populær her jeg bor, og jeg kan godt forstå hvorfor. Folk her i hundeklubben går til og med fra BC til springer ?

(Bare synd med de tunge ørene, og pelsstellet. Men enkel er de ❤️)

Langhårscollie er for stor, og alt for mye pels for min smak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, simira skrev:

Hvis du takler litt lyd og energi kan sheltie, japansk spisshund, schipperke (MYE lyd) være aktuelle for eksempel?

Takker for tips ?

Jeg er nok mer "allergisk" mot hunder med masse pels (som. f.eks sheltie), enn lyd. Lyd kan begrenses, pelsen bare vokser ?

Men mener du alt sheltie er enkle hunder? Jeg tenkte at siden det er mye lyd i de, så kommer lyden med stress. Og stress liker vi ikke

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på stress og energi, men mye energi kan fort slå ut i stress om de ikke får brukt den. Flere av de roligste og greieste hundene jeg vet om er sheltier, men ja, de kan være gneldrete stressbomber om man har de til pynt.

Kortklippet bichon kan kanskje være et alternativ? Også utrolig enkle og greie hunder hvis de blir behandlet som det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islandsk fårehund. Jo kan være litt lyd på de, men kjenner flere som har rasen og med skikkelig oppdragelse så er det ikke noe problem. 

Kommer i korthåret og langhåret variant. Størrelsen kan variere noe voldsomt, vet ikke hva som er innenfor, men niesen min har ei bittelite korthåret tispe. Hun er med på alt, lange turer, fjellturer, besøk til alle og ingen og virker som en super kjekk hund. Men niesen min er svært aktiv så kanskje derfor hunden er så tilfreds.. 

Kanskje ikke så lett å få tak i her? 

På Island er den kun brukt som selskapshund, selv om den opprinnelig var en gjeter? Vokst opp på Island og mye på gårder rundt om kring og har aldri sett en Islandsk fårehund gjøre noe som heter gjeting, der er det BC som dominerer.  De har mer vært en gårdshund som bare er der.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Herlig med gode forslag ? 

Islandsk fårehund har jeg aldri vurdert. Knapt sett. Så den må jeg finne ut mer om :D

https://www.nkk.no/raser/islandsk-farehund-article8248-815.html

Var da voldsomt for en positiv rase beskrivelse ? 

Har selv ikke vurdert rasen på grunn av lyd, men skjønner at folk fokuserer mer på å få det vekk. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på "enkel" og "ukomplisert". Ukompliserte hunder for meg er whippet (mynder generelt), basenji, huskyer mm. De er enkle og greie hunder som sjelden lager bråk, vil være med eier, og ikke all verdens opptatte av verden rundt. MEN, felles for dem er at de har en del jaktinstinkt og dermed sjelden eller aldri kan gå løse, og er heller ikke de enkleste å motivere til mer kompliserte ting som strukturert lydighetstrening og lignende. Grov generalisering her altså, og det finnes ærlige unntak. De går i kategorien sære og ikke nødvendigvis førerorienterte, som var kommentert uønsket i startinnlegget.

Mer førerorienterte hunder er enklere fordi de er lettere å lære ting, men det er også en tosidig greie. De lærer like godt unoter som lydighet. :P

Dansk/svensk gårdshund kan være et godt valg. De har også ganske mye energi, og varsler gjerne når de mener du bør vite at noen går forbi, men er lettlærte og generelt greie og sosiale hunder. Litt avhengig av hva du foretrekker av pels så er de jo lettstelte (dvs, trenger overhodet ikke pelsstell, mine har ikke badet på flere år), men de røyter korte hår overalt. De kan også ha en del jaktinstinkt, og det er ikke en selvfølge å ha de løse i naturen, men de holder seg gjerne i nærheten av flokken så lenge de ikke blir trigget av jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om størrelse viker litt, så synes jeg maltesere er enkle. Har en i familien på 13 år nå, nedklipt hele livet så man slipper å kåle med pels. Er med på alt, har alltid vært lærevillig, men krever ikke hjernetrim, men tar det samtidig gladelig imot. Verdens enkleste å gå tur med, har vært med Norge rundt, bodd i utlandet, flydd rundt, skulle jeg hadde en attåthund så hadde jeg kikket på malteser. Han er vel stor for rasen med sine 6 kg, men han er likevel "nok hund" å ta i ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...