Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til en "enkel" hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer etter hvert å kjøpe enda en hund. Og drømmen er da en enkel hund. En hund som hvis naboens 10 år gamle datter spør om å få passe, så kan man uten tvil si ja. Eller hvis hennes gamle bestemor med gåstol vil passe hunden, så går det også bra.

En enkel hund som er trolig en (mentalt) trygg og frisk hund. Og jeg vil synes det er enklere med en hund som ikke er stor, og som ikke har masse pels.

Hvilken rase snakker vi om da?

Mine tidligere hunder har ikke vært enkle. De har vært fantastisk flotte hunder på mange måter. Men enkle har de absolutt ikke vært. Det har ligger mye arbeid og tålmodighet for å få dem slik de ble.

Finnes det raser som er enkle? Som uten videre godtar at ting skjer rundt seg uten å gjøre et nummer av det. Som ikke lar seg stresse over å møte hunder, folk, katter, motorsykler, flokker med barn osv. på sin tur. Som er enkle å miljøtrene fordi de ikke syns alt er skummelt.

Som har en pent normal kroppsbygning, passelig stor (ca 10-15 kg?), kjent for å ha god helse, og derfor kan brukes «til alt». Som å være en god familiehund, som kan gå turer også i godt ulendt terreng. Som kan trenes, både i hverdagslydighet og i diverse hundesporter. Ikke ha høyt aktivitesnivå, men likevel være våken og kvikk.

Noen tips til hvilke hunderaser jeg bør sjekke ut? Jeg vet at som hundeeiere former man hunden sin, men tenk å kunne få begynne med i utgangspunktet en enkel valp, og bare fortsette der ❤️

 

Dette syns ikke jeg er enkelt: Store hunder, treige hunder, sære hunder, pelsstell, stress, vokt, overaktive hunder, hunder som ikke er førerorientert, engstelige/redde hunder.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Springer spaniel. Så enkle at de er kjedelige. Pelsstell, men ikke så mye som de andre spanielene. Eller langhårscollie.

Jeg tenker Springer oppfyller mange "krav" hos meg. Rasen blir mer og mer populær her jeg bor, og jeg kan godt forstå hvorfor. Folk her i hundeklubben går til og med fra BC til springer ?

(Bare synd med de tunge ørene, og pelsstellet. Men enkel er de ❤️)

Langhårscollie er for stor, og alt for mye pels for min smak

Skrevet (endret)
36 minutter siden, simira skrev:

Hvis du takler litt lyd og energi kan sheltie, japansk spisshund, schipperke (MYE lyd) være aktuelle for eksempel?

Takker for tips ?

Jeg er nok mer "allergisk" mot hunder med masse pels (som. f.eks sheltie), enn lyd. Lyd kan begrenses, pelsen bare vokser ?

Men mener du alt sheltie er enkle hunder? Jeg tenkte at siden det er mye lyd i de, så kommer lyden med stress. Og stress liker vi ikke

Endret av Rufs
Skrevet

Det er forskjell på stress og energi, men mye energi kan fort slå ut i stress om de ikke får brukt den. Flere av de roligste og greieste hundene jeg vet om er sheltier, men ja, de kan være gneldrete stressbomber om man har de til pynt.

Kortklippet bichon kan kanskje være et alternativ? Også utrolig enkle og greie hunder hvis de blir behandlet som det.

Skrevet

Islandsk fårehund. Jo kan være litt lyd på de, men kjenner flere som har rasen og med skikkelig oppdragelse så er det ikke noe problem. 

Kommer i korthåret og langhåret variant. Størrelsen kan variere noe voldsomt, vet ikke hva som er innenfor, men niesen min har ei bittelite korthåret tispe. Hun er med på alt, lange turer, fjellturer, besøk til alle og ingen og virker som en super kjekk hund. Men niesen min er svært aktiv så kanskje derfor hunden er så tilfreds.. 

Kanskje ikke så lett å få tak i her? 

På Island er den kun brukt som selskapshund, selv om den opprinnelig var en gjeter? Vokst opp på Island og mye på gårder rundt om kring og har aldri sett en Islandsk fårehund gjøre noe som heter gjeting, der er det BC som dominerer.  De har mer vært en gårdshund som bare er der.. 

 

Skrevet

Jeg har tenkt litt på Dansk-Svensk gårdshund og på whippet. 
Er noen av de rasene «enkle»? 
Jeg har ingen erfaring med disse to rasene.

 I utgangspunktet tenker jeg også at det er tryggere å satse på en tallrik rase. 

Skrevet

Det er forskjell på "enkel" og "ukomplisert". Ukompliserte hunder for meg er whippet (mynder generelt), basenji, huskyer mm. De er enkle og greie hunder som sjelden lager bråk, vil være med eier, og ikke all verdens opptatte av verden rundt. MEN, felles for dem er at de har en del jaktinstinkt og dermed sjelden eller aldri kan gå løse, og er heller ikke de enkleste å motivere til mer kompliserte ting som strukturert lydighetstrening og lignende. Grov generalisering her altså, og det finnes ærlige unntak. De går i kategorien sære og ikke nødvendigvis førerorienterte, som var kommentert uønsket i startinnlegget.

Mer førerorienterte hunder er enklere fordi de er lettere å lære ting, men det er også en tosidig greie. De lærer like godt unoter som lydighet. :P

Dansk/svensk gårdshund kan være et godt valg. De har også ganske mye energi, og varsler gjerne når de mener du bør vite at noen går forbi, men er lettlærte og generelt greie og sosiale hunder. Litt avhengig av hva du foretrekker av pels så er de jo lettstelte (dvs, trenger overhodet ikke pelsstell, mine har ikke badet på flere år), men de røyter korte hår overalt. De kan også ha en del jaktinstinkt, og det er ikke en selvfølge å ha de løse i naturen, men de holder seg gjerne i nærheten av flokken så lenge de ikke blir trigget av jakt.

  • Like 1
Skrevet

Om størrelse viker litt, så synes jeg maltesere er enkle. Har en i familien på 13 år nå, nedklipt hele livet så man slipper å kåle med pels. Er med på alt, har alltid vært lærevillig, men krever ikke hjernetrim, men tar det samtidig gladelig imot. Verdens enkleste å gå tur med, har vært med Norge rundt, bodd i utlandet, flydd rundt, skulle jeg hadde en attåthund så hadde jeg kikket på malteser. Han er vel stor for rasen med sine 6 kg, men han er likevel "nok hund" å ta i ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...