Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til en "enkel" hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer etter hvert å kjøpe enda en hund. Og drømmen er da en enkel hund. En hund som hvis naboens 10 år gamle datter spør om å få passe, så kan man uten tvil si ja. Eller hvis hennes gamle bestemor med gåstol vil passe hunden, så går det også bra.

En enkel hund som er trolig en (mentalt) trygg og frisk hund. Og jeg vil synes det er enklere med en hund som ikke er stor, og som ikke har masse pels.

Hvilken rase snakker vi om da?

Mine tidligere hunder har ikke vært enkle. De har vært fantastisk flotte hunder på mange måter. Men enkle har de absolutt ikke vært. Det har ligger mye arbeid og tålmodighet for å få dem slik de ble.

Finnes det raser som er enkle? Som uten videre godtar at ting skjer rundt seg uten å gjøre et nummer av det. Som ikke lar seg stresse over å møte hunder, folk, katter, motorsykler, flokker med barn osv. på sin tur. Som er enkle å miljøtrene fordi de ikke syns alt er skummelt.

Som har en pent normal kroppsbygning, passelig stor (ca 10-15 kg?), kjent for å ha god helse, og derfor kan brukes «til alt». Som å være en god familiehund, som kan gå turer også i godt ulendt terreng. Som kan trenes, både i hverdagslydighet og i diverse hundesporter. Ikke ha høyt aktivitesnivå, men likevel være våken og kvikk.

Noen tips til hvilke hunderaser jeg bør sjekke ut? Jeg vet at som hundeeiere former man hunden sin, men tenk å kunne få begynne med i utgangspunktet en enkel valp, og bare fortsette der ❤️

 

Dette syns ikke jeg er enkelt: Store hunder, treige hunder, sære hunder, pelsstell, stress, vokt, overaktive hunder, hunder som ikke er førerorientert, engstelige/redde hunder.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Springer spaniel. Så enkle at de er kjedelige. Pelsstell, men ikke så mye som de andre spanielene. Eller langhårscollie.

Jeg tenker Springer oppfyller mange "krav" hos meg. Rasen blir mer og mer populær her jeg bor, og jeg kan godt forstå hvorfor. Folk her i hundeklubben går til og med fra BC til springer ?

(Bare synd med de tunge ørene, og pelsstellet. Men enkel er de ❤️)

Langhårscollie er for stor, og alt for mye pels for min smak

Skrevet (endret)
36 minutter siden, simira skrev:

Hvis du takler litt lyd og energi kan sheltie, japansk spisshund, schipperke (MYE lyd) være aktuelle for eksempel?

Takker for tips ?

Jeg er nok mer "allergisk" mot hunder med masse pels (som. f.eks sheltie), enn lyd. Lyd kan begrenses, pelsen bare vokser ?

Men mener du alt sheltie er enkle hunder? Jeg tenkte at siden det er mye lyd i de, så kommer lyden med stress. Og stress liker vi ikke

Endret av Rufs
Skrevet

Det er forskjell på stress og energi, men mye energi kan fort slå ut i stress om de ikke får brukt den. Flere av de roligste og greieste hundene jeg vet om er sheltier, men ja, de kan være gneldrete stressbomber om man har de til pynt.

Kortklippet bichon kan kanskje være et alternativ? Også utrolig enkle og greie hunder hvis de blir behandlet som det.

Skrevet

Islandsk fårehund. Jo kan være litt lyd på de, men kjenner flere som har rasen og med skikkelig oppdragelse så er det ikke noe problem. 

Kommer i korthåret og langhåret variant. Størrelsen kan variere noe voldsomt, vet ikke hva som er innenfor, men niesen min har ei bittelite korthåret tispe. Hun er med på alt, lange turer, fjellturer, besøk til alle og ingen og virker som en super kjekk hund. Men niesen min er svært aktiv så kanskje derfor hunden er så tilfreds.. 

Kanskje ikke så lett å få tak i her? 

På Island er den kun brukt som selskapshund, selv om den opprinnelig var en gjeter? Vokst opp på Island og mye på gårder rundt om kring og har aldri sett en Islandsk fårehund gjøre noe som heter gjeting, der er det BC som dominerer.  De har mer vært en gårdshund som bare er der.. 

 

Skrevet

Jeg har tenkt litt på Dansk-Svensk gårdshund og på whippet. 
Er noen av de rasene «enkle»? 
Jeg har ingen erfaring med disse to rasene.

 I utgangspunktet tenker jeg også at det er tryggere å satse på en tallrik rase. 

Skrevet

Det er forskjell på "enkel" og "ukomplisert". Ukompliserte hunder for meg er whippet (mynder generelt), basenji, huskyer mm. De er enkle og greie hunder som sjelden lager bråk, vil være med eier, og ikke all verdens opptatte av verden rundt. MEN, felles for dem er at de har en del jaktinstinkt og dermed sjelden eller aldri kan gå løse, og er heller ikke de enkleste å motivere til mer kompliserte ting som strukturert lydighetstrening og lignende. Grov generalisering her altså, og det finnes ærlige unntak. De går i kategorien sære og ikke nødvendigvis førerorienterte, som var kommentert uønsket i startinnlegget.

Mer førerorienterte hunder er enklere fordi de er lettere å lære ting, men det er også en tosidig greie. De lærer like godt unoter som lydighet. :P

Dansk/svensk gårdshund kan være et godt valg. De har også ganske mye energi, og varsler gjerne når de mener du bør vite at noen går forbi, men er lettlærte og generelt greie og sosiale hunder. Litt avhengig av hva du foretrekker av pels så er de jo lettstelte (dvs, trenger overhodet ikke pelsstell, mine har ikke badet på flere år), men de røyter korte hår overalt. De kan også ha en del jaktinstinkt, og det er ikke en selvfølge å ha de løse i naturen, men de holder seg gjerne i nærheten av flokken så lenge de ikke blir trigget av jakt.

  • Like 1
Skrevet

Om størrelse viker litt, så synes jeg maltesere er enkle. Har en i familien på 13 år nå, nedklipt hele livet så man slipper å kåle med pels. Er med på alt, har alltid vært lærevillig, men krever ikke hjernetrim, men tar det samtidig gladelig imot. Verdens enkleste å gå tur med, har vært med Norge rundt, bodd i utlandet, flydd rundt, skulle jeg hadde en attåthund så hadde jeg kikket på malteser. Han er vel stor for rasen med sine 6 kg, men han er likevel "nok hund" å ta i ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...