Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier King Charles Spaniel


Aya

Recommended Posts

Som flere her inne har fått med seg, så er jeg på letingen etter hunderase nr to. Hittil har jeg vurdert papillon, og har vært i kontakt med flere oppdrettere, men vil veldig gjerne ha litt info om cavalieren.. Hvordan er de lynnemessig, aktive hunder eller mer bedagelige (er klar over at dette har mye med eier å gjøre)? Har en Border Collie fra før, og jeg vil ha en hund som liker å være ute, være med på lange turer (når den er gammel nok, selvsagt), og som jeg kan bruke i ag, lydighet, spor o.l på hobbybasis. Men den trenger ikke nødvendigvis være en hund som krever like mye som en BC :thumbs: Jeg vet det er viktig at foreldre er øyelyste, og sjekket for hjerte og kne uten anmerkninger, noe annet man bør være obs på? Dessuten viljeg kjempegjerne ha anbefalinger på oppdrettere, gjerne på PM. Hvordan er cavalieren ift andre hunder? Liker de å være eneste hunden i familien, eller trives de sammen med flere hunder? (Fullt klar over at dette også handler mye om individ)..

Veldig takknemlig for all informasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren er jo en veldig allsidig hund. Det kan være med på alt! :thumbs:

Godt lynne, VELDIG glad i mennesker og kontakt.

Om hunden er vant til det så kan den godt være med på det samme like lenge som Boarder Collien din. Null problem!

Cavalieren liker godt å være sammen med andre hunder. De er utrolig glade i selskap, enten det gjelder hunder eller mennesker.

På hjemmesiden min står endel fakta og info om Cavalieren generelt også da. Du kan jo ta en titt der. :lol:

Ellers så kan du bare spørre om det er noe spesielt du lurer på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo si hva jeg tror er fordelen med Cavalier fremfor Papillon.

-De er litt større, og tåler kanskje litt mer i form av lek med store hunder o.l. Men igjen, så finnes det jo ganske store papilloner også.

-De er ikke like "skarpe" i gemyttet, de er mer sånn som elsker alle (stort sett). Tror de godtar mye mer.

-Kanskje ikke like gneldrete? (Ikke at papillon trenger å være det heller)

-Roligere (kommer igjen an på hunden selvfølgelig, men generelt)

Vet ikke helt jeg. De sier jo at Cavalier er mini-golden og Papillon er mini-bc, og jeg tror det ligger noe i det. Begge er jo gode arbeidshunder, så begge burde funke godt til ditt bruk :) Her er det vel ganske mye smak og behag tror jeg. Den viktigste forskjellen ligger nok i gemytt, men det kommer jo igjen an på linjer, oppdretter, miljø o.l.

Jeg synes i alle fall Cavalieren virker som en flottings hund, saken er bare at den ikke apellerer til meg rent utseendemessig. Merkelig egentlig, siden det virker som en hund som "alle" liker, men sånn er det. (Ikke ta dere nær av det) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens!

Christina: det er igrunn dette jeg også har kommet frem til.. Og siden Puma er en hund som kanskje lettere har en tendens til å stresse seg opp en de fleste andre hunder, så har jeg tenkt at det igrunn kanskje kan være nok med en full size bc, og ikke en mini bc i tillegg;) Ingenting er avgjort enda, men greit å undersøke ting føler jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens!

Christina: det er igrunn dette jeg også har kommet frem til.. Og siden Puma er en hund som kanskje lettere har en tendens til å stresse seg opp en de fleste andre hunder, så har jeg tenkt at det igrunn kanskje kan være nok med en full size bc, og ikke en mini bc i tillegg;) Ingenting er avgjort enda, men greit å undersøke ting føler jeg..

Ja, skjønner ;) Hihi.. Ikke minst omvendt også. Altså hvis du kjøper en valp av en rase som har en tendens til å være hyper, så blir den kanskje ikke akkurat mindre hyper av å bo sammen med en gæern bc ;) Neida, men seriøst.. Kan godt være at en cavalier er flinkere til å roe ned enn en papillon i alle fall. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Joda, de er kjempe søte, men for mange småbarnsforeldre er cavalierer en møter på gata tydeligvis som kosebamser å regne...Grrr, som det irriterer meg.. :)

Cavalier er hunden som elsker å være med på alt, men den ødelegger ikke huset fordi om det blir en kort tur heller..

Min Henrik er rimelig småvimsete, lett å distrahere, har hørt at det er litt typisk cavalier..hva vet jeg..Har bare hatt den ene vofsen, jeg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, de er kjempe søte, men for mange småbarnsforeldre er cavalierer en møter på gata tydeligvis som kosebamser å regne...Grrr, som det irriterer meg.. :)

Har du dårlige erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, har møtt noen som tydeligvis ikke ser en cavalier for det han er, en hund som en ikke bare kan løpe bort til.

Dette bedret seg mye når jeg ble veldig obs på det og begynte å vise med kroppsspråk og stemme at vi ikke synes det var så stas å bli "overfalt" av barn.

Jeg snur meg vekk fra barnet, stiller meg mellom , og viser med all tydelighet at vi ikke vil ha kontakt.

Forteller at han er "sjenert", og går videre om nødvendig.Takker pent for interessen om de spør, men beklager og sier at hilsing ikke er noe vi ønsker.

Henrik er en sånn hund som vil bli kjent med folk i sitt tempo, han er ikke klar for den store kosen med en gang.

Det må jeg ta hensyn til.

Det verste er foreldre som dytter ungen bort, og nærmest oppmuntrer til kontakt.

Hadde jeg hatt en stor omstritt rase kan jeg ikke tro de ville gjort det samme, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...