Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier King Charles Spaniel


Aya

Recommended Posts

Som flere her inne har fått med seg, så er jeg på letingen etter hunderase nr to. Hittil har jeg vurdert papillon, og har vært i kontakt med flere oppdrettere, men vil veldig gjerne ha litt info om cavalieren.. Hvordan er de lynnemessig, aktive hunder eller mer bedagelige (er klar over at dette har mye med eier å gjøre)? Har en Border Collie fra før, og jeg vil ha en hund som liker å være ute, være med på lange turer (når den er gammel nok, selvsagt), og som jeg kan bruke i ag, lydighet, spor o.l på hobbybasis. Men den trenger ikke nødvendigvis være en hund som krever like mye som en BC :thumbs: Jeg vet det er viktig at foreldre er øyelyste, og sjekket for hjerte og kne uten anmerkninger, noe annet man bør være obs på? Dessuten viljeg kjempegjerne ha anbefalinger på oppdrettere, gjerne på PM. Hvordan er cavalieren ift andre hunder? Liker de å være eneste hunden i familien, eller trives de sammen med flere hunder? (Fullt klar over at dette også handler mye om individ)..

Veldig takknemlig for all informasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren er jo en veldig allsidig hund. Det kan være med på alt! :thumbs:

Godt lynne, VELDIG glad i mennesker og kontakt.

Om hunden er vant til det så kan den godt være med på det samme like lenge som Boarder Collien din. Null problem!

Cavalieren liker godt å være sammen med andre hunder. De er utrolig glade i selskap, enten det gjelder hunder eller mennesker.

På hjemmesiden min står endel fakta og info om Cavalieren generelt også da. Du kan jo ta en titt der. :lol:

Ellers så kan du bare spørre om det er noe spesielt du lurer på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo si hva jeg tror er fordelen med Cavalier fremfor Papillon.

-De er litt større, og tåler kanskje litt mer i form av lek med store hunder o.l. Men igjen, så finnes det jo ganske store papilloner også.

-De er ikke like "skarpe" i gemyttet, de er mer sånn som elsker alle (stort sett). Tror de godtar mye mer.

-Kanskje ikke like gneldrete? (Ikke at papillon trenger å være det heller)

-Roligere (kommer igjen an på hunden selvfølgelig, men generelt)

Vet ikke helt jeg. De sier jo at Cavalier er mini-golden og Papillon er mini-bc, og jeg tror det ligger noe i det. Begge er jo gode arbeidshunder, så begge burde funke godt til ditt bruk :) Her er det vel ganske mye smak og behag tror jeg. Den viktigste forskjellen ligger nok i gemytt, men det kommer jo igjen an på linjer, oppdretter, miljø o.l.

Jeg synes i alle fall Cavalieren virker som en flottings hund, saken er bare at den ikke apellerer til meg rent utseendemessig. Merkelig egentlig, siden det virker som en hund som "alle" liker, men sånn er det. (Ikke ta dere nær av det) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens!

Christina: det er igrunn dette jeg også har kommet frem til.. Og siden Puma er en hund som kanskje lettere har en tendens til å stresse seg opp en de fleste andre hunder, så har jeg tenkt at det igrunn kanskje kan være nok med en full size bc, og ikke en mini bc i tillegg;) Ingenting er avgjort enda, men greit å undersøke ting føler jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens!

Christina: det er igrunn dette jeg også har kommet frem til.. Og siden Puma er en hund som kanskje lettere har en tendens til å stresse seg opp en de fleste andre hunder, så har jeg tenkt at det igrunn kanskje kan være nok med en full size bc, og ikke en mini bc i tillegg;) Ingenting er avgjort enda, men greit å undersøke ting føler jeg..

Ja, skjønner ;) Hihi.. Ikke minst omvendt også. Altså hvis du kjøper en valp av en rase som har en tendens til å være hyper, så blir den kanskje ikke akkurat mindre hyper av å bo sammen med en gæern bc ;) Neida, men seriøst.. Kan godt være at en cavalier er flinkere til å roe ned enn en papillon i alle fall. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Joda, de er kjempe søte, men for mange småbarnsforeldre er cavalierer en møter på gata tydeligvis som kosebamser å regne...Grrr, som det irriterer meg.. :)

Cavalier er hunden som elsker å være med på alt, men den ødelegger ikke huset fordi om det blir en kort tur heller..

Min Henrik er rimelig småvimsete, lett å distrahere, har hørt at det er litt typisk cavalier..hva vet jeg..Har bare hatt den ene vofsen, jeg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, de er kjempe søte, men for mange småbarnsforeldre er cavalierer en møter på gata tydeligvis som kosebamser å regne...Grrr, som det irriterer meg.. :)

Har du dårlige erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, har møtt noen som tydeligvis ikke ser en cavalier for det han er, en hund som en ikke bare kan løpe bort til.

Dette bedret seg mye når jeg ble veldig obs på det og begynte å vise med kroppsspråk og stemme at vi ikke synes det var så stas å bli "overfalt" av barn.

Jeg snur meg vekk fra barnet, stiller meg mellom , og viser med all tydelighet at vi ikke vil ha kontakt.

Forteller at han er "sjenert", og går videre om nødvendig.Takker pent for interessen om de spør, men beklager og sier at hilsing ikke er noe vi ønsker.

Henrik er en sånn hund som vil bli kjent med folk i sitt tempo, han er ikke klar for den store kosen med en gang.

Det må jeg ta hensyn til.

Det verste er foreldre som dytter ungen bort, og nærmest oppmuntrer til kontakt.

Hadde jeg hatt en stor omstritt rase kan jeg ikke tro de ville gjort det samme, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...