Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene passering av andre hunder?


Lilo21
 Share

Recommended Posts

Vi har et ett år gammel hannhund (liten terrier-rase), som sliter med passering av andre hunder, dvs. vi sliter med å trene han opp til å gjøre dette på en god måte.

Når han får øye på en annen hund går han rett inn i en hyperaktiv «bobletilstand» og vi klarer ikke å oppnå kontakt med han. Godbiter o.l. er helt uinteressant. Han trekker som en gal, bjeffer ofte og av og til knurrer han. Han er imidlertid ikke aggressiv, og hvis han får hilse på den passerende hunden er alt fryd og gammen. 
Vi forsøker å oppnå kontakt på ulike måter, avledning, godbiter, stoppe opp og sette oss ned med han etc., men han er totalt i sin egen boble hvis han får øye på en annen hund. I tilfeller der han er ekstra gira kan han også knurre mot oss - sjeldent meg, men av og til mot barna mine - hvis vi griper fysisk inn for å oppnå kontakt med han.

Jeg et bekymret for at dette skal utvikle seg til problematferd som følger han inn i voksenlivet og vurderer å få en trener til å hjelpe oss. (Har gått valpekurs, men dette er en atferd som har kommet etter han ble kjønnsmoden.)

Takknemlig om det er noen erfarne hundeeiere der ute som kan gi noen råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Her er noen tråder på forumet her, det er ganske mange flere, som kan inneholde tips.

Hver gang dere lar ham hilse på en annen hund så belønner dere adferden at han girer seg opp. Selv om det ikke er hver gang så er den belønningen så sterk, at dere bør kutte det helt ut i lang tid  (jeg snakker måneder her, kanskje et år eller mer) for å få bukt med dette. Avtalte lekemøter med andre hunder kan være greit, men prøv da å gå et stykke sammen på tur uten å hilse først, lenge nok til at han får roet seg ned, og så slipp hundene sammen etterhvert.

Du sier dere har prøvd "alt", men har dere prøvd å øke avstanden, snu og gå andre veien, gå i en stor bue rundt?

Jobb mye med kontakt og samarbeid utenom på tur, hjemme, i hagen, og finn ut hva som er best belønning for ham av lek og godbiter, og bruk det i passeringssituasjoner. Hold god nok avstand til at han etterhvert greier å få kontakt med dere, om dere så må øke avstanden.

Dette og mye annet finner du tips og lenker til i trådene over her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...