Jump to content
Hundesonen.no

Ulvetimen/ro på kvelden


Recommended Posts

Vi har en valp på snart 10 uker, og vi sliter med å finne roen på kvelden. Det blir alltid to turer ut, og vi prøver å la han "rase fra seg" før vi går inn. Allikevel er han full av futt når vi kommer inn igjen, og biter mye. Det tar lang tid før vi finner roen for natta.

Vi har senga hans i en inngjerding, og jeg ligger på madrass ved siden av.

Har noen gode tips?

Link to post
Share on other sites

Mine innsamlede data peker ganske tydelig i retning av at valper ofte gjør som de selv vil, og ikke helt sånn som eieren hadde tenkt de skulle gjøre.
 

Å få raptus før leggetid har vært en gjenganger på alle mine. Klassisk tegn på trøtt valp. Jeg har egentlig ingen tips utover å gi en kald skulder når den oppfører seg helt uakseptabelt og å gi den riktig oppmerksomhet når den gjør som du vil. Gjør det mer attraktivt for den å gjøre som du vil enn å følge sine egne impulser.
 

Jeg pleier altså ikke å legge meg borti, men lar bare valpen ha raptus til den finner roen, for den roen pleier komme ganske momentant etterpå. Legger jeg meg borti for å begrense raptusaktiviteten vil jeg bare gå inn i rollen som kjiping, og det er ikke nødvendig i situasjonen (synes jeg) fordi sengetidsraptus er noe de vokser av seg, helt av seg selv, og uten å ha blandet meg i moroa som en kjip fangevokter, så beholder jeg trofeet som verdens kuleste, og mine: «Nei!» beholder sin alvorstyngde til de situasjonene hvor de virkelig trengs.

 

Edit: Jeg tok det som en selvfølge at du har prøvd triks som å be ham gjøre noe annet, som <hvasomhelst> han har lært som roer ham ned. Hvor langt har dere kommet med ligge-på-plassen-sin-treningen, og hvordan gjør dere det? 
 

Men igjen: fra mine egne erfaringer så hadde jeg bare ignorert, fordi jeg ikke har forventninger til at en 10 uker liten valp skal ha en sånn grad av selvkontroll at den klarer undertrykke kveldsraptusimpulsene. Den gjør det ikke med vilje, den er bare hardwired sånn, og det går over. 

Edited by Maskot
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
På 5/1/2021 at 6:28 PM, Maskot skrev:

Mine innsamlede data peker ganske tydelig i retning av at valper ofte gjør som de selv vil, og ikke helt sånn som eieren hadde tenkt de skulle gjøre.
 

Å få raptus før leggetid har vært en gjenganger på alle mine. Klassisk tegn på trøtt valp. Jeg har egentlig ingen tips utover å gi en kald skulder når den oppfører seg helt uakseptabelt og å gi den riktig oppmerksomhet når den gjør som du vil. Gjør det mer attraktivt for den å gjøre som du vil enn å følge sine egne impulser.
 

Jeg pleier altså ikke å legge meg borti, men lar bare valpen ha raptus til den finner roen, for den roen pleier komme ganske momentant etterpå. Legger jeg meg borti for å begrense raptusaktiviteten vil jeg bare gå inn i rollen som kjiping, og det er ikke nødvendig i situasjonen (synes jeg) fordi sengetidsraptus er noe de vokser av seg, helt av seg selv, og uten å ha blandet meg i moroa som en kjip fangevokter, så beholder jeg trofeet som verdens kuleste, og mine: «Nei!» beholder sin alvorstyngde til de situasjonene hvor de virkelig trengs.

 

Edit: Jeg tok det som en selvfølge at du har prøvd triks som å be ham gjøre noe annet, som <hvasomhelst> han har lært som roer ham ned. Hvor langt har dere kommet med ligge-på-plassen-sin-treningen, og hvordan gjør dere det? 
 

Men igjen: fra mine egne erfaringer så hadde jeg bare ignorert, fordi jeg ikke har forventninger til at en 10 uker liten valp skal ha en sånn grad av selvkontroll at den klarer undertrykke kveldsraptusimpulsene. Den gjør det ikke med vilje, den er bare hardwired sånn, og det går over. 

Takk for svar. Vi vet jo at dette heldigvis går over, og lar han holde på. Vi er store tilhengere av å forsterke positiv atferd, og gjør det konsekvent (selv om det er vanskelig akkurat når raptusene pågår).

Vi har såvidt begynt med ro-trening, og går ut fra at det vil hjelpe noe. 

Ellers får vi holde ut til det er over. Alt annet med valpetiden er jo bare herlig, og vi vil helst ikke at det skal gå så fort som det dessverre gjør. 🙂

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er ikke så stødig i finsk at jeg klarer å holde meg helt oppdatert, men slik jeg forstår det var det engelsk cocker man ønsket å krysse med i Finland. Problemet var bare at når man satte i gang systematisk helsetesting viste det seg at en såpass stor andel cockere også har de sykdommene man ønsker å avle bort hos cavalier, at det ville være meningsløst med en slik krysning. Jeg tenker at det uansett vil være positivt å utvide genpoolen, men samtidig synes jeg ikke cocker er et godt valg ettersom de har en helt annen mentalitet enn cavalier. I Nederland testet man vel alle mulige slags miniatyrraser, som egentlig ikke har noe som helst annet til felles med cavalier enn størrelsen, og også der var det for stor forekomst av sykdom til at man anså det som hensiktsmessig å sette igang med krysning. Status per i dag på disse prosjektene vet jeg dessverre ikke noe om, men jeg håper ikke de gir seg så lett. Spesielt Finland er jo veldig frempå når det gjelder ulike krysningsprosjekt, så der tipper jeg arbeidet fortsetter.
    • Hvilke raser ser de på i England, Nederland og Finland? Det er vel delte meninger om hvilken retning cavalieren skal tas i ved innkryssing. Er de rene selskapshunder, er de friluftshunder, er de jakthunder? Har sett raseentusiaster som jakter med dem i England. For meg er de rene selskapshunder med den pelskvaliteten og størrelsen, samtidig som de er aktive og glade i gjøre noe. Har tenkt mye på mulige innkrysninger og ikke kommet frem til én rase jeg synes passer godt nok. Cavalieren er veldig spesiell, og ingen raser likner nok. Det vil bli en helt annen type hund. ..hvilket er nødvendig mtp kraniet. Trasig når utavl av en ellers fin rase må gjøres av nød og ikke av interesse. 
    • Jeg vil bare nevne at jeg kunne ikke forlate min nåværende hund før hun ble 4-5mnd gammel. Hun var så utrygg at hun stod og hyyylte om jeg bare gikk ut med bosset. Jeg lot henne få lov til å trenge meg, og tok det i hennes tempo. Når hun ble rundt 6mnd kunne hun være alene mens jeg var på jobb, så det gikk fort når det løsnet. Men veien dit var kronglete og jeg var helt sikker på at hun kom til å få seperasjonsangst. Jeg tror du bare må puste med magen og ta det i valpens tempo, selv om det er frustrerende. 
    • 👍 Det er vel 40-50 hunderaser som er i gruppen gjeterhund. Men ærlig talt så blir vel de aller aller fleste gjeterhunder aldri brukt til gjeting. Og det går vel greit? Hvor mange schæfere, groenendael, maller osv blir brukt til gjeting? Hvis f.eks alle gjeterhunder måtte brukes til gjeting, så hadde det vært langt færre hunder her i verden. Jeg syns det er helt flott at raser kan tilpasses behovet vi nå har til hunder. For folk flest trenger ikke gjeterhunder, vakthunder, jakthunder osv, det er vel derfor «cobberdog» er såpass populære? De er liksom bare hunder som skal fungere godt som familiehunder. Det er det folk flest vil ha. Og det er vel det de fleste hunder blir brukt som? De fleste gjeterhunder jeg kjenner blir aldri brukt til gjeting (det gjelder også Border Collie) Noen velger å gå kurs for å lære hunden sin å gjete, men de kommer aldri til å bli aktivt brukt som gjeterhund, for eierne har ikke sau. Og jeg kjenner flere sauebønder som ikke har gjeterhund, selv om de har sau. Fordi de ikke trenger gjeterhund på den måten de nå har sau. De forskjellige hunderaser er blitt utviklet etter menneskenes behov. Og etter hvilke utseende vi liker/vil at de skal ha. Og nå er vårt ønske vi kanskje bare enda et familiemedlem som ikke trenger noen voldsomme bruksegenskaper, eller et ekstremt utseende. 
    • Jag har grind til stuen, så att han kan bli instängd i stuen. Men det verkar som att det oxå blir överväldigande stort för honom, han klarar inte att komma till ro. Vet ikke hvis jeg egentligen trenger bur, men han liker å sove under sengen, så han kanskje vill ha den "tryggheten" från ett eget krypin. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...