Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp på snart 10 uker, og vi sliter med å finne roen på kvelden. Det blir alltid to turer ut, og vi prøver å la han "rase fra seg" før vi går inn. Allikevel er han full av futt når vi kommer inn igjen, og biter mye. Det tar lang tid før vi finner roen for natta.

Vi har senga hans i en inngjerding, og jeg ligger på madrass ved siden av.

Har noen gode tips?

Skrevet (endret)

Mine innsamlede data peker ganske tydelig i retning av at valper ofte gjør som de selv vil, og ikke helt sånn som eieren hadde tenkt de skulle gjøre.
 

Å få raptus før leggetid har vært en gjenganger på alle mine. Klassisk tegn på trøtt valp. Jeg har egentlig ingen tips utover å gi en kald skulder når den oppfører seg helt uakseptabelt og å gi den riktig oppmerksomhet når den gjør som du vil. Gjør det mer attraktivt for den å gjøre som du vil enn å følge sine egne impulser.
 

Jeg pleier altså ikke å legge meg borti, men lar bare valpen ha raptus til den finner roen, for den roen pleier komme ganske momentant etterpå. Legger jeg meg borti for å begrense raptusaktiviteten vil jeg bare gå inn i rollen som kjiping, og det er ikke nødvendig i situasjonen (synes jeg) fordi sengetidsraptus er noe de vokser av seg, helt av seg selv, og uten å ha blandet meg i moroa som en kjip fangevokter, så beholder jeg trofeet som verdens kuleste, og mine: «Nei!» beholder sin alvorstyngde til de situasjonene hvor de virkelig trengs.

 

Edit: Jeg tok det som en selvfølge at du har prøvd triks som å be ham gjøre noe annet, som <hvasomhelst> han har lært som roer ham ned. Hvor langt har dere kommet med ligge-på-plassen-sin-treningen, og hvordan gjør dere det? 
 

Men igjen: fra mine egne erfaringer så hadde jeg bare ignorert, fordi jeg ikke har forventninger til at en 10 uker liten valp skal ha en sånn grad av selvkontroll at den klarer undertrykke kveldsraptusimpulsene. Den gjør det ikke med vilje, den er bare hardwired sånn, og det går over. 

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet
På 5/1/2021 at 6:28 PM, Maskot skrev:

Mine innsamlede data peker ganske tydelig i retning av at valper ofte gjør som de selv vil, og ikke helt sånn som eieren hadde tenkt de skulle gjøre.
 

Å få raptus før leggetid har vært en gjenganger på alle mine. Klassisk tegn på trøtt valp. Jeg har egentlig ingen tips utover å gi en kald skulder når den oppfører seg helt uakseptabelt og å gi den riktig oppmerksomhet når den gjør som du vil. Gjør det mer attraktivt for den å gjøre som du vil enn å følge sine egne impulser.
 

Jeg pleier altså ikke å legge meg borti, men lar bare valpen ha raptus til den finner roen, for den roen pleier komme ganske momentant etterpå. Legger jeg meg borti for å begrense raptusaktiviteten vil jeg bare gå inn i rollen som kjiping, og det er ikke nødvendig i situasjonen (synes jeg) fordi sengetidsraptus er noe de vokser av seg, helt av seg selv, og uten å ha blandet meg i moroa som en kjip fangevokter, så beholder jeg trofeet som verdens kuleste, og mine: «Nei!» beholder sin alvorstyngde til de situasjonene hvor de virkelig trengs.

 

Edit: Jeg tok det som en selvfølge at du har prøvd triks som å be ham gjøre noe annet, som <hvasomhelst> han har lært som roer ham ned. Hvor langt har dere kommet med ligge-på-plassen-sin-treningen, og hvordan gjør dere det? 
 

Men igjen: fra mine egne erfaringer så hadde jeg bare ignorert, fordi jeg ikke har forventninger til at en 10 uker liten valp skal ha en sånn grad av selvkontroll at den klarer undertrykke kveldsraptusimpulsene. Den gjør det ikke med vilje, den er bare hardwired sånn, og det går over. 

Takk for svar. Vi vet jo at dette heldigvis går over, og lar han holde på. Vi er store tilhengere av å forsterke positiv atferd, og gjør det konsekvent (selv om det er vanskelig akkurat når raptusene pågår).

Vi har såvidt begynt med ro-trening, og går ut fra at det vil hjelpe noe. 

Ellers får vi holde ut til det er over. Alt annet med valpetiden er jo bare herlig, og vi vil helst ikke at det skal gå så fort som det dessverre gjør. ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...