Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valpen utfordrer litt ekstra


Opathi
 Share

Recommended Posts

Har dere noen tips for de gangene hvor valpetida kan være ekstra utfordrende?! 
 

Vi har en fransk bulldog tispe på 4 mnd, og vi har tydeligvis startet en ny periode nå, som virkelig tester oss som hundeeiere. Hun har alltid vært en sta og vilter valp som går på alt med dødsforrakt. Hun er ikke spesielt kosete og elsker å bite oss. Men nå har det tatt helt overhånd, hun terroriserer våre to jenter på 4 og 7 år, river i stykker klærne våre og sørger for at plasterbudsjettet har fått en real oppsving. Hun gires opp av reaksjoner på smerte og det er virkelig på randen av umulig å ignorere eller å ikke reagere når hun borrer tenna inn i ankler og tær. Jeg aner ikke om hun er over- eller understimulert, men jeg har prøvd å justere opp og ned uten å finne ut av det. Å holde henne når hun er sånn er nytteløst, da kjemper hun hardere og biter til det knaser. Det eneste vi kan gjøre er å stenge henne inne på kjøkkenet, som er oppholdstedet hennes om natta og. Da vil hun gå løs på gulvteppet, sengen sin og en krakk, før hun til slutt roer seg ned og ofte sovner. Men vi skaffet oss ikke hund for holde den bak gitter på kjøkkenet liksom.

 Hun har også plutselig gått fra å være ren om natta, til å både tisse og bæsje (begge deler flere ganger hver natt). Før pleide hun stor sett å gjøre fra seg 1-2 ganger på siste lufting rundt 22.30-23.00 tida, nå nekter hun å gjøre annet enn å tisse. Det at hun var tørr om natta var liksom lyspunktet mitt; vi hadde fått til noe i det minste. Men det er kanskje vanlig med noen tilbakesteg?! Hun får 3 måltider om dagen, siste mellom 19.30-21.00. 
 

Jeg var forberedt på biting, uhell inne og at det kom et vesen inn i huset med egne meninger. Men nå føles alt litt mørkt. Barna begynner å bli ordentlig redd for henne, og jeg føler at det er en daglig kamp som koster meg blod, svette og tårer. Bokstavelig talt!

Når jeg har spurt andre om råd har tilbakemeldingene vært at det hele er over rundt 2 års alderen, men det er jaggu meg lenge. Kanskje spesielt for barna mine som går med frykten utenpå huden snart.

Noen med tips, eller bare oppmuntrende ord?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er hun jo veldig ung enda, det er liten fare for at dere må stenge henne inne på kjøkkenet hele livet. Men det tar tid å oppdra en valp, og bulldoger kan være ganske heftige.

Det jeg først og fremst ville sørget for var nok ting å tygge på, og nok aktivitet. Hvor mye tur og aktivisering får hun i løpet av dagen? Prøv også å legge tauknuter, fylt kong, eller våte tøystykker i fryseren, kulden demper kløen og smerten ved tannfellingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme

Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

For det første er hun jo veldig ung enda, det er liten fare for at dere må stenge henne inne på kjøkkenet hele livet. Men det tar tid å oppdra en valp, og bulldoger kan være ganske heftige.

Det jeg først og fremst ville sørget for var nok ting å tygge på, og nok aktivitet. Hvor mye tur og aktivisering får hun i løpet av dagen? Prøv også å legge tauknuter, fylt kong, eller våte tøystykker i fryseren, kulden demper kløen og smerten ved tannfellingen.

Hun har en drøss med tyggeleker og bein, og er ikke interessert i dem med mindre vi holder i dem. Dessuten er det ingenting som er så artig som å ta bukseben og ankler, antakelig fordi det får en reaksjon fra oss. Men kan prøve med våte tøystykker igjen, for det er det en stund siden vi sist prøvde.
Hun får 3-4 lufteturer hver dag, hvorav en av dem er lengre (rundt 2,5km, noe som tar oss 1 time når vi går i hennes tempo. Det hender og at en tur byttes ut med leking utenfor huset (har stor tomt og skogen som nærmeste nabo). Men en annen ting er at hun sjeldent eller aldri vil gå på tur, vil bare løpe fritt på plenen hjemme. Hun finnes ikke nysgjerrig på hva som finnes rundt neste sving, og frem til hun skjønner at vi er på vei tilbake igjen, så er det jeg som må dra med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rufs skrev:

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme

Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Ja, vi går på valpekurs og jentene er med. Der er hun veldig flink, får masse ros av instruktør og jobber godt. Men jeg skal ta opp problematikken med instruktøren en gang til. Hun tok det opp på en av kveldene, og da var svaret at det skulle ignoreres. Gjerne snu ryggen til valpen og rose når den roet seg. Men akkurat det skjer ikke her i huset ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det kan jo være greit for ungene å sørge for å ha leker i nærheten og putte i munnen når hun biter ihvertfall. Om de må holde i den så er det uansett bedre enn å bli bitt selv, og tid for litt lek med hunden. Å ignorere valpebiting fra en munn som klør hjelper nok særdeles lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...