Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valpen utfordrer litt ekstra


Opathi
 Share

Recommended Posts

Har dere noen tips for de gangene hvor valpetida kan være ekstra utfordrende?! 
 

Vi har en fransk bulldog tispe på 4 mnd, og vi har tydeligvis startet en ny periode nå, som virkelig tester oss som hundeeiere. Hun har alltid vært en sta og vilter valp som går på alt med dødsforrakt. Hun er ikke spesielt kosete og elsker å bite oss. Men nå har det tatt helt overhånd, hun terroriserer våre to jenter på 4 og 7 år, river i stykker klærne våre og sørger for at plasterbudsjettet har fått en real oppsving. Hun gires opp av reaksjoner på smerte og det er virkelig på randen av umulig å ignorere eller å ikke reagere når hun borrer tenna inn i ankler og tær. Jeg aner ikke om hun er over- eller understimulert, men jeg har prøvd å justere opp og ned uten å finne ut av det. Å holde henne når hun er sånn er nytteløst, da kjemper hun hardere og biter til det knaser. Det eneste vi kan gjøre er å stenge henne inne på kjøkkenet, som er oppholdstedet hennes om natta og. Da vil hun gå løs på gulvteppet, sengen sin og en krakk, før hun til slutt roer seg ned og ofte sovner. Men vi skaffet oss ikke hund for holde den bak gitter på kjøkkenet liksom.

 Hun har også plutselig gått fra å være ren om natta, til å både tisse og bæsje (begge deler flere ganger hver natt). Før pleide hun stor sett å gjøre fra seg 1-2 ganger på siste lufting rundt 22.30-23.00 tida, nå nekter hun å gjøre annet enn å tisse. Det at hun var tørr om natta var liksom lyspunktet mitt; vi hadde fått til noe i det minste. Men det er kanskje vanlig med noen tilbakesteg?! Hun får 3 måltider om dagen, siste mellom 19.30-21.00. 
 

Jeg var forberedt på biting, uhell inne og at det kom et vesen inn i huset med egne meninger. Men nå føles alt litt mørkt. Barna begynner å bli ordentlig redd for henne, og jeg føler at det er en daglig kamp som koster meg blod, svette og tårer. Bokstavelig talt!

Når jeg har spurt andre om råd har tilbakemeldingene vært at det hele er over rundt 2 års alderen, men det er jaggu meg lenge. Kanskje spesielt for barna mine som går med frykten utenpå huden snart.

Noen med tips, eller bare oppmuntrende ord?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er hun jo veldig ung enda, det er liten fare for at dere må stenge henne inne på kjøkkenet hele livet. Men det tar tid å oppdra en valp, og bulldoger kan være ganske heftige.

Det jeg først og fremst ville sørget for var nok ting å tygge på, og nok aktivitet. Hvor mye tur og aktivisering får hun i løpet av dagen? Prøv også å legge tauknuter, fylt kong, eller våte tøystykker i fryseren, kulden demper kløen og smerten ved tannfellingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme

Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

For det første er hun jo veldig ung enda, det er liten fare for at dere må stenge henne inne på kjøkkenet hele livet. Men det tar tid å oppdra en valp, og bulldoger kan være ganske heftige.

Det jeg først og fremst ville sørget for var nok ting å tygge på, og nok aktivitet. Hvor mye tur og aktivisering får hun i løpet av dagen? Prøv også å legge tauknuter, fylt kong, eller våte tøystykker i fryseren, kulden demper kløen og smerten ved tannfellingen.

Hun har en drøss med tyggeleker og bein, og er ikke interessert i dem med mindre vi holder i dem. Dessuten er det ingenting som er så artig som å ta bukseben og ankler, antakelig fordi det får en reaksjon fra oss. Men kan prøve med våte tøystykker igjen, for det er det en stund siden vi sist prøvde.
Hun får 3-4 lufteturer hver dag, hvorav en av dem er lengre (rundt 2,5km, noe som tar oss 1 time når vi går i hennes tempo. Det hender og at en tur byttes ut med leking utenfor huset (har stor tomt og skogen som nærmeste nabo). Men en annen ting er at hun sjeldent eller aldri vil gå på tur, vil bare løpe fritt på plenen hjemme. Hun finnes ikke nysgjerrig på hva som finnes rundt neste sving, og frem til hun skjønner at vi er på vei tilbake igjen, så er det jeg som må dra med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rufs skrev:

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme

Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Ja, vi går på valpekurs og jentene er med. Der er hun veldig flink, får masse ros av instruktør og jobber godt. Men jeg skal ta opp problematikken med instruktøren en gang til. Hun tok det opp på en av kveldene, og da var svaret at det skulle ignoreres. Gjerne snu ryggen til valpen og rose når den roet seg. Men akkurat det skjer ikke her i huset ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det kan jo være greit for ungene å sørge for å ha leker i nærheten og putte i munnen når hun biter ihvertfall. Om de må holde i den så er det uansett bedre enn å bli bitt selv, og tid for litt lek med hunden. Å ignorere valpebiting fra en munn som klør hjelper nok særdeles lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...