Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskot rase. Hvilken hadde du valgt ?


Recommended Posts

Skrevet
On 4/22/2021 at 9:36 AM, QUEST said:

Angående ‘ekspert’ så syns jeg følgende utsagn  har svært mye for seg; ‘Jo mer man lærer jo mer innser man  at man  egentlig  ingenting kan’ .For egen del kjenner jeg meg absolutt igjen i dette utsagnet. Jeg var selvutnevnt ekspert tidlig i tenårene i et annet interessefelt, etter å ha ervervet et leksikon om dette emnet.  Ettersom årene gikk og jeg ervervet meg både meget mer praktisk erfaring og leste mye mer innså jeg mer og mer at min egenfølte ‘ekspertise’ var STERKT overvurdert.. :D  Så jeg er for gammel til å anse meg selv som ekspert på dette eller andre felt men noe erfaring har jeg jo ervervet. 
 

Jeg hadde faktisk ikke gjettet at du ikke er norskfødt ut fra de  innleggene du har skrevet :)

Så over til saken; Svært mye vil selvsagt henge på hvordan man definerer intelligens hos f.eks hund. Min egen definisjon er ; evnen til å løse problemer til egen fordel. Dette må da være ‘spontan’ problemløsing, ikke noe som er påvirket/ oppfordret til / trent på av eier eller fører. 
 

For å gi et par eksempler på hva jeg mener; Jeg sitter i en stol som hunden ønsker å ligge i. Jeg er ikke oppmerksom på hunden før den kommer bort til meg og gir tegn på ( skraper/ pistrer) at den vil ligge i stolen. Jeg har ikke lyst til å reise meg, så etter noen forsøk fra hundens side på å få meg til å overgi stolen til den, går hunden til døren og gir tydelige tegn på å må på do. Jeg reiser meg, går til døren bare for å oppleve at hunden spurter tilbake og legger seg i stolen, vel fornøyd!  
 

Hunder som lærer seg ( på eget initiativ) å åpne dører, bokser, skuffer o.sv. 
 

Det finnes mange flere eksempler men alle har de til felles at dette er noe hundene gjør  helt for egen vinning, uten påvirkning . 
 

‘Willing to please’ er ikke noe jeg personlig oppfatter som tegn på intelligens, kanskje heller det motsatte..  Hvis man nå skulle dra sammenligninger med mennesker, så vil vel de færreste anse ‘pleasere’ som spesielt intelligente mennesker. Heller som uselvstendige og veike. 
 

Nå har jeg ikke schæfer selv men jeg har jo hatt noe kontakt med eksemplarer av rasen i forskjellige settinger og min oppfatning er at denne som endel andre raser som gjerne blir omtalt som intelligente i diverse media /fora er relativt uselvstendige og avhengig av fører for å aktivisere seg. Noe jeg personlig finner uattraktivt men jeg ser absolutt at andre tvert om setter pris på slike egenskaper som denne og allerede nevnte ‘willing to please’. 
 

Personlig foretrekker jeg hunder som er mer ‘what’s in it for me’ enn ovennevnte type. Jeg finner slike individer mye mer interessante. 
 

Det kunne forresten vært interessant med en undersøkelse på hva slags korrelasjon det er mellom de foretrukne ‘personlighetstyper (hund) og hva slags personlighetstype eier er.. Jeg har absolutt en oppfatning om saken , dog uten at jeg skal utbrodere den her.. ? 

Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er.

- - -

Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. ? Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.

Skrevet
10 timer siden, Th3a skrev:

Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er.

- - -

Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. ? Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.

Ja, jeg syns også det er interessant og som du også nevner; disse ‘willing to please’ hundene oppfatter jeg ikke som reellt smarte nødvendigvis. 
 

Å ha store raske hunder sammen med mindre hunder kan by på utfordringer ja.. En av grunnene til at jeg ikke har store mynder nå men kunne absolutt tenkt meg ett par lenger frem i tid. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...