Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskot rase. Hvilken hadde du valgt ?


Recommended Posts

Skrevet
On 4/22/2021 at 9:36 AM, QUEST said:

Angående ‘ekspert’ så syns jeg følgende utsagn  har svært mye for seg; ‘Jo mer man lærer jo mer innser man  at man  egentlig  ingenting kan’ .For egen del kjenner jeg meg absolutt igjen i dette utsagnet. Jeg var selvutnevnt ekspert tidlig i tenårene i et annet interessefelt, etter å ha ervervet et leksikon om dette emnet.  Ettersom årene gikk og jeg ervervet meg både meget mer praktisk erfaring og leste mye mer innså jeg mer og mer at min egenfølte ‘ekspertise’ var STERKT overvurdert.. :D  Så jeg er for gammel til å anse meg selv som ekspert på dette eller andre felt men noe erfaring har jeg jo ervervet. 
 

Jeg hadde faktisk ikke gjettet at du ikke er norskfødt ut fra de  innleggene du har skrevet :)

Så over til saken; Svært mye vil selvsagt henge på hvordan man definerer intelligens hos f.eks hund. Min egen definisjon er ; evnen til å løse problemer til egen fordel. Dette må da være ‘spontan’ problemløsing, ikke noe som er påvirket/ oppfordret til / trent på av eier eller fører. 
 

For å gi et par eksempler på hva jeg mener; Jeg sitter i en stol som hunden ønsker å ligge i. Jeg er ikke oppmerksom på hunden før den kommer bort til meg og gir tegn på ( skraper/ pistrer) at den vil ligge i stolen. Jeg har ikke lyst til å reise meg, så etter noen forsøk fra hundens side på å få meg til å overgi stolen til den, går hunden til døren og gir tydelige tegn på å må på do. Jeg reiser meg, går til døren bare for å oppleve at hunden spurter tilbake og legger seg i stolen, vel fornøyd!  
 

Hunder som lærer seg ( på eget initiativ) å åpne dører, bokser, skuffer o.sv. 
 

Det finnes mange flere eksempler men alle har de til felles at dette er noe hundene gjør  helt for egen vinning, uten påvirkning . 
 

‘Willing to please’ er ikke noe jeg personlig oppfatter som tegn på intelligens, kanskje heller det motsatte..  Hvis man nå skulle dra sammenligninger med mennesker, så vil vel de færreste anse ‘pleasere’ som spesielt intelligente mennesker. Heller som uselvstendige og veike. 
 

Nå har jeg ikke schæfer selv men jeg har jo hatt noe kontakt med eksemplarer av rasen i forskjellige settinger og min oppfatning er at denne som endel andre raser som gjerne blir omtalt som intelligente i diverse media /fora er relativt uselvstendige og avhengig av fører for å aktivisere seg. Noe jeg personlig finner uattraktivt men jeg ser absolutt at andre tvert om setter pris på slike egenskaper som denne og allerede nevnte ‘willing to please’. 
 

Personlig foretrekker jeg hunder som er mer ‘what’s in it for me’ enn ovennevnte type. Jeg finner slike individer mye mer interessante. 
 

Det kunne forresten vært interessant med en undersøkelse på hva slags korrelasjon det er mellom de foretrukne ‘personlighetstyper (hund) og hva slags personlighetstype eier er.. Jeg har absolutt en oppfatning om saken , dog uten at jeg skal utbrodere den her.. ? 

Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er.

- - -

Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. ? Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.

Skrevet
10 timer siden, Th3a skrev:

Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er.

- - -

Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. ? Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.

Ja, jeg syns også det er interessant og som du også nevner; disse ‘willing to please’ hundene oppfatter jeg ikke som reellt smarte nødvendigvis. 
 

Å ha store raske hunder sammen med mindre hunder kan by på utfordringer ja.. En av grunnene til at jeg ikke har store mynder nå men kunne absolutt tenkt meg ett par lenger frem i tid. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...