Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp- og selvaktivisering


Lito
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg har en bichon havanaisvalp på 4 måneder som er dårlig på å aktivisere seg selv. Om jeg ikke sitter ned han på gulvet konstant, biter han meg i tærene og hopper opp på meg og vil hele tiden ha min oppmerksomhet ?Er det noen som har tips til hva jeg kan gjøre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil ikke at en valp skal aktivisere seg selv. Det er kjempebra at han henvender seg til deg i stedet for å ødelegge ting inne!

Først og fremst må du jo sørge for at han får nok aktivitet, både på tur, og litt hodebry, gjerne triksetrening eller noe slikt, i løpet av dagen. Og så må du lære ham å slalle av når det ikke skjer noe, det krever også litt arbeid. Søk og les om rotrening på nett og inne på forumet her for tips. Det å lære hunden å legge seg på plassen sin og slappe av er utrolig verdifullt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, simira skrev:

Du vil ikke at en valp skal aktivisere seg selv. Det er kjempebra at han henvender seg til deg i stedet for å ødelegge ting inne!

Først og fremst må du jo sørge for at han får nok aktivitet, både på tur, og litt hodebry, gjerne triksetrening eller noe slikt, i løpet av dagen. Og så må du lære ham å slalle av når det ikke skjer noe, det krever også litt arbeid. Søk og les om rotrening på nett og inne på forumet her for tips. Det å lære hunden å legge seg på plassen sin og slappe av er utrolig verdifullt!

Takk for gode råd ?Ja, valpen får både hodebry og flere gåturer daglig. Men innimellom nå vi skal spise eller kanskje se litt på tv, hadde det vært fint om valpen kunne ligge litt i ro. Har lest litt på ri-trening-og det er mange gode tips og råd der! Jeg skal prøve å fokusere på det videre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første tipset jeg tenker er å ikke gi mat fra en skål, det er veldig lite stimulerende for en hund. Bruk baller du kan putte tørrfôr inni, eller lickimat, kong, snackslange eller lignende om du pleier å gi våtfor. Fryst kong fylt med leverpostei og oksemuskler er min bestevenn når jeg har valp. Dette har mine hunder gnagd på og kost seg med i timesvis.

Sover valpen veldig lite i løpet av dagen? Isåfall burde du se på rotrening som nevnt ovenfor. Noen hunder må lære hvordan de skal slappe av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min sover ganske mye i løpet av dagen. Jeg har også god erfaring med kong og fryst leverpostei. Men å fylle kong med tørrfôr, det vil han ikke ha.
Jeg tar en tur innom dyrebutikken i morgen for å se etter oksemuskel. Kanskje det gjør susen ?? 

Takk for gode innspill ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt egne hunder i over 40 år og jeg har aldri hatt behov for å bedrive noen slags ‘rotrening’ eller passivisering av hvalper eller voksne hunder for den del. 
 

Hvalper  ( og hunder) ER aktive ( eller de bør i alle fall være det) og det bør man være inneforstått med, før man får seg hund. Det blir litt som med barn, hvis man er en type som liker ro og fred og ikke noe mas, så bør man kanskje ikke vurdere egne barn. 
 

Hvis hunden må ‘lære’ å slappe av, så er det enten noe som ikke stemmer eller så mistenker jeg at svaret ligger i noe som er mye mer vanlig, hunden får får lite aktivitet og opplevelser. Turer i skog og mark anser jeg som beste ‘medisin’.

’Rotrening’ eller passivisering som det i realiteten er, er vel noe som man bedriver for eierens del, ikke hundens.

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldig du er @QUEST, som aldri har hatt behov for det. Selv har jeg bare hatt to hunder, en som definitivt hadde hatt behov for å lære å slappe av, og en som aldri har trengt å lære det. Hunder er forskjellige. Og ja, førstemann er en stresset type i utgangspunktet og har nok en genetisk svakhet der, men det er det lite å gjøre med på det punktet hunden er i hus.

Rotrening og passivisering er heller ikke det samme etter min mening. Man kan fint lære en hund å slappe av uten å ta fra den sitt naturlige aktivitetsnivå. Det er både folk, hunder og andre dyr som trenger hjelp til å lære seg å roe ned i ulike situasjoner, eller rett og slett generelt. Mens for andre ligger det helt naturlig. Hvis du begynner å begrense hundens aktivitetsnivå for din egen del snakker vi om noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Så heldig du er @QUEST, som aldri har hatt behov for det. Selv har jeg bare hatt to hunder, en som definitivt hadde hatt behov for å lære å slappe av, og en som aldri har trengt å lære det. Hunder er forskjellige. Og ja, førstemann er en stresset type i utgangspunktet og har nok en genetisk svakhet der, men det er det lite å gjøre med på det punktet hunden er i hus.

Rotrening og passivisering er heller ikke det samme etter min mening. Man kan fint lære en hund å slappe av uten å ta fra den sitt naturlige aktivitetsnivå. Det er både folk, hunder og andre dyr som trenger hjelp til å lære seg å roe ned i ulike situasjoner, eller rett og slett generelt. Mens for andre ligger det helt naturlig. Hvis du begynner å begrense hundens aktivitetsnivå for din egen del snakker vi om noe helt annet.

Det er mulig at jeg har vært heldig, jeg skal ikke påstå noe annet. I løpet av disse 40+ årene har jeg med nåværende hunder hatt over 30 hunder av forskjellige raser og blandinger. Jeg har alltid hatt hunder i flertall samtidig, derav antallet. Jeg kan vel med mer eller mindre rett også plusse på de hundene som er og har vært i familien, igjen av andre raser.  Heller ikke disse har hatt behov for ‘rotrening’ . 
 

Selvsagt er hunder forskjellige og som jeg nevnte i forrige innlegg, ‘noe som ikke stemmer’ og med det mente jeg bl.a hunder som er unormalt høye i stress. Det vil jeg definere som et avlsproblem eller sagt på en annen måte, noe som bør taes høyde for i avl.  Jeg betviler altså ikke at slike hunder finnes, det er jeg fullt klar over. Dog er jeg slett ikke overbevist om at annenhver hund behøver ‘rotrening’ eller som det i realiteten er, passivisering. ‘Uroen’ bunner nok i temmelig mange tilfeller på for lite egnet aktivitet, ikke for høyt stressnivå. 
 

Jeg tenker at man skal være litt forsiktig med å anbefale ‘rotrening’ til høyre og venstre, når man ikke vet annet enn det spørrer forteller. I mange tilfeller er det folk som har lite erfaring med hund og nok ikke var helt forberedte på hvor mye aktivitet/ opplevelser/turer hunder bør få. Hva en hund kan klare seg med er ikke helt det samme som hva hunder bør få.

De som har hatt hvalper i flertall samtidig og nå tenker jeg ikke minst på etter 8 ukers alder, tror jeg nok vil være enige om at de slett ikke ‘sover 20 timer om dagen’ som jeg så en annen nevne i en lignende tråd. Sover hvalpene 20 timer om dagen etter 8 ukers alder, ville jeg fått de undersøkt av veterinær asap.. Tvert om bruker de mye av dagen på å leke og herje med hverandre, avbrutt av søvn innimellom. 
 

Så jeg fastholder at majoriteten av hvalper og hunder ikke har behov for passivisering, tvert om. Hvilket ikke betyr at man skal ‘aktivisere’ dyret med     å kaste ball eller lignende. Jeg sverger fortsatt til turer i skog og mark som beste aktivitet. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...