Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om retrievere


Debbie
 Share

Recommended Posts

13 timer siden, tillien skrev:

Jeg kjenner fryktelig mange jaktgolden, fra forskjellige linjer, med forskjellige vinkler her og der som har jobbet hardt i mange år helt uten noen form for skade. Og jeg kjenner «perfekt» vinklede goldens som har utviklet feks ryggproblematikk. Tanken om at det finnes et «sett» med vinkler og proposjoner som er overlegen alt annet ser jeg at verserer en del i hundemiljø, men evidensen for noe slikt virker fullstendig fraværende. 

Jeg tenker nå at en retriever bør se ut som en retriever (og ikke som en blandingshund, vizla, irsk setter e.l). Og den bør være velbygd!

Nå avles det på jakt-golden/labrador som er stygge. Og absolutt ikke velbygde. At avlsdyret har underbitt, er hjulbeint, har steile skuldre, laaang rygg osv. stopper en ikke fra å avle på hunden. For de kan jo løpe og jakte, så da så...

Så her går jeg med unaturlige lange armer, lut i ryggen, underbitt, og hårløse flekker på hodet. Jeg kan fungere likevel, og bli veldig gammel. Men stygg er jeg likevel!

Dette gjelder også andre brukshunderaser, som f.eks working cocker, BC og lignende. Det er liksom greit at de ikke er velbygde fordi de kan gjøre jobben de er laget til. En oppdretter bør også tenke på utseende, selv om det gjelder en brukshundrase. Man må kunne greie å vurdere om avls-hunden er velbygd eller ikke, (selv om en dommer ikke har gjort det for dem på en utstilling)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutes ago, Rufs said:

 avles det på jakt-golden/labrador som er stygge. Og absolutt ikke velbygde. At avlsdyret har underbitt, er hjulbeint, har steile skuldre, laaang rygg osv. stopper en ikke fra å avle på hunden. For de kan jo løpe og jakte, så da så...

Jeg hører du sier det og betviler ikke at de finnes, men det er vel overhodet ikke normen? Jeg har knapt sett en eneste en av den sorten i alle fall.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at hundene bør være velbygde. Men det er ikke slik at en dommer nødvendigvis setter opp de sunneste hundene. Dommeren dømmer etter en standard, og i standarden til golden står det at de skal være kraftfulle med bred skalle, kraftig snuteparti, kraftige kjever, kraftig, muskuløs, kort lend, med kraftige baklemmer. Når alt skal være "kraftig", så vil enkelte sette opp den kraftigste først. Som gir enda kraftigere hunder, som gjør dommerne vant til at de er enda kraftigere, som gjør at de setter opp enda kraftigere hunder... Og så blir det som i bildene i denne tråden, en helt enorm endring i utseendet. Og da blir rasene gjerne delt (enten offisielt eller uoffisielt) i jakt/bruks og showlinjer.

Jeg håper de fleste seriøse oppdrettere klarer å se forskjell på bra eksteriør og dårlig eksteriør i egen rase slik at de klarer å se hva som er en bra kombinasjon. Selv om man kan se en trend om man stiller en hund mye, er ikke alle dommere enige om hvordan en bra hund ser ut. Og det er ikke alltid de har fokus på funksjonalitet. Enkelte ganger får man ikke mye tilbakemeldinger heller, så det blir ikke en skikkelig gjennomgang av eksteriøret. Ofte legges det også vekt på småfeil som ikke har noe å si for hunden. Her i huset har vi en champion og en som ikke er det, og han som ikke er det er definitivt best bygd, men han har litt mye krøll på halen. Han som er champion holdt på å ikke bli det fordi han har feil farge på snuta (og ikke fordi han har hårreisende dårlig front). Men han har jo så mye fin pels ? Han fikk forøvrig i kritikken på tre utstillinger etter hverandre, "lavt ansatt hale", "godt ansatt hale", "for høyt ansatt hale". Så det føles jo litt bingo med utstilling.

Jeg skjønner godt at folk som har god oversikt over eksteriør ikke gidder å dra mange ganger på utstilling med jaktgoldenen sin, når dommeren ikke greier å være mer seriøs enn å skrive at hun ikke forstår hvilken rase det skal forestille...

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...