Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Atter en tråd om biting i båndet?

Vi har slitt en del med biting i båndet med vår samojed på 9 mnd. Vi gikk nok litt langt, litt for ofte som trolig resulterte i en del stress som igjen resulterte i biting. En periode klarte vi ikke gå en liten tur rundt nabolaget uten at det endte opp i biting. Vi har nå stressredusert ganske mye, vi går ikke like lange turer ofte og vi prøver å stimulere mentalt i stedet for fysisk.  Vi har også jobbet masse med oppstart og avslutning av lek og slipp. Nå kommer det bare om vi løper, går på ski, eller at hu blir usikker og redd.

Det virker som for meg at dette har blitt en reaksjon på stress og overkok i hue eller det at hun ikke får viljen sin.

Noen eksempler på hvor biting og klikk oppstår:

- Vi var ute på tur med spark før første gang her en dag i jula. Samboeren holdt i båndet mens jeg sparket rolig ved siden av. Alt gikk fint helt til samboer for morroskyld satte seg på sparken. Da ble det fullstendig klikk med biting, bjeffing og kvekking. 

- Samme skjedde da vi var ute å gikk med sykkel. Da vi byttet på hvem som syklet og hvem som holdt i båndet ble det klikk.

- Hvis vi går med henne og "tar i" og løper opp en bakke. Det starter også hvis vi løper eller jogger generelt.

- Hvis vi leker i hagen (jaging og tulling)

- Hvis hu ikke får spise stein, bæsj, søppel, pinner ol.

- Hvis hu har badet og ikke lengre får bade (i sjøer og elver)

- Hvis hu ikke vil inn igjen etter tur (typ 10 meter fra huset)

- Hvis hu ikke vil gå lengre fordi hu vil se på f.eks fugler eller andre dyr

- På skitur starter turen som regel veldig fint. Hun kan løpe og trekke i 0,5 - 1 km også kan hun begynne å klikke på båndet hvis vi passerer noen, møter noen, om vi stopper og skal starte igjen, hvis vi snur og lignende. Vi holder skiturene korte og prøver å avslutte turen før hu blir sliten og lei.

Hvordan vi håndterer det når biting oppstår

Tidligere når stressnivået var på topp funket ingen ting. Vi har prøvd å vente det ut, slippe godbiter i ansiktet slik at hun må gjøre godbitsøk på bakken, sitt og ligg kommandoer, bære hu hjem, bære hu 10 meter, prøve å roe henne ned med å "sitte ryggsekk" og kose på brystet, stå på båndet, knyte hu fast i lyktestolper og vente. Problemet er at hu tygger over båndet hvis hu får drive på så endte som regel med at jeg beskytter båndet med henda (Da tygger og biter hu som regel meg på henda.).

Nå for tiden slutter hun som regel ved at jeg sier "nei" eller "Nå er det nok" også venter vi litt før vi går videre. 

Til slutt

Noen som har noen råd om hvordan vi skal jobbe med dette videre?

Bør vi slutte helt med jogging og skitur eller bør vi gjøre det og jobbe med problemene?

Bør vi kontakte noen for å hjelpe oss med disse problemene eller kan vi regne med at det går over av seg selv?

Edited by o1337
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hunder har svært liten nytteverdi av karbohydrater, så det må man jo ta utgangspunkt i ved valg av for. Utover det så tenker jeg at så lenge næringsbehovet dekkes av kjøtt spiller det ingen rolle om man bruker agurk eller blåbær som godbiter, liksom. For tiden fores min med 50% rå gulrøtter, men det er utelukkende som vomfyll for å gi henne noe metthetsfølelse. Aktivitetsnivået er såpass lavt om vinteren at hun blir feit hvis jeg gir henne hele måltid i form av kjøtt. Så selv om jeg på ingen som helst måte støtter vegansk kosthold til kjøttetere ser jeg ikke problem med å inkludere f.eks. grønnsaker eller vegansk tørrfor eller hva det nå måtte være som et tillegg til den ordinære kosten. Men absolutt ikke som hovedkilde til næring.
    • Jeg er fullstendig klar over det. Var selv 100% veganer da jeg foret med de mest kjøttrike fôrene, så påtvinger ingen og har ingen ambisjoner om å vanskjøtte en hund. Faktum er dog at metabolisme består av å bryte ned makromolekylene som kommer inn, for så å bygge opp nye fra byggestenene. Om disse byggestenene da kommer fra vegetabilske kilder er ikke et problem om hunden kan bygge de nødvendige makromolekylene fra dem. Til eksempel kan hunder lage vit A fra betakaroten.    Hva som er viktig når en skal hente byggeklossene fra vegetabilske kilder er at de er prosessert og bearbeidet riktig. Det er himmelvid forskjell på å fore med kokte, hele belgfrukter, korn og grønnsaker, og på å sette sammen et fôr som inneholder prosesserte bestanddeler fra de samme kildene.    Motivasjonen min er dyrevelferden til produksjonsdyrene. Kan jeg redusere mitt økonomiske bidrag til å opprettholde deres lidelser i landbruket? Enn så lenge står det ingen utfyllende info om hver enkelt gård på fôret, og industrielt dyrehold i utlandet er så ****** nasty at jeg får smerter i samvittigheten. 
    • Om jeg trener en elefant til å stå på ball med økonomiske baktanker eller ei, vil for elefanten være knekkende likegyldig. Det er like unaturlig uansett og svært mye ‘trening’ og opptreden som forbausende( og skuffende) mange finner imponerende og morsomt, er et resultat av tortur, intet annet.    Om føreren er tjenestemann eller ei er likegyldig. Titler, status og bokstavkombinasjoner foran ens navn gjør en ikke til ‘Mor godhjerta’ , du kan meget vel være fullstendig blottet for empati og mene at målet helliger midlet, i nær sagt enhver sammenheng.    Vår alles kjære Descartes f.eks var jo en anerkjent og vitebegjærlig kar.. Dissekering av levende dyr var jo interessant ..Etter sigende besvimte visstnok noen av hans mer pinglete studenter under en slik seanse. https://knowledgenuts.com/descartes-dissected-his-wifes-dog-to-prove-a-point/   Dessverre ser det ut til at den gode mannens overbevisning fremdeles deles av mange.. Uten å ha sett de omtalte kommentarene på denne videoen; jeg kan bare tenke meg at mange reagerer ut fra ‘ryggmarksrefleksen’ på at dette ikke er riktig, uansett hvor ‘hellig’ målet er.  Det er utrolig hvor mye ‘forskning’ på dyr som har blitt gjort og som fremdeles gjøres på dyr til menneskers beste, på mildest talt sviktende eller manglende grunnlag. Men hey! Man får publisert og får anerkjennelse, så da er vel  tortur innenfor.  
    • På debattfora kan man ikke bestemme hva slags svar man skal få men ønske kan man selvsagt. Min mening er at så lenge man er myndig, så står det en selvsagt helt fritt å velge hva slags kosthold man vil ha. Å påtvinge andre, som ikke har mulighet for å ta selvstendige valg, det være seg dyr eller barn et naturstridig kosthold er ikke greit på noen som helst måte. Hvis man ikke kan forlike seg med at ens kjæledyr er hovedsaklig carnivore fra naturens side, så er det vel best for alle parter at man står over eller skaffer seg  kjæledyr som hovedsaklig er herbivore. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...