Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en snart 10 år gammel tispe som alltid har skullet varsle litt ekstra om lyder hun hører, f eks når noen går i grusen på utsida av døra eller lignende. I år har det eskalert veldig. Det er mulig dette har kommet som en konsekvens av at jeg har hatt mye hjemmekontor, men det normaliserer seg ikke selv nå når jeg er tilbake på kontoret. Når jeg har hatt hjemmekontor har jeg vært konsekvent på at jeg sitter på et eget rom og hun kan gå fritt i huset, men hun får ikke oppmerksomhet av meg når jeg sitter og jobber.

Nå kan hun ligge rolig og slappe av på gulvet i stua for så å plutselig løpe aggressivt bort mot døra når hu hører lyder på utsida. Noen lyder reagerer hu på, andre ikke. Det er ikke noe konsekvent på når hu reagerer på lydene og ikke. Her om dagen reagerte hu også voldsomt av at jeg blåste ut i lufta (ikke mot henne). Noen ganger bjeffer hun også på lyder som i hvert fall ikke jeg hører.

Jeg har nå i to måneder forsøkt med Anxitane, som er noen tabletter som skal hjelpe henne med å få bukt med uroen, men den har ikke noen virkning. Har tidligere også forsøkt Adaptil, men uten noen merkbar effekt.

Jeg har økt opp med både turer og mentaltrening for å se om det kunne være at hun var understimulert, men uten at det har gitt noen særlig effekt. Er heller ikke noen grunn til å tro at hun er overstimulert.

Jeg har forsøkt å gi godbit og rose hver gang det har vært lyd på utsiden som hun ikke har reagert på.

Hu er fremdeles en smart hund som er lettrent, men jeg vet ikke hva jeg skal trene på lenger. Roser og gir godbit hver gang hun har blitt stille (først når hun har vært det i flere sekunder). Har fått trent henne opp til at hun løper inn i buret sitt når hu bjeffer, men hu bare fortsetter å bjeffe der. Hu har også hatt dager der hun har bjeffet for å få oppmerksomhet for å se om hu får godbit, noe hu da ikke får. Generelt ellers virker det som om buret er et sted hun får roet seg mer ned og hun har aldri noe mot å skulle gå inn i buret når jeg skal ut eller legge meg, men hun velger aldri å legge seg der selv til tross for at det står i stua.

Ellers er hu en hund som fremdeles er glad og aktiv, så det er ikke noe som tilsier at det er noe galt med helsa hennes. Hu både spiser og drikker godt.

Jeg vet ikke lenger hva jeg kan gjøre. En ting er at hu har kommet med et par bjeff for å varsle om en lyd, men når hu går inn i moduset hu har for beskyttelse av territoriet sitt og løper aggressivt gjennom stua for å "ta lydene" på utsida av døra, da blir det slitsomt. Dette kan skje opptil flere ganger om dagen.

Jeg har forsøkt å snakke rolig til hu over en periode og jeg har forsøkt å overse. Dessverre hender det jo også at tålmodigheten min tar slutt og det blir kjefting og smelling tilbake, noe jeg forstår sikkert bare forverrer alt.

Vær så snill, er det noen som har noen gode tips til meg? Jeg vil at hu og jeg skal ha et godt forhold og mye glede av hverandre, men nå går dette dessverre mye utover min livskvalitet i den grad at jeg ikke syns det er noe festlig å være hundeeier lenger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...