Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en snart 10 år gammel tispe som alltid har skullet varsle litt ekstra om lyder hun hører, f eks når noen går i grusen på utsida av døra eller lignende. I år har det eskalert veldig. Det er mulig dette har kommet som en konsekvens av at jeg har hatt mye hjemmekontor, men det normaliserer seg ikke selv nå når jeg er tilbake på kontoret. Når jeg har hatt hjemmekontor har jeg vært konsekvent på at jeg sitter på et eget rom og hun kan gå fritt i huset, men hun får ikke oppmerksomhet av meg når jeg sitter og jobber.

Nå kan hun ligge rolig og slappe av på gulvet i stua for så å plutselig løpe aggressivt bort mot døra når hu hører lyder på utsida. Noen lyder reagerer hu på, andre ikke. Det er ikke noe konsekvent på når hu reagerer på lydene og ikke. Her om dagen reagerte hu også voldsomt av at jeg blåste ut i lufta (ikke mot henne). Noen ganger bjeffer hun også på lyder som i hvert fall ikke jeg hører.

Jeg har nå i to måneder forsøkt med Anxitane, som er noen tabletter som skal hjelpe henne med å få bukt med uroen, men den har ikke noen virkning. Har tidligere også forsøkt Adaptil, men uten noen merkbar effekt.

Jeg har økt opp med både turer og mentaltrening for å se om det kunne være at hun var understimulert, men uten at det har gitt noen særlig effekt. Er heller ikke noen grunn til å tro at hun er overstimulert.

Jeg har forsøkt å gi godbit og rose hver gang det har vært lyd på utsiden som hun ikke har reagert på.

Hu er fremdeles en smart hund som er lettrent, men jeg vet ikke hva jeg skal trene på lenger. Roser og gir godbit hver gang hun har blitt stille (først når hun har vært det i flere sekunder). Har fått trent henne opp til at hun løper inn i buret sitt når hu bjeffer, men hu bare fortsetter å bjeffe der. Hu har også hatt dager der hun har bjeffet for å få oppmerksomhet for å se om hu får godbit, noe hu da ikke får. Generelt ellers virker det som om buret er et sted hun får roet seg mer ned og hun har aldri noe mot å skulle gå inn i buret når jeg skal ut eller legge meg, men hun velger aldri å legge seg der selv til tross for at det står i stua.

Ellers er hu en hund som fremdeles er glad og aktiv, så det er ikke noe som tilsier at det er noe galt med helsa hennes. Hu både spiser og drikker godt.

Jeg vet ikke lenger hva jeg kan gjøre. En ting er at hu har kommet med et par bjeff for å varsle om en lyd, men når hu går inn i moduset hu har for beskyttelse av territoriet sitt og løper aggressivt gjennom stua for å "ta lydene" på utsida av døra, da blir det slitsomt. Dette kan skje opptil flere ganger om dagen.

Jeg har forsøkt å snakke rolig til hu over en periode og jeg har forsøkt å overse. Dessverre hender det jo også at tålmodigheten min tar slutt og det blir kjefting og smelling tilbake, noe jeg forstår sikkert bare forverrer alt.

Vær så snill, er det noen som har noen gode tips til meg? Jeg vil at hu og jeg skal ha et godt forhold og mye glede av hverandre, men nå går dette dessverre mye utover min livskvalitet i den grad at jeg ikke syns det er noe festlig å være hundeeier lenger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...