Gå til innhold
Hundesonen.no

Ireland - Sverige - Norge?


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi har planlagt å kjøpe en Cocker Spaniel valp, og har stått på venteliste veldig lenge hos en oppdretter som sosialiserer valpene godt. 

Planen var vel egentlig at valpen på 8 uker skulle importeres rett fra Ireland til Norge, men tydeligvis må valpen være tre måneder før import? Da mister jeg hele sosialiseringsvinduet og så videre fordi valpen er så "gammel" når den kommer. 

Er det mulig å importere en 8 uker gammel valp først til Sverige gjennom fly, så over grensa med bil til Norge? Hva kreves av pass og vaksiner til sammen (hva må oppdretter gjøre for at valpen kan krysse begge grenser?)Nå tenker jeg uavhengig av Covid-19.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Ja, men kall meg et egghue, men er det da slik at det ikke er mulig å importere en valp til Norge fra andre land som er på under 14 uker (og forbipassert det kritiske sosialiseringsvinduet?). Det er heller ikke mulig å vaksinere en valp tidligere enn avtalt/normal vaksineringstid? 

I tillegg til det, er det ikke slik at valpen kan komme inn i Norge uten rabiesvaksine fordi Ireland har lite smitte, eller er jeg ute på jordet nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Korriger meg om jeg tar feil men rabies kommer du ikke utenom untatt fra Sverige ( heldigvis) Du slipper vel ormekur direkte fra Irland og Finland tror jeg . Du skriver jo at oppdretter gjør en god jobb så det går nok helt fint :) 

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, _Solveig_ skrev:

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Ja, har hørt at de burde være lenger hos oppdretter fordi da er de mer rustet for valpelivet hos noen nye folk pga "spøkelsestiden" eller hva nå enn man kaller det. 

Jeg er bare litt nervøs for at valpen ikke "aksepterer" sitt nye hjem eller meg som eieren sin, eller noe sånt. Det høres sikkert helt teit ut, men det er vel en reell sjanse når hunden har levd såpass lenge med mor og oppdretter? Noen folk her har iallefall sagt at den eneste og beste alderen er 8 uker, lenger enn det så blir man liksom aldri ordentlig "eier og venn" med valpen. Din erfaring? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk ridgebacken ved 10 uker, og det var veldig deilig. Renslighetstreningen gikk ganske fort, og han var trygg og god.

Jeg tenker at så lenge valpen er trygg og stabil i utgangspunktet så vil det ikke bli noe problem. Det hender da rett som det er at en oppdretter beholder en valp eller to noen uker ekstra, enten fordi de ikke er solgt, vil beholde en, eller kjøper ikke kan hente før. Eller at valpen skal eksporteres. Valper leveres tilbake eller omplasseres av ulike årsaker.

Så lenge valpen er genetisk stødig og oppdretter gjør en god jobb så ville jeg ikke bekymret meg så mye.

Folk får jo voksne omplasseringshunder også som tilpasser seg og trives godt i nytt hjem med ny eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har importert valper (som har vært 14 + uker) 

De behandler valpen som valp, uten å tenke på hvor mange uker den er. Dvs de går på valpekurs, miljøtrener og sosialiserer som om valpen hadde vært 8 uker.
De har alle blitt normale hunder ?

De fleste oppdrettere gjør gode jobber med valpene de skal selge. De vil jo også at valpen skal bli en bra hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å hente hjem en valp på 8 uker igjen (de er så små!), da vil jeg heller vente til den er 11-12 uker. Hunder påvirkes og trenes hele livet, så dersom oppdretter gjør en god jobb så kan du bare fortsette jobben når du får valpen uten store problemer.

Jeg kjøpte den ene hunden min som ettåring, og den andre hunden min som treåring nå for to mnd siden. Da vi møtte igjen oppdretter (og tidligere eier) halvannen måned etter kjøpet så var det ikke tvil om at hunden min tilhørte meg mentalt. Begge jentene mine er svært knyttet til meg, og folk tror jeg har hatt dem siden valpetid på grunn av det tette forholdet vi har. Så heller ingen grunn til bekymring angående eieforhold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/2/2020 at 3:38 PM, _Solveig_ skrev:

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Såvidt jeg har hørt, har de greid ganske greit å avle seg bort fra dette, så jeg tror ikke det er et like stort problem som før. Hva sier oppdretter? Er det noen spesiell grunn til at dere vil ha fra akkurat Irland og ingen i Norge/Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...