Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbet - erfaring?


Pippipia
 Share

Recommended Posts

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, tillien skrev:

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Takk for svar? Har vært inne på norske og svenske nettsider og kennelsider for Barbet. Det virker som oppdretterne driver aktivt og variert med hundene sine, og er opptatt av å sikre god avl for å fremme rasen. Det at det er såpass få kull syns jeg er tillitsvekkende mht å ikke «overavle» for å dekke etterspørselen, men ta seg god tid og følge opp valpekjøpere. For oss er det egentlig en fordel å vente til neste år da vi har en unghund som godt kan modnes litt mer før vi får valpen. Har hatt de rasene du nevner tidligere (minus gjeterhund) og det er fine hunder, men vi er avhengig av noe som er mer «allergivennlig». Flott å få positiv uttalelse fra hundefolk som ikke selv har Barbet, men som ser rasen litt objektivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Takk for svar? Det er såvidt jeg vet bare en aktiv kennel i Norge - Revulen. De virker veldig seriøse.  Vi har en mellompuddel nå og mannen min ønsker en større hund. Vi mistet den andre hunden i våres og han var nærmere en Barbet i størrelse. Det er egentlig bare en fordel for oss å vente til neste år siden den andre da vil være 3 år og litt mer moden og fornuftig (kanskje?). Får bruke ventetiden til å bli kjent med rasen og suge til oss all informasjon vi kan få på godt, og eventuelt, vondt. Foreløpig ser det ut som det eneste negative er en tilbøyelighet til separasjonsangst, men den blir ikke lange dager alene, og vi har en til som er trygg på det, så det satser vi på at går bra med litt trening.

Endret av Pippipia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...