Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbet - erfaring?


Pippipia
 Share

Recommended Posts

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, tillien skrev:

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Takk for svar? Har vært inne på norske og svenske nettsider og kennelsider for Barbet. Det virker som oppdretterne driver aktivt og variert med hundene sine, og er opptatt av å sikre god avl for å fremme rasen. Det at det er såpass få kull syns jeg er tillitsvekkende mht å ikke «overavle» for å dekke etterspørselen, men ta seg god tid og følge opp valpekjøpere. For oss er det egentlig en fordel å vente til neste år da vi har en unghund som godt kan modnes litt mer før vi får valpen. Har hatt de rasene du nevner tidligere (minus gjeterhund) og det er fine hunder, men vi er avhengig av noe som er mer «allergivennlig». Flott å få positiv uttalelse fra hundefolk som ikke selv har Barbet, men som ser rasen litt objektivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Takk for svar? Det er såvidt jeg vet bare en aktiv kennel i Norge - Revulen. De virker veldig seriøse.  Vi har en mellompuddel nå og mannen min ønsker en større hund. Vi mistet den andre hunden i våres og han var nærmere en Barbet i størrelse. Det er egentlig bare en fordel for oss å vente til neste år siden den andre da vil være 3 år og litt mer moden og fornuftig (kanskje?). Får bruke ventetiden til å bli kjent med rasen og suge til oss all informasjon vi kan få på godt, og eventuelt, vondt. Foreløpig ser det ut som det eneste negative er en tilbøyelighet til separasjonsangst, men den blir ikke lange dager alene, og vi har en til som er trygg på det, så det satser vi på at går bra med litt trening.

Endret av Pippipia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...