Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Skrevet

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Skrevet
12 timer siden, tillien skrev:

Det er vel en svært sjelden rase her på berget, så antall erfaringer og kvaliteten på disse (hvor mange individer folk har møtt og fra hvor mange linjer) kan nok fort være litt ymse, men kanskje er det noen med inngående kunnskap om rasen her inne ... 

Jeg har truffet to stk, fra samme oppdrett ved et par anledninger og begge virket som fine, kvikke familiehunder. Jeg fikk imidlertid ikke inntrykk av at de ville vært førstevalget dersom man i stor grad anskaffet hund for å «trene aktivt». De snakket mer om dem som aktive familiehunder. Men avhengig av dine ambisjoner så kan man sikkert gjøre mye gøy med dem og mestre mye i lag ... andre hunder i samme gruppe (gruppe 8 - som i tillegg til vannhundene også består av spaniels og retrievere) og i gruppe 1 (gjeterhunder) føles bare umiddelbart som en sikrere og enklere (tilgjengelighet) vei for meg i alle fall.

Hva er det som gjør at du tenker akkurat barbet? Dersom målet er å trene aktivt, så ville jeg i alle fall sørget for å finne en oppdretter som har noe å vise til akkurat der ... at opphavet er brukt til noe.

Takk for svar? Har vært inne på norske og svenske nettsider og kennelsider for Barbet. Det virker som oppdretterne driver aktivt og variert med hundene sine, og er opptatt av å sikre god avl for å fremme rasen. Det at det er såpass få kull syns jeg er tillitsvekkende mht å ikke «overavle» for å dekke etterspørselen, men ta seg god tid og følge opp valpekjøpere. For oss er det egentlig en fordel å vente til neste år da vi har en unghund som godt kan modnes litt mer før vi får valpen. Har hatt de rasene du nevner tidligere (minus gjeterhund) og det er fine hunder, men vi er avhengig av noe som er mer «allergivennlig». Flott å få positiv uttalelse fra hundefolk som ikke selv har Barbet, men som ser rasen litt objektivt?

Skrevet (endret)
5 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg undersøkte Barbet da jeg skulle kjøpe hund. Falt helt for størrelsen og beskrivelsene av rasen, men klarte bare å finne ett individ som det var mulig å treffe, og ingen oppdrettere i Norge (da jeg leita, kan hende det har dukka opp noen nå?). Jeg fant et par i Sverige som virka seriøse og gode, og som brukte hundene sine aktivt i sport, men det var små oppdrettere med få kull, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente to år på neste kull og så kanskje få en valp fra det. 

Jeg gikk for portis, fordi den var mer tilgjengelig, lettere å møte individer fra rasen, flere oppdrettere, mye mer å velge mellom. Hadde jeg hatt masse tålmodighet og god tid (flere år) på å skaffe meg hund, kan det nok hende jeg hadde gått for Barbet.

Takk for svar? Det er såvidt jeg vet bare en aktiv kennel i Norge - Revulen. De virker veldig seriøse.  Vi har en mellompuddel nå og mannen min ønsker en større hund. Vi mistet den andre hunden i våres og han var nærmere en Barbet i størrelse. Det er egentlig bare en fordel for oss å vente til neste år siden den andre da vil være 3 år og litt mer moden og fornuftig (kanskje?). Får bruke ventetiden til å bli kjent med rasen og suge til oss all informasjon vi kan få på godt, og eventuelt, vondt. Foreløpig ser det ut som det eneste negative er en tilbøyelighet til separasjonsangst, men den blir ikke lange dager alene, og vi har en til som er trygg på det, så det satser vi på at går bra med litt trening.

Endret av Pippipia

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...