Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Hei, I går kom tanta mi på besøk med sin hund, *tantehund. På samme tid er jeg også på besøk (vi er begge hos min mor) med min hund. 

Min hund er aggressiv mot hannhunder, og begynner å knurre og vise tenner til Tantehund med en gang han kommer ut i bakhagen. De sloss og bruker lang tid på å finne en gråsone, men selv om Tantehund er rolig, så fortsetter min hund å "erte" og ikke gi Tantehund noe plass; han får ikke gå noen steder alene noe som resulterer i mye knurring og mas. 

Innendørs så fungerer det ikke. De begynner å sloss, og med det mener jeg at min hund tar en godt tak i siden på Tantehund med tennene og så dasker Tantehund tilbake, mye knurring og mas involvert.

Om jeg prøver å klappe på Tantehund går min hund, helt ærlig, bananas. Han begynner å knurre med en gang. Ingen av dem har reist bust enda, og ikke noe blod har blitt spilt, men slik kan det ikke fortsette de neste 12 dagene. 

Jeg burde også nevne at moren min eier en BC og en Saint. Bernard som er i sin første kanskje-løpetid. De virker uinteresserte i henne, men de sloss foran henne (hun legger seg ned med et skremt utrykk). Bc er en hannhund og kastrert, han er eldst og trekker seg unna all slossing og mas. 

Noe forsøk på å fikse vennskapet etter en stor slosskamp hvor vi måtte dra dem fra hverandre med time-out, eller fungerer det ikke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

  • Like 2
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Piglet skrev:

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke har fått dem til å gå sammen med de rådene du har fått tidligere så ville jeg bare sørget for å holde dem adskilt så lenge de er på besøk. Ingen grunn til å risikere mer bråk og skader, og ingen av hundene har det bra når de hele tiden må passe seg for den andre.

Så kan du heller kontakte en instruktør og få hjelp til å jobbe med dette problemet over tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, _Solveig_ skrev:

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Ja, det kan være dumt med bånd når hunder hilser på hverandre fordi de da ikke får frihet til å bruke hele språket sitt. Men å gå rundt å aldri vite når det smeller, å være på vakt hele tiden, det er stressende for hundene det. Det er mye bedre at de er trygge på at dere tar ansvar. Når ting er som de er nå så ville jeg bare holdt de adskilt, så det høres lurt ut å ikke slippe dem sammen. Ingen grunn til å ta noen sjanser.

Og så går det an fremover å ta det med deg det du opplevde nå: at selv om din en sjelden gang aksepterer andre hannhunder så er det innmari dumt å teste det ut når han har en forhistorie med aggresjon. Det er dårlig gjort overfor din og den andre dere møter. Og kanskje kan du få hjelp fra en erfaren instruktør? Og ikke tro alt du leser på internett...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...