Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Hei, I går kom tanta mi på besøk med sin hund, *tantehund. På samme tid er jeg også på besøk (vi er begge hos min mor) med min hund. 

Min hund er aggressiv mot hannhunder, og begynner å knurre og vise tenner til Tantehund med en gang han kommer ut i bakhagen. De sloss og bruker lang tid på å finne en gråsone, men selv om Tantehund er rolig, så fortsetter min hund å "erte" og ikke gi Tantehund noe plass; han får ikke gå noen steder alene noe som resulterer i mye knurring og mas. 

Innendørs så fungerer det ikke. De begynner å sloss, og med det mener jeg at min hund tar en godt tak i siden på Tantehund med tennene og så dasker Tantehund tilbake, mye knurring og mas involvert.

Om jeg prøver å klappe på Tantehund går min hund, helt ærlig, bananas. Han begynner å knurre med en gang. Ingen av dem har reist bust enda, og ikke noe blod har blitt spilt, men slik kan det ikke fortsette de neste 12 dagene. 

Jeg burde også nevne at moren min eier en BC og en Saint. Bernard som er i sin første kanskje-løpetid. De virker uinteresserte i henne, men de sloss foran henne (hun legger seg ned med et skremt utrykk). Bc er en hannhund og kastrert, han er eldst og trekker seg unna all slossing og mas. 

Noe forsøk på å fikse vennskapet etter en stor slosskamp hvor vi måtte dra dem fra hverandre med time-out, eller fungerer det ikke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

  • Like 2
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Piglet skrev:

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke har fått dem til å gå sammen med de rådene du har fått tidligere så ville jeg bare sørget for å holde dem adskilt så lenge de er på besøk. Ingen grunn til å risikere mer bråk og skader, og ingen av hundene har det bra når de hele tiden må passe seg for den andre.

Så kan du heller kontakte en instruktør og få hjelp til å jobbe med dette problemet over tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, _Solveig_ skrev:

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Ja, det kan være dumt med bånd når hunder hilser på hverandre fordi de da ikke får frihet til å bruke hele språket sitt. Men å gå rundt å aldri vite når det smeller, å være på vakt hele tiden, det er stressende for hundene det. Det er mye bedre at de er trygge på at dere tar ansvar. Når ting er som de er nå så ville jeg bare holdt de adskilt, så det høres lurt ut å ikke slippe dem sammen. Ingen grunn til å ta noen sjanser.

Og så går det an fremover å ta det med deg det du opplevde nå: at selv om din en sjelden gang aksepterer andre hannhunder så er det innmari dumt å teste det ut når han har en forhistorie med aggresjon. Det er dårlig gjort overfor din og den andre dere møter. Og kanskje kan du få hjelp fra en erfaren instruktør? Og ikke tro alt du leser på internett...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...