Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Hei, I går kom tanta mi på besøk med sin hund, *tantehund. På samme tid er jeg også på besøk (vi er begge hos min mor) med min hund. 

Min hund er aggressiv mot hannhunder, og begynner å knurre og vise tenner til Tantehund med en gang han kommer ut i bakhagen. De sloss og bruker lang tid på å finne en gråsone, men selv om Tantehund er rolig, så fortsetter min hund å "erte" og ikke gi Tantehund noe plass; han får ikke gå noen steder alene noe som resulterer i mye knurring og mas. 

Innendørs så fungerer det ikke. De begynner å sloss, og med det mener jeg at min hund tar en godt tak i siden på Tantehund med tennene og så dasker Tantehund tilbake, mye knurring og mas involvert.

Om jeg prøver å klappe på Tantehund går min hund, helt ærlig, bananas. Han begynner å knurre med en gang. Ingen av dem har reist bust enda, og ikke noe blod har blitt spilt, men slik kan det ikke fortsette de neste 12 dagene. 

Jeg burde også nevne at moren min eier en BC og en Saint. Bernard som er i sin første kanskje-løpetid. De virker uinteresserte i henne, men de sloss foran henne (hun legger seg ned med et skremt utrykk). Bc er en hannhund og kastrert, han er eldst og trekker seg unna all slossing og mas. 

Noe forsøk på å fikse vennskapet etter en stor slosskamp hvor vi måtte dra dem fra hverandre med time-out, eller fungerer det ikke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

  • Like 2
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Piglet skrev:

Hvorfor i alle dager har du hunden din løs hvis du vet at han er aggressiv mot andre hannhunder? Ha han i bånd og hold de unna hverandre. Etter de hadde slåss, så hadde det vært lurt å ikke la ikke hunden din fortsette å oppføre seg som en bølle, ta ansvar og hold han unna. Din blir bare bedre på å være bøllete og det er dårlig gjort mot den andre hunden. Hunder skal ikke "finne ut av det selv", det er dere som hundeeiere som må ta ansvar. Siden du spør om det er noen måter å fikse vennskapet på, har de vært venner tidligere? 

Jeg ville ha delt av inneområdet, evt hatt de (eller din) i bånd, og hatt delt utetid sånn at de ikke var ute sammen. Dette er ikke bra for hverken de to hundene eller de andre som bor sammen med de. Og en tispe med løpetid vil bare gjøre ting verre. 

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke har fått dem til å gå sammen med de rådene du har fått tidligere så ville jeg bare sørget for å holde dem adskilt så lenge de er på besøk. Ingen grunn til å risikere mer bråk og skader, og ingen av hundene har det bra når de hele tiden må passe seg for den andre.

Så kan du heller kontakte en instruktør og få hjelp til å jobbe med dette problemet over tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, _Solveig_ skrev:

Hunden min er venn med BC og Saint Bernarden. Bestevenner, faktisk. Det var derfor jeg trodde at min hund kanskje kom til å godta den nye hannhunden; noen aksepterer han helt greit. 

Det med å "finne ut av det selv" er noe et familiemedlem rådet meg fordi de mener det er stressende for hunden å ha eiere og halsbånd når de møter en ny hund. Min hund var i hagen med de andre da Tantehund kom. Utenfor er de ålreite venner, selv om Tantehund eskorteres litt rundt. Men nå for litt siden så trengte de seg begge inn døra samtidig, og begynte å knurre på hverandre igjen. 

Jeg er usikker på om det er tilgitt og glemt nå (min hund er ute med de andre mens Tantehund er innendørs), men jeg har ikke lyst til å bare slippe de ut sammen, I tilfelle mer bråk oppstår. 

I følge internettet så kjemper de om alfaplassen pga BC trekker seg veldig ut av konflikt, eller så beskytter de meg og tanta mi fra hverandre(jeg kan ikke røre Tantehund fordi da blir min hund aggressiv og det samme for Tantehund om tanta mi rører min hund). 

Ja, det kan være dumt med bånd når hunder hilser på hverandre fordi de da ikke får frihet til å bruke hele språket sitt. Men å gå rundt å aldri vite når det smeller, å være på vakt hele tiden, det er stressende for hundene det. Det er mye bedre at de er trygge på at dere tar ansvar. Når ting er som de er nå så ville jeg bare holdt de adskilt, så det høres lurt ut å ikke slippe dem sammen. Ingen grunn til å ta noen sjanser.

Og så går det an fremover å ta det med deg det du opplevde nå: at selv om din en sjelden gang aksepterer andre hannhunder så er det innmari dumt å teste det ut når han har en forhistorie med aggresjon. Det er dårlig gjort overfor din og den andre dere møter. Og kanskje kan du få hjelp fra en erfaren instruktør? Og ikke tro alt du leser på internett...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...