Gå til innhold
Hundesonen.no

Winnie døde- veterinær glemte igjen 7 kompresser inni hunden


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Suxa skrev:

Å glemme kompresser er mulig, men at dette ble oppdaget tidligere i utredningene er litt merkelig. 

At det er mulig fremgår jo med all tydelighet her. Dog forventer man jo mer aktsomhet i yrker som innebærer ‘liv og død’ så og si .. Hva slags lidelser hunden gjennomgikk før den døde kan man vel forestille seg. Er det nok å beklage i en slik situasjon? Bør det få ytterlige følger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke følger? De sier de har endret rutinene sine for å hindre at det skjer på nytt. Uten at jeg kjenner saken så vil jeg også tro at klinikken tar alt det økonomiske forbundet med saken. Ufattelig trist for eierne, men de vil jo uansett aldri få tilbake hunden sin. Så at andre følger vil hjelpe dem ser ikke jeg umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Suxa skrev:

Hvilke følger? De sier de har endret rutinene sine for å hindre at det skjer på nytt. Uten at jeg kjenner saken så vil jeg også tro at klinikken tar alt det økonomiske forbundet med saken. Ufattelig trist for eierne, men de vil jo uansett aldri få tilbake hunden sin. Så at andre følger vil hjelpe dem ser ikke jeg umiddelbart.

Har du lest artikkelen? Det later til at Hedmarken dyreklinikk prøvde å sno seg unna først med forslag om kreft eller at hunden har spist noe ... Hunden levde med store smerter i 5 uker etter første operasjon. At Hedmarken dyreklinikk ( etter påtrykk) beklager og sier de vil kompensere eierene av Winnie økonomisk er egentlig ikke tema her.  Det bør ikke være så enkelt at man kan  sno  seg unna slurv med beklagelser og betaling. Av dyrevernsmessige årsaker bør det få følger, selv om det ikke hjelper den døde hunden eller eierene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Har du lest artikkelen? Det later til at Hedmarken dyreklinikk prøvde å sno seg unna først med forslag om kreft eller at hunden har spist noe ... Hunden levde med store smerter i 5 uker etter første operasjon. At Hedmarken dyreklinikk ( etter påtrykk) beklager og sier de vil kompensere eierene av Winnie økonomisk er egentlig ikke tema her.  Det bør ikke være så enkelt at man kan  sno  seg unna slurv med beklagelser og betaling. Av dyrevernsmessige årsaker bør det få følger, selv om det ikke hjelper den døde hunden eller eierene. 

Har lest artikkelen og uttalelsen fra klinikken er at de beklager på det sterkeste og at de har endret sine rutiner.

Som du leser lengre opp så burde diff.diagnosen operasjonskomplikasjon være noe flere av veterinærene som var involvert skulle ha vurdert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Suxa skrev:

Har lest artikkelen og uttalelsen fra klinikken er at de beklager på det sterkeste og at de har endret sine rutiner.

Som du leser lengre opp så burde diff.diagnosen operasjonskomplikasjon være noe flere av veterinærene som var involvert skulle ha vurdert. 

Jeg er helt enig i at dette burde vært oppdaget tidligere. Hvilket ikke gjør saken bedre.

12 timer siden, Suxa skrev:

Men lurer på hva du mener er riktige følger? 

La meg si det på en annen måte; Hvis du ble innlagt med benbrudd og våknet opp med   et amputert ben pga ‘svikt i rutinene’, ville du mene at beklagelser og lovnader om endring av rutinene var tilstrekkelig reaksjon og følge?  Som allerede nevnt, det forventes naturlig nok noe mer av personell som jobber med ‘liv og død’ som følge av jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg er helt enig i at dette burde vært oppdaget tidligere. Hvilket ikke gjør saken bedre.

La meg si det på en annen måte; Hvis du ble innlagt med benbrudd og våknet opp med   et amputert ben pga ‘svikt i rutinene’, ville du mene at beklagelser og lovnader om endring av rutinene var tilstrekkelig reaksjon og følge?  Som allerede nevnt, det forventes naturlig nok noe mer av personell som jobber med ‘liv og død’ som følge av jobben.

Hvilke reaksjon mener du er riktig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Suxa skrev:

Hvilke reaksjon mener du er riktig?

Jeg har ikke tenkt å komme opp med en eksakt reaksjon eller straff om man vil men jeg ( og samfunnet) er vel av den oppfatning at en reaksjon/straff har flere funksjoner som ansees som nyttige. OBS! Når jeg nå snakker om en strafferaksjon er det utelukkende mennesker jeg snakker om.  Straffen virker preventiv både på den utøvende part og personer som kunne komme til å gjøre det samme.  
 

Jeg tror f.eks at vi hadde hatt adskillig flere promillekjørere og racerbilsjåfører ute på veiene om man ikke fryktet en ubehagelig reaksjon . Hadde det vært  nok med lovnader om at man skulle skjerpe seg og ikke gjøre det igjen, mistenker jeg at det ikke ville være like avskrekkende..

I denne saken er det snakk om en hund som led i mange uker før den tilslutt døde pga slurv, ikke en ubetydelig forglemmelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke det er straff nok for de involverte å vite nettopp at hunden LED unødig? Klinikken har tapt omdømme, endret sine rutiner og jeg vil tro tatt det økonomiske tapet. Og gjennom mediasaken er det også en påminnelse til andre dyreklinikker om at dette er noe det må jobbes med systematisk ved hver eneste operasjon. 

Innen helse både for dyr og mennesker så er det heldigvis ikke frykten for straff som gjør at mennesker gjør sitt beste. Det er frykten for å ikke gi tilstrekkelig/riktig hjelp eller skade mennesket eller dyret en behandler som er drivkraften. Det er godt dokumentert at frykten for straff i tillegg innen helse gjør at mennesker handler utifra prinsippet om å dekke sin egen rygg og dermed potensielt ikke gi riktig behandling til de han/hun har ansvaret for. 
 

Likevel har jeg forståelse for at de som er midt i sorgen og frustrasjonen kan følge på behovet for en personlig konsekvens. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Suxa skrev:

Tror du ikke det er straff nok for de involverte å vite nettopp at hunden LED unødig? Klinikken har tapt omdømme, endret sine rutiner og jeg vil tro tatt det økonomiske tapet. Og gjennom mediasaken er det også en påminnelse til andre dyreklinikker om at dette er noe det må jobbes med systematisk ved hver eneste operasjon. 

Innen helse både for dyr og mennesker så er det heldigvis ikke frykten for straff som gjør at mennesker gjør sitt beste. Det er frykten for å ikke gi tilstrekkelig/riktig hjelp eller skade mennesket eller dyret en behandler som er drivkraften. Det er godt dokumentert at frykten for straff i tillegg innen helse gjør at mennesker handler utifra prinsippet om å dekke sin egen rygg og dermed potensielt ikke gi riktig behandling til de han/hun har ansvaret for. 
 

Likevel har jeg forståelse for at de som er midt i sorgen og frustrasjonen kan følge på behovet for en personlig konsekvens. 

Jeg kjenner ikke de impliserte parter og kan således ikke uttale meg om hva slags følelsesmessige konsekvenser det fikk for den/de aktuelle veterinær(er)  Naturlig nok finnes det ingen ‘perfekt’ konsekvens /straff for de ulike ‘forbrytere’ nettopp fordi ingen er skrudd sammen helt likt, for å si det enkelt.. Det som kan være mer enn nok for Ola biter overhodet ikke på Per.  Så ja, det er svakheter i systemet men det får man enten ta med i beregningen eller satse på at ‘forbryterens’ samvittighet er konsekvens/straff nok.

Jeg kjøper nok ikke den at alle leger, enten de nå behandler den ene eller andre arten er drevet av altruisme først og fremst.. Hvilket forsåvidt er helt greit, så lenge de er dyktige i jobben og ikke utsetter pasienten for unødige smerter/ skade/ tap av liv.  De fleste er fullt klar over at leger ( uansett type) ikke er mirakelmenn og ikke kan redde alt , dog bør man vel kunne forvente at de ikke glemmer ‘halve operasjonstuen’ inne i pasienten og prøver å sno seg unna med bortforklaringer, når noe åpenbart er galt..  Rent bortsett fra det viktigste her, nemlig dyrets lidelser kan man vel også forvente noe mer aktsomhet, fra en profesjon som ikke rent sjeldent tar seg klekkelig betalt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...