Gå til innhold
Hundesonen.no

Danks svensk gårdshund - ensomhet/separasjonsangst?


Ilona
 Share

Recommended Posts

Hei! ?

Dette er min første post her, da vi etterhvert skal få oss hund, men trenger tips og råd fra erfarne hundefolk ifm problemstillinger vi står ovenfor.

Vi har vært og besøkt oppdretter av dansk svensk gårdshund, og oppdretter nevner at de har så stort behov for å være sammen med flokken sin, at de fort kan bli engstelige, redde og stressa av at man ikke er der, eller at de er alene.

Vi som sannsynligvis kommer til å jobbe vanlige 7-8-timers dager alle hverdager i hele hundens levetid, blir naturlig nok engstelige for om dette er riktig hunderase for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi enten må gi opp hunden, eller skaffe oss flere hunder fordi den er ensom. Da må vi velge en annen hund.

Ellers sjekker den av alle ønskeboksene våre - det er kun dette spørsmålet som gjør oss i tvil. Noen her med erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Ilona said:

Hei! ?

Dette er min første post her, da vi etterhvert skal få oss hund, men trenger tips og råd fra erfarne hundefolk ifm problemstillinger vi står ovenfor.

Vi har vært og besøkt oppdretter av dansk svensk gårdshund, og oppdretter nevner at de har så stort behov for å være sammen med flokken sin, at de fort kan bli engstelige, redde og stressa av at man ikke er der, eller at de er alene.

Vi som sannsynligvis kommer til å jobbe vanlige 7-8-timers dager alle hverdager i hele hundens levetid, blir naturlig nok engstelige for om dette er riktig hunderase for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi enten må gi opp hunden, eller skaffe oss flere hunder fordi den er ensom. Da må vi velge en annen hund.

Ellers sjekker den av alle ønskeboksene våre - det er kun dette spørsmålet som gjør oss i tvil. Noen her med erfaring?

Separasjonsangst kan oppstå hos alle raser, men noen raser er vel mer plaget med det enn andre. Hvordan det er med dsg vet jeg ikke, men det kan sikkert andre si noe om.

Det som slår meg er om dere har kommet til rett oppdretter. Det høres ut som oppdretteren mener hundene hen avler må forventes å ikke tåle å være alene hjemme en arbeidsdag. Da bør hen for det første slutte å avle på de individene og for det andre ikke vurdere å selge til noen som har en normal arbeidshverdag. Tenker nå jeg.

Har dere hørt hva andre oppdrettere av rasen sier? Har dere spurt den aktuelle oppdretteren helt spesifikt om hva hun tenker om at hunden må - som de fleste hunder tross alt må - være alene hjemme på dagtid? Eller kan det ha vært noe hun sa litt sånn i forbifarten uten å tenke seg helt om (noe lignende sies om mange raser - de fleste klarer likevel greit å være hjemme når flokken er på jobb).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til @tillien er jeg ikke helt sikker på denne oppdretteren (send meg gjerne PM om hvem). Slik du formulerer det synes jeg det kan høres ut som en reservasjon mot separasjonsangst de vet kan forekomme i avlen (det er hovedsaklig genetisk). Fint at de er "ærlige" om det såklart, men jeg ville nok gått til en oppdretter som kan si at ingen tidligere kull har hatt problemer med separasjonsangst (snakk gjerne med tidligere valpekjøpere av oppdrettere).

Ja, de er opptatte av å passe på flokken sin, det er jo en gårds/vakthund, men separasjonsangst er ikke noe jeg synes har vært utbredt på rasen. Men det har vært noe svakheter mentalt på rasen, og en utrygg hund kan selvfølgelig utvikle separasjonsangst lettere enn en trygg hund. Min gårdshund har blitt mer utrygg hjemme alene (eller egentlig mer av å bli forlatt) de siste årene, men han er 14 og nesten døv og blind, så det er nok pga. det. Han har vært lange dager alene hjemme før, om enn ikke regelmessig (jeg er ufør).

Men jeg tenker at det er viktig å legge mye arbeid fra start i å lære hunden å slappe av, siden det er en rase med mye energi, og jobbe med å få en trygg hund i alle situasjoner. Ikke ha det for travelt med alenetreningen, og veldig fint om dere har et par måneder å bruke på det, men minimum en måned tenker jeg, og deretter bør dere ha backupløsninger fram til hunden er trygg alene hele dagen.

Begge våre (en dsg og en ridgeback) har vært trygge alene hjemme, men ridgebacken var vel ikke trygg alene hjemme før etter 4 mnd eller så tror jeg. Vi hadde da en kombinasjon av hjemmekontor og ha med hunden på jobb, samt at jeg jobbet korte dager.

Det dere også bør tenke på er da at hunden i hovedsak aldri bør trenge å være mye mer alene enn den arbeidsdagen. Det vil si at dere må prioritere hunden foran en del andre aktiviteter, evt. ta den med når dere skal noe sted, eller ha pass, dersom dere skal noe etter jobb. Jeg tenker at med full jobbdag, reise til/fra jobb, evt. handling, egentrening, sosial omgang osv. så kan det fort bli mye alenetid og lite sosialtid for en hund. Mange har det selvfølgelig slik, men en ting å ha i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...