Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyr Bull Terrier - førstegangshund?


Recommended Posts

Skrevet

Har noen her erfaring med minibull? Jeg har ikke hatt hund selv, men er innstilt på å gjøre det jeg skal for å kunne tilby en hund et godt liv med tanke på kurs, kunnskap osv. Jeg lurer likevel på om dette er en veldig krevende rase å trene?

Jeg har lest mye forskjellig, og noen hevder mange er engstelige og ikke kan være alene over tid. Andre steder leser jeg at den er uavhengig og tåler det godt. Jeg jobber på dagtid, så den må kunne være alene en del timer. Jeg bor sammen med sønnen min på 12 og katten, og vi ønsker så gjerne en hund i flokken. Jeg har blitt helt opphengt i minibullen, prøver å vurdere andre raser også, men faller alltid tilbake på denne flotte, morsomme skapningen. Det er mye lek og gøy hos oss, så vi ønsker en hund med mye personlighet. Vi er middels aktive, den vil få gode turer, men vi springer ikke på fjellet. Jeg ønsker gjerne tips og råd om minibullen, men er åpen for andre innspill angående rase. ?

Skrevet

Det er en terrier. Den er sta, har egne meninger, og kan være krevende å trene. Hvis det er viktig for deg å ha en lydig hund som kan gå løs, være sammen med andre hunder, og gjør som du sier, så er dette helt feil rase. Hvis du kan tenke deg en klovn med masse personlighet som gjør som den vil, så er det et fint valg.

Når det gjelder separasjonsangst så kjenner jeg ikke rasen, men de fleste hunder kan tilvennes dette så lenge man bruker god tid. Da er det viktig å sjekke nøye med oppdretter hvordan foreldrehundene og evt tidligere kull er. Hvis rasen faktisk har tendens til separasjonsangst så ville jeg også hatt en god plan for å være hjemme med valp i en måneds tid minimum, og deretter en gradvis løsning med lufting i løpet av dagen.

Jeg ville også sjekket RAS (rasespesifikk avls-strategi) for hva det står om helsen til rasen og hva som gjøres der. Det er vel en av rasene som er avlet pga. utseendet og fått ekstremtrekk som ikke nødvendigvis er bra for dem (dvergvekst bla.), så det er ikke sikkert det er en avl du har lyst til å støtte.

Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Det er en terrier. Den er sta, har egne meninger, og kan være krevende å trene. Hvis det er viktig for deg å ha en lydig hund som kan gå løs, være sammen med andre hunder, og gjør som du sier, så er dette helt feil rase. Hvis du kan tenke deg en klovn med masse personlighet som gjør som den vil, så er det et fint valg.

Når det gjelder separasjonsangst så kjenner jeg ikke rasen, men de fleste hunder kan tilvennes dette så lenge man bruker god tid. Da er det viktig å sjekke nøye med oppdretter hvordan foreldrehundene og evt tidligere kull er. Hvis rasen faktisk har tendens til separasjonsangst så ville jeg også hatt en god plan for å være hjemme med valp i en måneds tid minimum, og deretter en gradvis løsning med lufting i løpet av dagen.

Jeg ville også sjekket RAS (rasespesifikk avls-strategi) for hva det står om helsen til rasen og hva som gjøres der. Det er vel en av rasene som er avlet pga. utseendet og fått ekstremtrekk som ikke nødvendigvis er bra for dem (dvergvekst bla.), så det er ikke sikkert det er en avl du har lyst til å støtte.

Tusen takk for svar ? Er fortsatt i vurderingsfasen, og slike gode tilbakemeldinger er gull verdt. 

 

  • 3 weeks later...
Skrevet (endret)

Heisann! Jeg fikk min første minibull for 3 år siden. Hentet henne som valp fra oppdretter. Tidligere hadde jeg en JRT gjennom mange år så jeg var ikke ukjent med terrier som type. Bullen var ganske krevende, ekstremt mye valpebiting, ekstremt sta, veldig mye mer enn jeg var forberedt på. Jeg holdt på å gå på veggen et par ganger. Men hun ble voksen til slutt, og vi hadde mange fine stunder sammen. Hun var en slik hund som kunne være løs nærmest over alt, og var snill mot stort sett alt og alle når hun endelig sluttet med valpebitinga (julenissen ble hun aldri venn med ?). Sau, hest, andre hunder, det var ikke noe problem. Aldri noe utfordring for henne å være alene heller, ikke antydning til seperasjonsangst. Veldig glad i å være ute, samt litt kos i armkroken om kvelden. Hun laget aldri lyd, kun til julenissen ? 

Dessverre ble hun diagnostisert med patella luksasjon i begge bakbein som 2-åring, og vi avlivet henne av den grunn etter samråd med veterinær. Jeg har forstått det slik at vi var ekstremt uheldig, da det ikke skal være et utbredt problem på rasen. Etter 1 år ble lengselen etter hund veldig stor, og valget falt på nytt på en mini. Denne gangen en gutt. Vi har nå hatt han i en mnd, og han er ganske annerledes enn tispen. Han er ikke riktig så krevende, jeg oppfatter han som enklere, ekstremt glad i å finne på ting som vi kan trene på (min forrige var ikke riktig slik). Tilbyr veldig mye av seg selv og er ekstremt lærevillig og smart. Både på godt og vondt. Elsker både mat og leke, så han er lett å motivere. Han har heller ikke vært noe problem å venne til å være litt alene. Han har mer lyd enn den andre, litt mer "pratsom". Han sover også mye mer enn den forrige minien min gjorde som valp, det er mulig at det er derfor han også virker litt enklere ? Sovner lett på nye plasser, og er generelt veldig glad i å sove. Sovner typ under kloklipp. Han er den typen som "sover på kommando" om han skjønner at vi skal ut i kulden og han ikke har lyst til å gå ut. Har ikke møtt en sånn en før ?

Begge hundene var forresten veldig enkle å få husrene. 

Som førstegangshund er jeg usikker på om jeg ville anbefalt rasen, jeg ville definitivt hilst på en før jeg bestemte meg. Det er ikke en hund for alle, selv om jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med min ❤️? De er klovner, de har egne meninger, og de kan være veldig krevende i valpetiden, men de er også utrolig morsomme og herlige vesen ?

IMG_20200411_190915_884.jpg

IMG_20200412_114817_429.jpg

Endret av VivianK
Skrevet
19 timer siden, VivianK skrev:

Heisann! Jeg fikk min første minibull for 3 år siden. Hentet henne som valp fra oppdretter. Tidligere hadde jeg en JRT gjennom mange år så jeg var ikke ukjent med terrier som type. Bullen var ganske krevende, ekstremt mye valpebiting, ekstremt sta, veldig mye mer enn jeg var forberedt på. Jeg holdt på å gå på veggen et par ganger. Men hun ble voksen til slutt, og vi hadde mange fine stunder sammen. Hun var en slik hund som kunne være løs nærmest over alt, og var snill mot stort sett alt og alle når hun endelig sluttet med valpebitinga (julenissen ble hun aldri venn med ?). Sau, hest, andre hunder, det var ikke noe problem. Aldri noe utfordring for henne å være alene heller, ikke antydning til seperasjonsangst. Veldig glad i å være ute, samt litt kos i armkroken om kvelden. Hun laget aldri lyd, kun til julenissen ? 

Dessverre ble hun diagnostisert med patella luksasjon i begge bakbein som 2-åring, og vi avlivet henne av den grunn etter samråd med veterinær. Jeg har forstått det slik at vi var ekstremt uheldig, da det ikke skal være et utbredt problem på rasen. Etter 1 år ble lengselen etter hund veldig stor, og valget falt på nytt på en mini. Denne gangen en gutt. Vi har nå hatt han i en mnd, og han er ganske annerledes enn tispen. Han er ikke riktig så krevende, jeg oppfatter han som enklere, ekstremt glad i å finne på ting som vi kan trene på (min forrige var ikke riktig slik). Tilbyr veldig mye av seg selv og er ekstremt lærevillig og smart. Både på godt og vondt. Elsker både mat og leke, så han er lett å motivere. Han har heller ikke vært noe problem å venne til å være litt alene. Han har mer lyd enn den andre, litt mer "pratsom". Han sover også mye mer enn den forrige minien min gjorde som valp, det er mulig at det er derfor han også virker litt enklere ? Sovner lett på nye plasser, og er generelt veldig glad i å sove. Sovner typ under kloklipp. Han er den typen som "sover på kommando" om han skjønner at vi skal ut i kulden og han ikke har lyst til å gå ut. Har ikke møtt en sånn en før ?

Begge hundene var forresten veldig enkle å få husrene. 

Som førstegangshund er jeg usikker på om jeg ville anbefalt rasen, jeg ville definitivt hilst på en før jeg bestemte meg. Det er ikke en hund for alle, selv om jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med min ❤️? De er klovner, de har egne meninger, og de kan være veldig krevende i valpetiden, men de er også utrolig morsomme og herlige vesen ?

IMG_20200411_190915_884.jpg

IMG_20200412_114817_429.jpg

Tusen takk for et veldig utfyllende svar, det er fint å få innspill fra folk som har erfaring. Og herlighet for en nydelig hund - jeg smelter helt! ? 

Det er godt tips å treffe en, eventuelt få tilbringe en dag eller to før jeg bestemmer meg.

Takk igjen ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...