Gå til innhold
Hundesonen.no

Brukshund (light) og familiehund


CarolineB
 Share

Recommended Posts

3 hours ago, CarolineB said:

Har lest litt på forumene om jaktgolden så føler jeg har fått et inntrykk av dem, men bare fyr løs om man vil fortelle om dem eller har en sammenligning med puddelen.

Jeg kan ikke sammenligne den så mye med puddelen da jeg ikke kjenner puddelen nok, men kan si litt når det gjelder de punktene du nevner. Det eneste jeg kan si at det er vel mer felles mellom puddel og retriever enn puddel og pinscher. Happy-go-lucky, førerorienterte hunder.

Som allsidig brukshund er den uovertruffen. Lettlært, lettmotivert og lett å belønne både med lek og mat. Alle hundesportene du nevner vil den klare med glans. Og mange andre. På godt og vondt (vondt fordi det kanskje har gjort at den har havnet ørlite bakpå når det kommer til retrieverjakt) har mye av avlen på jaktgolden vært rettet mot LP, og elitenivå er normalt sett innenfor rekkevidde. Så også i rallylydighet. Smeller har jeg holdt på med litt selv, og det takler hun fint, er interessert, men kanskje ikke like sprudlene glad som hun er når hun får hente en dummy i skogen. Men det kan skyldes treningen - jeg syntes ikke det var så morsom (eller jo egentlig, men ... lang historie) og det merker hunden. Når det kommer til NRH så er det mange som går den veien, og jeg vet om flere som både er godkjent og som holder på/er svært nær. Det er virkelig en potet-hund som kan gjøre det meste og kan vel gjøre det bra i agility (selv om det finnes andre førstevalg der), bruks og ikke minst retrieverjakt.

De har svært god avknapp inne, fungerer fint i leilighet og er generelt veldig tilpasningsdyktige. Er glade i alt av folk, og knytter seg til alle i husstanden selv om den som gjør mest kule ting med den nok kan bli ekstra populær. Svært førerorientert. Går veldig fint løs. Ridetur vet jeg lite om, men kjenner i alle fall en som er en slags stallhund i perioder - regner med det innebærer rideturer også. Min elsker å kløve. De jeg kjenner/vet om (20+) som har en har fint klart å tilvenne dem å være alene hjemme, jeg har dessverre slurvet der selv.

Røyting? Ja, de røyter i perioder, men er jo normalt sett både mindre i størrelse og vesentlig mindre pelset enn show-linjene. Dvs vesentlig mindre hår. Jeg børster ikke hunden og drar fram støvsugeren et par ganger i uka på det verste. Noen vil nok mene det er to ganger for lite, og med børsting får man jo fanget opp mye før det havner på gulvet. Hårene er ellers svært sympatiske. Tas lett med støvsuger uansett overflate og ruller seg opp i høflige dotter om du er sen med støvsugeren :D Nærmest røytefri i perioder på et par-tre måneder i gangen, men kan nok variere med individ. Ellers er pelsen fullstendig vedlikeholdsfri. Jeg har ikke dusjet min på tre år, og selv etter at hun er full av søle så ramler det bare av og hunden er like ren etter at den har tørket. Fordel om hunden har tørket ute, riktignok ;) Men mange vil nok foretrekke å bade eller dusje dem fra tid til annen - bare ikke overdriv det - pelsen og huden har en funksjon om den er i balanse og for hard vask kan føre til hudproblemer. Lunkent vann til vanlig, såpe i ny og ne.

Helse? Jeg hører også fra tid til annen at det er så mye dårlig helse på jaktgolden. Stort sett fra folk som aldri har eid en selv, men som alltid har en hel bunsj av syke jaktgoldener i klubben sin. Jeg kan bare si at jeg ikke oppfatter jaktgolden som spesielt utsatt, men de har - i lag med sine goldenslektninger forøvrig - sine greier de også. Skulle jeg basert meg på de jeg kjenner fra «min» oppdretter, så ville jeg sagt at det er veldig friske hunder, men vet godt at det kan gi et like skjevt bilde som de som kjenner mange syke hunder. Ville vært spesielt oppmerksom på allergi/hudproblemer, noe øyeproblematikk (bør (skal?) testes for ved avl) og som alltid HD/AD. Og så har det vel blitt en del mer avl på disse hundene siden jeg kjøpte hund - den gang var det vel bare 3-4 aktive oppdrettere i Norge. Så det kan ha kommet flere til, hvorav noen sikkert kan være useriøse. Så gjør hjemmeleksa, som alltid.

Ellers: Masse, masse, masse arbeidslyst og motor og rotrening ute/når det skjer ting er fornuftig å begynne med tidlig. Masse iver, av og til litt armer og bein - kan gå for fort. Jeg anser det ikke som stress, selv om det sikkert finnes stressede individer, men rett og slett overtenning - gjerne grunnet for heftig belønning. Myke hunder. Lærer fryktelig fort. Veldig god selvkontroll - noe en slik type jakthund jo må ha. Generelt lite lyd  - igjen noe som er påkrevd av en slik type jakthund som skal sitte stille i evigheter og vente på sin tur til å jobbe.

Det er virkelig morsomme hunder, med masse følelser, hengivelse, entusiasme og klovnerier. Lykkepiller. Men de «krever» sitt. Jeg vil ikke si de er krevende i forstand av at de er vanskelige, det er på mange måter enkle hunder, men det er en hund som tar mye plass i livet. De vil være med, de er nysgjerrige, vil ha kos og inviterer eier med på ablegøyer. Det er ikke en hund som vil trives med å ligge i en krok og tas fram ved behov.

Ble mye positivt der, men det skyldes jo at jeg liker retrievere. Om man synes entusiasme er stressende, nysgjerrighet er masing og «glad i folk» er utidig, så blir det en annen historie.

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tusen takk for innholdsrikt svar! ?? Setter veldig pris på å høre erfaringer med rasen fra noen som har den. Om jeg tenker at om jeg vil nå de høyeste klassene så ligger nok jaktgolden hjertet nært. Virker som helt herlige hunder med masse personlighet og det er så viktig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...