Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen sykepleiere her? Usikker student, ønsker gjerne andres erfaringer og tanker


Array
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Er det noen sykepleiere her? eller noen som har tanker rundt valg av yrke/ det å jobbe som sykepleier og som ønsker å dele? Om du er sykepleier kunne du fortalt litt om hvordan du opplevde det å være student, første praksis og om du også kanskje tvilte eller ikke? Også hvordan du tenker om det å jobbe som sykepleier etter at du ble ferdig utdannet? (Kanskje ett skudd i blinde, men prøver likevel, føler man alltid får så gode svar her inne uansett hva det måtte være)

Har begynt 1. året nå og sitter egentlig å leser til anatomieksamen. Føler egentlig ikke jeg kunne valgt et yrke som føles mer rett samtidig som jeg er litt usikker. Hva om jeg ikke takler det, eller hva om jeg ikke blir god nok? Hva om jeg gjør feil eller ikke husker det jeg burde ha lært? Jeg trives veldig godt med å jobbe med mennesker og synes nærmest alt ved studiet og jobben som sykepleier er interessant, men så har jeg jo bare erfaring med å jobbe som assistent på en rolig avdeling. Langt i fra det store ansvaret og stresset de fleste sykepleiere beskriver.

Jeg har kanskje lest det meste som finnes om yrket på google før jeg tok valget og gikk 100% inn for å begynne på studier ettersom jeg ville gjøre et valg som var så gjennomtenkt som mulig, men jeg mangler jo mye egen erfaring som jo kanskje egentlig er det aller viktigste både for å utvikle meg, vokse inn i yrket, bli trygg og kunne bli en god sykepleier. Og for å finne ut hvordan jeg faktisk takler det. 

Likevel føler jeg at jeg kanskje ikke er flink nok og litt for usikker, selv om det fortsatt er veldig tidlig i studiet og jeg nok sikkert tenker annerledes når jeg går ut av 1. året til sommeren. Vi øver på ulike prosedyrer i øvingsavdelingen, føler meg ofte litt klønete og at jeg gjør en del feil. Selv om det jo kanskje er litt derfor vi faktisk øver, og at det er greit feil skjer der og at det ofte er slik man lærer best, ved å prøve og feile. Er kanskje å feile jeg er mest redd for, i alle fall når en har så stort ansvar der bare en liten feil kan ha betydning for andres liv. 
Jeg føler meg likevel ganske sikker på valget, selv om jeg óg er usikker. Det er jo sykepleier jeg vil/skal bli. 

Endret av Array
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende det dukker opp noen sykepleiere her etterhvert. I mens kan jeg si noe på bakgrunn av en beslektet utdanning, fysioterapi. Likt både i struktur på utdanningen, at man jobber med pasienter på sykehus og i kommunen og at ting man ikke kan kan gi direkte konsekvenser for pasientene.

For det første. Du er jo helt fersk! Det er normalt å føle seg både knøvlete og usikker når man skal øve på ting man ikke kan. Jeg var ikke særlig høy i hatten de første gangene vi skulle kle oss halvnakne og leke fysioterapeuter på hverandre. Det var klamme hender både som "pasient" og som "terapeut". Men innen utgangen av første året så var det noe helt annet og tredje året var det den naturligste del i verden. For det første blir man vant med hele settingen, man lærer de andre på kullet å kjenne og blir mindre engstelig for å drite seg ut. Alle er der med samme utgangspunkt, alle skal lære. Og så tar man jo med seg ting man lærer rent faglig etterhvert også i ulike situasjoner. Det går seg til.

For det andre. Praksis! Du skal i flere, lange praksisperioder. Der får du tid til å utvikle deg, til å kjenne på hvordan det er. Det vil også føles nytt og skummelt til å begynne med (jeg vil nesten besvime når jeg tenker på min første pasient den dag i dag!), men det gir seg veldig fort. Når du sier at du liker å jobbe med mennesker, så er det viktigste på plass. Bruk det, og du vil oppleve at pasienter også lar deg prøve og feile. Jeg har ikke møtt en eneste sint eller sur pasient (vel, bortsett fra et par klin psykotiske på psyk samt en nonne som hatet kvinnfolk men jeg dugde fordi jeg var mann og sterk...), selv når jeg har feilet. Og det har jeg gjort, både som student og senere. Husker spesielt da jeg klarte å rive ut et sentralt venekateter hos en pasient på intensiven. Det måtte ha gjort fryktelig vondt, men ingen sure miner fra hverken kolleger eller pasient.

For det tredje. Evaluering! Du vil bli evaluert hele veien. På skole/eksamen og i praksis. Du får tilbakemelding på alt, normalt sett fornuftige tilbakemeldinger. Som gjør deg trygg på at du er på rett vei, at du har nådd det nivået som er forventet av deg på det stadiet du er og kanskje ting du kan jobbe ekstra med. Noen yderst få blir kastet ut fordi de ikke er egnet. Det er ikke for å skremme deg, men for å fortelle deg at du slipper å tenke på om du er god nok eller ikke. Andre vil ta den avgjørelsen for deg, og om du jobber jevnt og trutt, gjør ditt beste og er en normal person så går det helt fint.

For det fjerde. Om det skulle bli slik at du etter at du har begynt å jobbe finner ut at dette makter du ikke, så vil du finne ut at det er en veldig fin ting med å være helsefaglig utdannet. Og kanskje sykepleier spesielt. Som sykepleier har du et enormt spenn i typer jobber å velge i. Og et enormt spenn i videreutdanninger som gir deg enda mer å velge i. Jordmor, psykiatrisk - både i avdeling og som terapeut, operasjonssykepleier, lærer, forsker, intensivsykepleier, selger, jobbe i forvaltningen, pasientorganisasjoner... Bare for å nevne en brøkdel. Det er en ekstremt anvendelig utdanning.

 Nyt livet som student, senk skuldrene, pust med magen og masse lykke til både til eksamen og videre! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
På 11/9/2019 at 5:22 AM, tillien skrev:

Nyt livet som student, senk skuldrene, pust med magen og masse lykke til både til eksamen og videre! :)

 Aller først: Tusen takk for at du svarer og at du tar deg tid til å svare så utfyllende og langt. Interessant å få høre dine erfaringer, og også fra et annet perspektiv og yrke. Kjenner meg igjen i mye og du har mange gode poeng ? Har faktisk praksis neste semester og gleder meg utrolig mye til det. Prøver og å tenke at det er viktig å huske på at man ikke skal kunne alt med en gang og at det kommer litt etterhvert og at det er normalt å prøve og feile, er jo ofte et yrke man vokser inn i og blir bedre på til mer man erfarer og opplever både i studiet, praksis og som ferdig utdannet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/21/2019 at 5:51 PM, Ravensburger skrev:

Jeg er sykepleier, ferdig i vår. 

Hadde ikke valgt sykepleie igjen.

Både på grunn av arbeidsforhold, turnus og lønn. 

Tenker at jeg så snart som mulig finner meg noe annet å jobbe med. 

Ja, man hører jo flere nevne det samme. Akkurat det å jobbe turnus og lønnen gjør meg ikke noe, men arbeidsforhold kan jeg jo ikke si noe om ennå ettersom jeg ikke har noe erfaring i praksis eller jobb ennå. Kunne du kanskje sagt litt om hva det er med arbeidsforholdene som gjør at du ikke ønsker å jobbe som sykepleier? Bare om du har mulighet selvfølgelig. Og er det slik at du tenker at yrket i seg selv ikke er noe du ønsker, eller hadde du ønsket å jobbe som sykepleier om det var andre arbeidsforhold, bedre lønn og turnus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...