Gå til innhold
Hundesonen.no

Cross over hund.


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå begynt med positiv trening(?),er ikke inn i fag språket såp jeg skal forklare:)

Min hund fikk jeg da hun var litt under fire år,dette er ca 10 mnd siden. Hun var veldig lydig men jeg syntes hun krøp for mye når hun fikk kjeft. Så etter ca 7-8 mnd sluttet jeg helt med og ta i henne(hadde tatt henne i nakken to ganger) og jeg ble mildere i stemmen(altid vært bestemt og litt morsk i stemmen hvis de ikke hører på meg),hun blir bare mer og mer ulydig.. Og jeg skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre.

Begynte og bli litt hardere i stemmen igjen og da hører hun greit,men kryper.

Hva gjør jeg? Fortsetter og være litt morsk i stemmen eller fortsetter og være mild og dermed ha en hund som ikke kommer på innkalling,ikke er spes intr i og høre på komandoer osv?

Trenger virkelig noen råd her..

Skrevet

Hun er vel vant til å bli tatt for å være ulydig - og når hun opplever at hun kan være ulydig (eller, gjøre som hun vil) uten at det straffer seg så gjør hun kanskje det..?

Skrevet

hun blir jo vandt til at du tar henne i nakken når hun er ulydig. selv om du bare har tatt henne bare to gang så kan jo hunden huske det at du tok henne i nakken..

Husk vis hunden stikker av og du roper den inn og den ikke kommer før etter en stund, ikke bli sur. ros hunden for at hun var så flink til å komme inn.. ikke bli sur på hunden.. :lol:

Skrevet

Ja,men forrige eier tok henne også i nakken og var nokså "bestemt" med henne.

Blir ikke sur da hun kommer,da er det masse ros,samme hvis hun utfører en komando.

Men det virker ikke som om det hjelper.

Skrevet

Det er vel litt av problemet med hunder som er vandt med postitiv straff, uteblivelse av straff, blir sett på som belønning.

vær tålmodig og belønn godt og mye når hunden gjør noe bra, så lærer den snart at uteblivelse av belønning betyr "straff" og hunden vil snart jobbe for belønningen.

Skrevet

Hva med å lære henne ting på nytt? Mange tror at hunden deres kan en kommando - men så kan stakkaren det egentlig ikke - den vet ikke hva som forventes av den. Når man bruker positiv straff, vil jo hunden ofte reagere og eiere har da en tendens til å tenke "ja, det skjønte du var galt ja! Så nå vet du hvor skapet skal stå!" Men egentlig har ikke bikkja skjønt noe som helst.

En annen ting er når en hund trenes med positiv straff og alt det der - den tror jo faktisk at den gjør rett når straffen ikke kommer. Så når du ikke straffer så tror jo hun at hun er lydig. Nei, lær henne ting på nytt med de positive metodene - glem at hun noensinne har kunnet noe som helst.

Skrevet

Hva med å lære henne ting på nytt? Mange tror at hunden deres kan en kommando - men så kan stakkaren det egentlig ikke - den vet ikke hva som forventes av den. Når man bruker positiv straff, vil jo hunden ofte reagere og eiere har da en tendens til å tenke "ja, det skjønte du var galt ja! Så nå vet du hvor skapet skal stå!" Men egentlig har ikke bikkja skjønt noe som helst.

En annen ting er når en hund trenes med positiv straff og alt det der - den tror jo faktisk at den gjør rett når straffen ikke kommer. Så når du ikke straffer så tror jo hun at hun er lydig. Nei, lær henne ting på nytt med de positive metodene - glem at hun noensinne har kunnet noe som helst.

Som om hun skulle vært 8 uker?

Og jeg som trodde jeg var ferid med valpetiden.. :lol:

Skrevet

Som om hun skulle vært 8 uker?

Og jeg som trodde jeg var ferid med valpetiden.. :icon_redface:

Er da moro med valp vel??? :lol: Har sin helt egen sjarm å ha en hund som plutselig er tilbake på trinn 0 igjen.. (jada, har vært der - hadde en schäferblanding som etterhvert ble crossover hund..) Lykke til!

Skrevet

Var en bra artikkel i Canis bladet om crossoverhunder i fjor en gang. Kanskje du kjenner noen som har den?

Ellers ville jeg sendt inn spørsmål til MortenE. :icon_redface:

Skrevet

Man kan sällan bara ta bort de aversiver (=obehag) som tidigare upprätthållt beteenden och fortfarande ha en lydig hund. För att få vardagslydnaden att fungera utan korrigeringar måste man ta till andra knep. Det räcker sällan hela vägen att bara sluta korrigera och börja berömma.

Jag har skrivit en artikel om vardagslydnad utan korrigeringar, kanske får du några idéer där?

http://www.klickerklok.se/vardagslydnad.htm

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...