Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Valpen vår har blitt fem måneder, og er verdens søteste ? Han tar ting raskt - i de fleste tilfeller er det jeg som må lære mest for at han skal skjønne hva jeg ber han om. 

Per nå er hovedutfordringen vår passering. Han er flink til å holde kontakt med meg hjemme og ute, men med en gang det kommer en hund i syne kan jeg bare glemme å få kontakt. Har prøvd utallige forskjellige godbiter og kontaktlyder for å få oppmerksomheten hans, uten hell. Han bjeffer, drar i båndet og hopper, også etter at hunden har passert. En gang i uka trener vi kontakt i nærheten av andre hunder, mens de andre trener lydighet. Her også med samme utfordringer, med da gir han etterhvert litt opp når han merker at de andre ikke bryr seg, og jeg har godbiter og leke med. 

Så jeg tar gjerne imot tips på hvordan vi kan takle dette på en bra måte? Per nå har metoden blitt 1. En hund kommer og han ser den 2. Jeg kaller han inn og han setter seg ved siden av mitt venstre ben, får godbit 3. Han ser på hunden igjen og begynner og murre/bjeffe 4. Jeg forsøker å få kontakt 5. Han overser meg og begynner å løpe mot hunden og bjeffer 6 Jeg løfter han opp og snur meg fra hunden som kommer mot oss (som en slags «straff» for å gjøre det mer interessant å være stille enn å bjeffe. Jeg sier nei til han første gang han bjeffer, og så plukker jeg han opp og står bare stille eller snakker vanlig til han om han fortsetter). Det blir av og til mye kaving når dette skjer, og det et vanskelig å føle at en har en metode som virker slik at han skjønner hva jeg egentlig krever av han i situasjonen. I de få gangene han ikke bjeffer sitter han ved siden av meg og får godbiter og ros. 

Nå er han en spisshund, så at han blir å bjeffe noe gjennom hele livet er jeg forberedt på. Men jeg mener at passering kan vi klare uten at det skal være et voldsomt leven. Når kan jeg forvente at han vil klare det? Stiller jeg kanskje for høye krav til en valp på fem mnd? 

(Og kom gjerne med noen eksempler på hvor bra det blir når en har brukt tid på passeringstrening når de er små - for ikke å miste motet ? )

På forhånd takk om noen har tips ? 

Skrevet

Når han ser en annen hund kaller du ham inn, og sørger for å belønne konstant mens du samtidig beveger dere så dere har nok avstand. Snu, gå inn i en innkjørsel, ut på et jorde, whatever. Og for all del ha kort bånd så han ikke får muligheten til å løpe mot den andre overhodet. Til dere har bedre kontakt og kontroll på dette problemet ville jeg praktisk talt stått på avstand og fôret ham med godbiter så lenge den andre hunden er innenfor syns/rekkevidde.

Kontakt og sitt jobber du med separat, hjemme, ute, når det ikke er hunder eller andre vanskelige forstyrrelse. Når dette virkelig sitter kan du begynne å bruke det når han ser andre hunder. Kall til deg, beveg unna, sett hunden og belønn konstant til den andre er forbi.

Etterhvert kan du gradvis senke avstanden og ha lengre tid mellom belønning, bare ikke endre begge deler samtidig. Mindre avstand = mer hyppig belønning. Mer avstand = mindre hyppig/spennende belønning.

Poenget her er å alltid ha NOK avstand, (god) NOK belønning, og at hunden har andre oppgaver den KAN (sitt og kontakt).

  • Like 1
Skrevet

Min valp fikk hilse på alt for mange hunder da hun var liten og jeg måtte jobbe masse med passering sånn som simira beskriver over. Det fungerte strålende og gjør at det er veldig mye enklere å ha henne løs på tur ? 

Det kan være lurt å være litt obs på at man etter hvert går fra sitt til å faktisk passere, og da gjelder det også å fôre på med godbiter til dere er godt forbi. Det er litt klønete med små hunder men man kommer etter hvert dit at man kan gå oppreist med kontakt.

Jeg har også trent på at hunden må gå ytterst (motsatt side av møtende hund) ved passering og det er veldig praktisk. 

Man får mye igjen for å trene på dette så det kan absolutt anbefales ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...