Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagene etter kastrering... Noen som vil dele erfaringer? ?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

 

Heisann? Tirsdag ble hunden vår kastert. Han prøvde først kjemisk kastrering i 5 mnd, og hadde så god virkning av den, at vi ble anbefalt kastrering.  

Dette pga at han har hatt et enormt stressnivå hver gang en tispe i nærheten har løpetid (og det er mange tisper her), og i tillegg veldig stressa ved møte av hannhunder etter at han fylte 2 år. Nå blir han snart 3 år.

Etter operasjonen på tirsdag var han naturlig nok veldig slapp, han hadde tydeligvis veldig vondt da vi kom hjem, pep og pep, men med smertestillende kom det seg. Sov mye. 

I dag er det fredag, og han vil fortsatt helst bare være inne i buret sitt. Han viser ingen glede, og vil helst bare sove. Det virker også som at stingene plager han, og at han synes det er ubehagelig å være så barbert baki der... Kragen ble han hysterisk redd for, så vi ble anbefalt å prøve med body/sparkebukser. Det fungerer  Ok, men han syns ikke d er helt topp. Noe må jo dekke såret, slik at det får fred og kan gro fint uten infeksjon. 

Han kommer ikke frivillig ut for å spise. Vi må lokke han ut med en godbit, men da spiser han. Og drikker litt ila dagen. Så tror nok at han får i seg den næringen han trenger. 

Når vi skal ta han ut for å tisse/bæsje, så stritter han veldig imot, og både halen og ørene henger nedover... Vi klarer å lokke han med, men da bare suser han rundt, og vil gjerne sette seg ned og ake rumpa... (pga stingene vil jeg tro...)

Han får fortsatt ONSIOR smertestillende... Kan det være de som er årsaken til at han er så sliten og «apatisk»? 

Hvilke erfaring har DU med din hund? 

Håper på Ok svar?

Endret av FrøkenO
Skrevet

Hvordan ser såret ut? Synes ikke det høres normalt ut at han skal være så påvirket mange dager senere. Når min ble kastrert reagerte han på stingene og måtte etter en ukes tid inn til ny operasjon, men da så vi på såret at det ikke var som det skulle. 

Skrevet

De kan absolutt reagere i flere dager, det tar tid å gro, og vil være ubehag.

om du selv har vært operert, kan du relatere

men er du bekymret, så ta en tlf til vet :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
    • Hvordan ser deres morgenrutiner ut med valp/hund før dere skal på jobb? Ønsker å høre litt hva andre gjør. valpen vår våkner som regel mellom 06-06.30. Vi tar han da ut i ca 15 min slik at han får gått på do, når vi kommer inn igjen så leker vi litt og trener på kommandoer før han får frokosten sin, så er det litt ut på do igjen før vi går inn, får litt hjernetrim og så er det inn i valpebingen når vi reiser på jobb. Hvordan legger dere opp starten av dagen deres?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...