Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagene etter kastrering... Noen som vil dele erfaringer? ?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

 

Heisann? Tirsdag ble hunden vår kastert. Han prøvde først kjemisk kastrering i 5 mnd, og hadde så god virkning av den, at vi ble anbefalt kastrering.  

Dette pga at han har hatt et enormt stressnivå hver gang en tispe i nærheten har løpetid (og det er mange tisper her), og i tillegg veldig stressa ved møte av hannhunder etter at han fylte 2 år. Nå blir han snart 3 år.

Etter operasjonen på tirsdag var han naturlig nok veldig slapp, han hadde tydeligvis veldig vondt da vi kom hjem, pep og pep, men med smertestillende kom det seg. Sov mye. 

I dag er det fredag, og han vil fortsatt helst bare være inne i buret sitt. Han viser ingen glede, og vil helst bare sove. Det virker også som at stingene plager han, og at han synes det er ubehagelig å være så barbert baki der... Kragen ble han hysterisk redd for, så vi ble anbefalt å prøve med body/sparkebukser. Det fungerer  Ok, men han syns ikke d er helt topp. Noe må jo dekke såret, slik at det får fred og kan gro fint uten infeksjon. 

Han kommer ikke frivillig ut for å spise. Vi må lokke han ut med en godbit, men da spiser han. Og drikker litt ila dagen. Så tror nok at han får i seg den næringen han trenger. 

Når vi skal ta han ut for å tisse/bæsje, så stritter han veldig imot, og både halen og ørene henger nedover... Vi klarer å lokke han med, men da bare suser han rundt, og vil gjerne sette seg ned og ake rumpa... (pga stingene vil jeg tro...)

Han får fortsatt ONSIOR smertestillende... Kan det være de som er årsaken til at han er så sliten og «apatisk»? 

Hvilke erfaring har DU med din hund? 

Håper på Ok svar?

Endret av FrøkenO
Skrevet

Hvordan ser såret ut? Synes ikke det høres normalt ut at han skal være så påvirket mange dager senere. Når min ble kastrert reagerte han på stingene og måtte etter en ukes tid inn til ny operasjon, men da så vi på såret at det ikke var som det skulle. 

Skrevet

De kan absolutt reagere i flere dager, det tar tid å gro, og vil være ubehag.

om du selv har vært operert, kan du relatere

men er du bekymret, så ta en tlf til vet :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...