Gå til innhold
Hundesonen.no

Mørkredd og kloklipp-redd!


Siri-Lill
 Share

Recommended Posts

Den fine valpen min nærmer seg 6 mnd og nå har diverse ting plutselig blitt skummelt og meget unødvendig i hans øyne.. som tur i mørket og kloklipp..

Når vi går tur er plutselig ting skummelt, et akebrett, en søppelkasse ol (spøkelsestentenser som kicker inn). Hva er det lureste å gjøre? Jeg prøver å få han med meg videre uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Men skal jeg la han sette seg ned å vurdere situasjonen eller «dra» han med? 

Kloklipp har ikke vært noe problem hittil, men de siste gangene har klipperen vært djevelens verk. Han vrir seg unna, biter hendene mine(ikke hardt, men sier fra at hey slutt med dette tullet). Tips anyone?! Det jeg har gjort nå i dag er å være tydelig og bestemt, men ikke tatt for mange klør om gangen.. Tenker heller litt klipp som blir vellykket og heller gjøre det oftere? 

Hadde satt pris på litt tips og triks fra folk med erfaring med valper som er valpete ? Tidligere valp hadde veldig lite av sånn her oppførsel, så føler meg litt blank! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Siri-Lill said:

Den fine valpen min nærmer seg 6 mnd og nå har diverse ting plutselig blitt skummelt og meget unødvendig i hans øyne.. som tur i mørket og kloklipp..

Når vi går tur er plutselig ting skummelt, et akebrett, en søppelkasse ol (spøkelsestentenser som kicker inn). Hva er det lureste å gjøre? Jeg prøver å få han med meg videre uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Men skal jeg la han sette seg ned å vurdere situasjonen eller «dra» han med? 

Kloklipp har ikke vært noe problem hittil, men de siste gangene har klipperen vært djevelens verk. Han vrir seg unna, biter hendene mine(ikke hardt, men sier fra at hey slutt med dette tullet). Tips anyone?! Det jeg har gjort nå i dag er å være tydelig og bestemt, men ikke tatt for mange klør om gangen.. Tenker heller litt klipp som blir vellykket og heller gjøre det oftere? 

Hadde satt pris på litt tips og triks fra folk med erfaring med valper som er valpete ? Tidligere valp hadde veldig lite av sånn her oppførsel, så føler meg litt blank! 

Jeg ville ikke stoppet og satt meg ned med hunden, men om han feks er glad i godis eller evt en leke han liker godt så kan du jo forsøke å avlede han med det. Om du har en kommando for kontakt eller lager en smattelyd eller noe og belønner om han ser på deg og blir med videre med fokus på deg. Er han helt lost så hadde jeg bare gått og dratt han med. 

Kloklipp bruker jeg å legge hunden på ryggen mellom bena mine, belønner det at de ligger der, så klipper jeg en klo og belønner det, så en til og belønning osv. I starten så belønner jeg hver klo/hvert klipp og det gjør jeg igrunn en stund for at de skal lære seg å like det. Spreller de så holder jeg bare rolig fast til de roer seg, klipper raskt og belønner. Har hunden litt sansen for godis så ligger de s om regel rimelig stille etterhvert, selv de som ikke er overbegeistret for selve klippen. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min har vært helt uproblematisk å klippe klør på frem til et lite uhell for en måneds tid siden. Jeg har trent veldig mye omvendtlokking med han i andre settinger, og bruker nå det når jeg klipper klør. Jeg legger en godbit foran han, hvis han tuller tar jeg den vekk. Når jeg har klippet får han klarsignal til å ta den. Sånn gjør jeg det på hver eneste klipp nå til han er mer trygg på det igjen. Jeg klipper veldig lite i gangen, så det er flere klipp på hver klo. Anbefaler også sterkt å bruke en god klosaks. Det er mange klosakser som knekker av kloen mer enn de skjærer den av, og det blir ubehagelig. Hvis den er skarp kan du klippe milimeter i gangen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slet med begge deler når var var valp. Hele den første vinteren var forferdelig. Hun reagerte på alt fra søppeldunker og postkasser til litt store greiner som lå i veien. Jeg stoppet opp og lot henne få gå bort å undersøke, for å forstå at dette faktisk ikke var farlig. Dersom hun ikke tørde å gå bort kastet jeg en neve godbiter i nærheten av gjenstanden. Men dette er en veldig mentalt svak hund som trenger mye støtte og trygghet fra meg. Med mer «normale» og trygge hunder går det sikkert bra å ikke dille for mye med det.

ang kloklippen så bare holdt jeg henne fast til hun sluttet å sprelle å bite på meg. Godbit når hun var rolig og klippet kanskje 2 klør til dagen. Når hun lærte seg å tolerere kloklipp lærte jeg henne å legge seg på rygg med komando. Hun syns fortsatt det er litt ekkelt og kan småbite hendene mine av og til, men gir godbit for hver klo jeg har klippet. Gjerne noe kjempegodt som hun ikke får ellers. Her ble det agurk eller gulrot som trumfer alle godbiter?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill folkens! Er så godt å høre litt om andres erfaringer :)

Jeg var nok litt for rask med å slutte med godbiter når vi klippa klør..Gikk jo så innmari greit i lang tid ? Men da reinføres det fra i morgen av! 

Og ja, angående tur og skumle saker så pleier jeg å bruke kontaktlyd og få han med. Men noen ganger frosser han helt og er ikke lett å få kontakt med. Det skjer ikke så alt for ofte. Men igjen, takk for innspill, føler meg ikke like lost nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kaisen skrev:

Slet med begge deler når var var valp. Hele den første vinteren var forferdelig. Hun reagerte på alt fra søppeldunker og postkasser til litt store greiner som lå i veien. Jeg stoppet opp og lot henne få gå bort å undersøke, for å forstå at dette faktisk ikke var farlig. Dersom hun ikke tørde å gå bort kastet jeg en neve godbiter i nærheten av gjenstanden. Men dette er en veldig mentalt svak hund som trenger mye støtte og trygghet fra meg. Med mer «normale» og trygge hunder går det sikkert bra å ikke dille for mye med det.

ang kloklippen så bare holdt jeg henne fast til hun sluttet å sprelle å bite på meg. Godbit når hun var rolig og klippet kanskje 2 klør til dagen. Når hun lærte seg å tolerere kloklipp lærte jeg henne å legge seg på rygg med komando. Hun syns fortsatt det er litt ekkelt og kan småbite hendene mine av og til, men gir godbit for hver klo jeg har klippet. Gjerne noe kjempegodt som hun ikke får ellers. Her ble det agurk eller gulrot som trumfer alle godbiter?

Haha, agurk funker som en kule her og! Gulrot er ikke like populært etter tenna begynte å ramle ut, litt vanskelig å få den deilige krønsjelyden ;)

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Siri-Lill skrev:

Takk for gode innspill folkens! Er så godt å høre litt om andres erfaringer :)

Jeg var nok litt for rask med å slutte med godbiter når vi klippa klør..Gikk jo så innmari greit i lang tid ? Men da reinføres det fra i morgen av! 

Og ja, angående tur og skumle saker så pleier jeg å bruke kontaktlyd og få han med. Men noen ganger frosser han helt og er ikke lett å få kontakt med. Det skjer ikke så alt for ofte. Men igjen, takk for innspill, føler meg ikke like lost nå ;)

Det går litt opp og ned på min. Nå har han en periode der han ser spøkelser på kvelden når vi går tur. Han morsker seg og setter på plass det det måtte være som er skummelt :P Jeg pleier som regel å la han oppsøke det han synes er skummelt og liksom ufarliggjøre det. Jeg tvinger han aldri, men som regel vil han bort og sjekke det ut selv. Hvis jeg merker at han er lang i kroppen etter å ha luktet og sett på det så hiver jeg litt godis rundt det. Jeg lager ikke noe oppstyr, men roser han når han sjekker ut ting og når han kommer til meg hvis han er redd noe. Han er 9 mnd. Har du prøvd å ha med deg en leke på tur? Maui kan bli helt sånn fokusert på andre hunder noen ganger, og da pleier jeg å leke han ut av det. Det funker ikke med godis alltid, men hvis jeg har med en skikkelig kul leke så kan jeg få han ut av det og leke oss vekk fra situasjonen uten at han opplever at han blir dratt vekk. Det krever jo at hunden er veldig glad i leke da, men verdt å prøve. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...