Gå til innhold
Hundesonen.no

Trass-alder?


Bleu
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg sliter litt for øyeblikket med min valp. Han er 5 måneder. 

Han er vant til å være hjemme 8-timers arbeidsdag. Har også avsperret området han kan bevege seg på, har omtrent 10 kvm2 å bevege seg på i gangen med tilgang til vann, pledd, seng og leker. 

Problemet forleden dag var at jeg plutselig oppdaget når jeg kom hjem fra jobb at han bjeffet voldsomt. Synes det var rart forbi han har hatt hjemmealene-trening og dette har funket bra. Ingen naboer som har klaget heller (de er informert om at jeg har valp i hus og bedt kontakte meg hvis noe er galt). Jeg ble sjokkert da jeg hørte all bjeffingen og fant ut at i dag skulle jeg montere opp webcamera imens jeg hadde kort arbeidsdag på 4,5 time. Min hund bjeffet KONSTANT i alle disse timene. Det var vondt å se når jeg var på jobb og ikke kunne gjøre noe med det, i tillegg til å tenke på stakkars naboer. 

Hva har plutselig skjedd med han? Fra å være rolig ellers til å helt ut av det blå begynne denne ekstreme og konstante bjeffingen?! ? 

Jeg og samboer er ute med han 4 ganger om dagen da de mellomste turene er på 1 til 1,5 time. Vi lar hunden stimuleres ved å sniffe godt i jorden og leker med han flere ganger om dagen når han inviterer til dette. 

I kveld ble jeg enda mer forbauset, for plutselig hoppet han opp i sengen og spontant TISSET! Vi skjønte ikke bæret. Han pleier å legge seg i sengen vår i rundt 10 minutter før han hopper ned igjen på gulvet og inntar plassen sin i kurven. Men hva skjedde med å hoppe opp i vår seng å tisse? Han gjorde forøvrig dette i gårkveld også, men da på gulvet i stuen rett foran oss imens vi så på han.

Noen som vet hva slags oppførsel dette er??? Han er en frisk og sunn hund ellers, og denne atferden kjenner vi ikke igjen så godt fra hvordan han var før. Klør oss i hodet........ HJELP. ?? 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder har nok ikke trassalder som sådan, men de går gjennom flere faser i alder. Valpen din er på et punkt hvor han begynner å bli over fra å være valp til å være unghund, og hormonene begynner å ta tak i hjernecellene. Det er ikke unormalt med "tilbakefall" både i lydighet og renslighet. Dere går inn i en periode hvor det kan virke som hunden overhodet ikke registrerer det dere gjør eller sier til tider, men fortsett å være konsekvente og jobbe med hverdagslydighet og aktiviteter, så løsner det etterhvert.

Det høres for meg ut som han får nok tur,  men jeg ville prøve å øke mengden mental aktivisering, kanskje litt mer krevende søk, eller lydighets/trikseøvelser for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...