Gå til innhold
Hundesonen.no

Har det klikka for’n?


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Bustern, mannen i mitt liv - eller også en kastrert hannkatt på 8 år. 

Han har siden i vår hatt sine stunder, dvs han rir. På pledd, puter og tærne mine ? han blir desperat og mjauer og prøver å få oppmerksomhet. Har prøvd å avlede han fra det, men det er ikke mulig. 

Det skjer når han skal legge seg, altså når han tøver rundt og «lager» seg liggeplass. 

Er det noen som vet årsaken tll det? Jeg har hatt mange katter, men ingen som driver sånn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.11.2018 at 12:54 AM, Kristin_nord skrev:

Bustern, mannen i mitt liv - eller også en kastrert hannkatt på 8 år. 

Han har siden i vår hatt sine stunder, dvs han rir. På pledd, puter og tærne mine ? han blir desperat og mjauer og prøver å få oppmerksomhet. Har prøvd å avlede han fra det, men det er ikke mulig. 

Det skjer når han skal legge seg, altså når han tøver rundt og «lager» seg liggeplass. 

Er det noen som vet årsaken tll det? Jeg har hatt mange katter, men ingen som driver sånn ?

Er det en utekatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Kristin_nord skrev:

@Söring, du må virkelig utdype. Jeg venter i spenning?

Haha! Nei altså, jeg har ikke peiling på hva som er galt med katten din ?
Min katt var innekatt i 6 år, før han nå nylig ble utekatt. Den tiden han var innekatt gjorde han noe som minner meg om det du beskriver 
:blink: Min var riktignok understimulert, og trengte å lufte hodet litt for å bli litt normal, men det ser jo ikke ut til å være problemet hos din katt. 

Det er ikke så lett å forstå seg på disse søte små ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Söring skrev:

Haha! Nei altså, jeg har ikke peiling på hva som er galt med katten din ?
Min katt var innekatt i 6 år, før han nå nylig ble utekatt. Den tiden han var innekatt gjorde han noe som minner meg om det du beskriver 
:blink: Min var riktignok understimulert, og trengte å lufte hodet litt for å bli litt normal, men det ser jo ikke ut til å være problemet hos din katt. 

Det er ikke så lett å forstå seg på disse søte små ?

Søren og, trodde du hadde en god fasit ?

han styrer stort sett livet selv og kommer hjem for å sove. Hva han driver med ute vet jeg ikke, annet enn at han går langt da jeg har observert han langt hjemmefra :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...