Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal hente ny hund på Fredag som vi skal ha på prøve en ukes tid før vi bestemmer oss. Vi har fra før av en Alaska husky tipse på 1,5 år, og skal hente en til AH tipse på samme alder. 

Vår nåvænde hund bor mesteparten av tiden i hundegård. Hun er inne på dagtid, men sover ute om nettene i eget hundehus. 

Hunden vi skal hente er vandt med å bo inne. 

Hvordan bør jeg introdusere de for hverandre på best mulig måte? Vi har planlagt å ta de med til en hundepark, hvor første møte vil være. Hva tenker dere om det? Og er det evt. noe mer man bør tenke på? 

Og hvordan skal jeg venne en hund som har bodd inne, til å bo ute? 

Er det noe mer jeg bør tenke på i forhold til å få en ny hund i hus? 

Skrevet

Ang. introdusering, så ville jeg starta med en tur i bånd, uten at de får hilse på hverandre. Se litt hvordan de oppfører seg i nærheten av hverandre. Ser det greit ut, kan dere gjerne prøve å slippe dem sammen. Hundepark er greit hvis den er tom. Er det fult av andre hunder der så er det ikke sikkert dere får sett så mye av hvordan akkurat deres hunder går overens. I tillegg ville jeg vært skeptisk til å slippe en hund man ikke kjenner sammen med masse andre fremmede hunder. 

En hund som bare har bodd inne vil ikke ha utviklet en god pels som tåler utevær like godt som en som bor en del ute. Mtp at vi går vinteren i møte ville jeg sett litt an på temperaturene. Jeg ville uansett hatt den inne fram til den har slått seg til ro hos dere.

En annen ting som kan være lurt å tenke på er å fjerne matskåler, leker eller tyggebein hvis det ligger sånt rundtom inne. Bare for å ikke provosere fram noe ressursforsvar, hvert fall ikke i starten når dere ønsker at hundene skal bygge en god relasjon til hverandre.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Ville heller ikke sluppet de sammen til å begynne med. Gå noen turer sammen i bånd og evt prøv å ha de inne sammen under kontroll/rolige former. La de bli litt kjent bare rett og slett. Venn på hundegården gradvis og vær i nærheten, alltid, i starten om de skal være der sammen. I tilfelle. Ha også i bakhodet at begge er unge og jevngamle, ikke vokst opp sammen og at ting kan endre seg plutselig selv om de tilsynelatende går bra over ens til å begynne med. Det kan være bare ren alder, at de blir voksne og får noen nye følelser og syn på ting og livet eller det kan være i forbindelse med løpetid feks. Det kan selvsagt gå veldig bra også, men greit å ha i bakhodet om hundene er sammen og dere er langt unna. Det kan bli kjipt om det skulle oppstå noe. Første gang med begge i hundegården kan med fordel være rett etter de har vært på en tur sammen. Da får de både styrket flokkfølelsen, brent av litt energi og roet ned litt sammen før de går samlet inn i hundegården. Det kan motvirke at en av dem tenker på det som "sin" plass.

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...