Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst uten "å ha" separasjonsangst


emperess85
 Share

Recommended Posts

Skjønner at det er en dum overskrift og at hun må ha en eller annen form for separasjonsangst, men det er litt forvirrende tegn for meg, så visste ikke hvordan jeg skulle formulere det. 

Har en Corgi på halvannet år, som jeg har hatt noen "mindre" problemer med å være alene hjemme.
Hadde opptrening på henne å være hjemme alene, men bare på soverommet, og det gikk fint, så prøvde en gang at hun fikk utvidet området til  gangen, kjøkkenet og soverommet tilgjengelig. Dette gikk bra de første to gangene (Var borte maks 2 timer disse dagene) , men dag 3 så hadde hun skrapet på, og bitt av biter på døren til yttergangen( Ganske mye) . Etter dette gikk jeg tilbake til å bruke kun soverommet, som gikk bra i flere måneder, helt til en dag jeg kom hjem, og hun hadde skrapet/spist på listverket rundt døren, og fått revet av og tygd på strømledningen som var langs listverket... Jeg tror  dette ble fremkalt av at de holdt på å forbedre veien ikke så langt fra huset mitt hvor de hadde noe sprengningsarbeid, og dette skremte henne. Har nå en kiste stående foran der, så hun får ikke skrapet på døra/vært borti ledningen lengre. Men kan heller da ikke vite om hun ville gjort det hvis hun fikk sjansen, men jeg må gjemme så hun ikke river mer på strømledningen...

 

Men har iallfall merket hun blir helt desperat hvis det er "trekk" på . feks soverommet. Hun ligger på samme rom som meg, men enten i egen seng i fotenden, eller under sengen min. Ikke oppi. Men hun blir helt stresset og tasser rundt og rundt sengen hvis vinduet er åpent og kanskje soveromsdøren, eller vinduet rører påseg/lager litt dunkelyd pga av trekken. Så nå må jeg sove med vinduet igjen, som er langt fra ideelt.

I tillegg pleier jeg å ha henne med på jobb dagene hvor jeg blir lenge på jobb, eller skal være borte mye om ettermiddagen, så hun ikke blir alene hele dagen. Da opplevde jeg at lå hun løs så ville hun ligge under pulten, så pleide å sette henne i bånd, på andre siden av rommet, uten problemer, så jeg ikke skulle kjøre på henne med kontorstolen. Det var ingen problem. Hun lå å fulgte med, og ble glad og lykkelig om hun fikk snacks. 

I forrige uke byttet vi kontor. Dvs at vi er i samme bygget, bare på et annet rom, i samme gangen som der vi var. Jeg setter henne på andre siden av rommet (Som er lite) og hun blir helt desperat. Hun vil ikke ha/ignorere godbiter, disse blir bare liggende rundt henne. Hun pistrer, prøver å bite på/dra i møbler, evt ting i nærheten som blir stående "mellom" oss, og da jeg flyttet alt unna, endte det opp med at hun ble stående å spinne/løpe på gulvet uten å komme noe sted. Jeg prøvde å ignorere henne tilogbegynne med, men når hun ble så desperat som hun ble tilslutt måtte jeg si "nei/fy" når hun begynte å bite/rive i møblene. Hun peser og har skikkelig angst (akkurat på samme måte som før jeg "kjeftet" på henne). Når hun blir så desperat  så ender jeg  opp med å måtte ha henne i buret i bilen, hvor hensikten blir borte, da hun blir alene igjen. Det er bare meg på kontoret, og har ingen trafikk på kontoret. Tar henne kun med dagene jeg er helt alene på kontoret, da vi når har bare ett rom. FØr hadde vi flere rom tilgjengelig, og da hadde jeg henne med selv om kollegaen min var på jobb i rommet ved siden av, men hun var uaffektet av dette. 

Hun viser ikke ellers tegn på avhengighet av meg hjemme. Hun tasser ikke etter meg hjemme, annet enn når jeg går på kjøkkenet og holder på mat, hvor maten er det hun ønsker (ikke meg). Jeg kan dusje/være på lukket bad/være i kjelleren  i lengre tid uten at hun har gjort noe dumt, og  jeg hører henne tasse eller noe. Jeg kommer ut av badet og hun ligger like gjerne på stua eller soverommet og sover. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal "reagere" når hun får en sånn reaksjon som hun har fått her på kontoret. På skadene hun har gjort hjemme har jeg jo ikke kunnet reagere da hun har gjort det når jeg ikke var hjemme. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du har en generelt engstelig hund, ikke en hund med separasjonsangst.. Med generelt engstelig mener jeg ikke nødvendigvis engdtelignfor alt hele tiden, men det kan jo virke som det er flere ting som trigger henne. Lyd, nye plasser, trekk fra vinduet(av en eller annen grunn) osv. Svaret er vell at du må.forsøke å jobbe med henne på det som er vanskelig eller de om du finner en løsning som gjør at du kan unngå problemet. Feks ha henne løs så hun kan legge seg der hun vil. Det er vell ikke verdens undergang om du kjøre på henne med stolen? Da får hun vell enten flytte seg eller godta det.

Hjemme finnes det jo måter å overvåke hunden på, men det endrer jo ikke på problemene. Det kan høres ut som du potensielt får mye å jobbe med om du skal komme i mål med å få en trygg hund i disse tilfellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...