Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst uten "å ha" separasjonsangst


emperess85
 Share

Recommended Posts

Skjønner at det er en dum overskrift og at hun må ha en eller annen form for separasjonsangst, men det er litt forvirrende tegn for meg, så visste ikke hvordan jeg skulle formulere det. 

Har en Corgi på halvannet år, som jeg har hatt noen "mindre" problemer med å være alene hjemme.
Hadde opptrening på henne å være hjemme alene, men bare på soverommet, og det gikk fint, så prøvde en gang at hun fikk utvidet området til  gangen, kjøkkenet og soverommet tilgjengelig. Dette gikk bra de første to gangene (Var borte maks 2 timer disse dagene) , men dag 3 så hadde hun skrapet på, og bitt av biter på døren til yttergangen( Ganske mye) . Etter dette gikk jeg tilbake til å bruke kun soverommet, som gikk bra i flere måneder, helt til en dag jeg kom hjem, og hun hadde skrapet/spist på listverket rundt døren, og fått revet av og tygd på strømledningen som var langs listverket... Jeg tror  dette ble fremkalt av at de holdt på å forbedre veien ikke så langt fra huset mitt hvor de hadde noe sprengningsarbeid, og dette skremte henne. Har nå en kiste stående foran der, så hun får ikke skrapet på døra/vært borti ledningen lengre. Men kan heller da ikke vite om hun ville gjort det hvis hun fikk sjansen, men jeg må gjemme så hun ikke river mer på strømledningen...

 

Men har iallfall merket hun blir helt desperat hvis det er "trekk" på . feks soverommet. Hun ligger på samme rom som meg, men enten i egen seng i fotenden, eller under sengen min. Ikke oppi. Men hun blir helt stresset og tasser rundt og rundt sengen hvis vinduet er åpent og kanskje soveromsdøren, eller vinduet rører påseg/lager litt dunkelyd pga av trekken. Så nå må jeg sove med vinduet igjen, som er langt fra ideelt.

I tillegg pleier jeg å ha henne med på jobb dagene hvor jeg blir lenge på jobb, eller skal være borte mye om ettermiddagen, så hun ikke blir alene hele dagen. Da opplevde jeg at lå hun løs så ville hun ligge under pulten, så pleide å sette henne i bånd, på andre siden av rommet, uten problemer, så jeg ikke skulle kjøre på henne med kontorstolen. Det var ingen problem. Hun lå å fulgte med, og ble glad og lykkelig om hun fikk snacks. 

I forrige uke byttet vi kontor. Dvs at vi er i samme bygget, bare på et annet rom, i samme gangen som der vi var. Jeg setter henne på andre siden av rommet (Som er lite) og hun blir helt desperat. Hun vil ikke ha/ignorere godbiter, disse blir bare liggende rundt henne. Hun pistrer, prøver å bite på/dra i møbler, evt ting i nærheten som blir stående "mellom" oss, og da jeg flyttet alt unna, endte det opp med at hun ble stående å spinne/løpe på gulvet uten å komme noe sted. Jeg prøvde å ignorere henne tilogbegynne med, men når hun ble så desperat som hun ble tilslutt måtte jeg si "nei/fy" når hun begynte å bite/rive i møblene. Hun peser og har skikkelig angst (akkurat på samme måte som før jeg "kjeftet" på henne). Når hun blir så desperat  så ender jeg  opp med å måtte ha henne i buret i bilen, hvor hensikten blir borte, da hun blir alene igjen. Det er bare meg på kontoret, og har ingen trafikk på kontoret. Tar henne kun med dagene jeg er helt alene på kontoret, da vi når har bare ett rom. FØr hadde vi flere rom tilgjengelig, og da hadde jeg henne med selv om kollegaen min var på jobb i rommet ved siden av, men hun var uaffektet av dette. 

Hun viser ikke ellers tegn på avhengighet av meg hjemme. Hun tasser ikke etter meg hjemme, annet enn når jeg går på kjøkkenet og holder på mat, hvor maten er det hun ønsker (ikke meg). Jeg kan dusje/være på lukket bad/være i kjelleren  i lengre tid uten at hun har gjort noe dumt, og  jeg hører henne tasse eller noe. Jeg kommer ut av badet og hun ligger like gjerne på stua eller soverommet og sover. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal "reagere" når hun får en sånn reaksjon som hun har fått her på kontoret. På skadene hun har gjort hjemme har jeg jo ikke kunnet reagere da hun har gjort det når jeg ikke var hjemme. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du har en generelt engstelig hund, ikke en hund med separasjonsangst.. Med generelt engstelig mener jeg ikke nødvendigvis engdtelignfor alt hele tiden, men det kan jo virke som det er flere ting som trigger henne. Lyd, nye plasser, trekk fra vinduet(av en eller annen grunn) osv. Svaret er vell at du må.forsøke å jobbe med henne på det som er vanskelig eller de om du finner en løsning som gjør at du kan unngå problemet. Feks ha henne løs så hun kan legge seg der hun vil. Det er vell ikke verdens undergang om du kjøre på henne med stolen? Da får hun vell enten flytte seg eller godta det.

Hjemme finnes det jo måter å overvåke hunden på, men det endrer jo ikke på problemene. Det kan høres ut som du potensielt får mye å jobbe med om du skal komme i mål med å få en trygg hund i disse tilfellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...