Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som angriper sengen sin


Recommended Posts

Skrevet

Hei. 

Er helt ny og uerfaren på dette med å oppdra en hund, bare så det er sagt. 

Valpen er 11 uker gammel, og kom til oss da han var 8 uker gammel. For litt siden fikk han sin egen seng. Før det lå han på et pledd på gulvet ved siden av sengen min. Der sov han som regel fint, kunne hende at han gnagde litt på pleddet eller lekene sine, men det var forholdsvis rolig og ga seg raskt. 

Etter at han fikk denne nye sengen er han helt vill så fort vi går inn på soverommet for å legge oss. I tillegg legger jeg merke til at han gjerne sover andre steder enn i sengen, for eksempel på gulvet. Han sover også delvis i sengen sin, men syns det er litt rart med tanke på at han alltid pleide å sove på det pleddet han hadde. 

Når jeg skriver "angriper" så mener jeg jo at han leker med den, men han er så vill! Han tar tak i den og fillerister den og knurrer, kanskje bjeffer han til og med. Enkelte ganger har han også begynt å jokke på den. Søkte opp dette med valp som jokker, og kom fram til at han var stresset og overstimulert? Jeg har selvsagt på ingen måte prøvd å gjøre han oppspilt når vi skal sove, men det blir han tydeligvis. 

Noen som har opplevd noe lignende som har noen gode råd til en nybegynner? 

Skrevet
50 minutter siden, Ingidano skrev:

Ville bare tatt vekk sengen og lagt frem pleddet igjen :) Kan være den blir for varm for han.

Reagerer han likt på sengen dersom du setter den fram i ett annet rom?

Det har jeg ikke testet, men jeg kan forsøke det og se hvordan det går. Takk for svar og innspill :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg tipper han anser sengen som verdens kuleste leke og blir litt stresset av at han jager seg selv så opp. Ikke noe jeg ville bekymra meg stort for. Det går over. Så for nattesøvnens skyld ville jeg bare byttet tilbake til teppe. Min valp blir hyper om hun får komme opp i senga. SÅ MANGE KULE LEKER!(les dyne, laken, puter wohoooo!" :P 

  • Like 1
Skrevet

Min var også sånn da hun var valp, hun tok helt av hvis hun fikk lov. Jeg fjerna senga, hun fikk en dyne istedenfor og det gikk mye bedre. Når hun var større (7-8 mnd?) fikk hun seng igjen og da gikk det helt fint. 

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg tipper han anser sengen som verdens kuleste leke og blir litt stresset av at han jager seg selv så opp. Ikke noe jeg ville bekymra meg stort for. Det går over. Så for nattesøvnens skyld ville jeg bare byttet tilbake til teppe. Min valp blir hyper om hun får komme opp i senga. SÅ MANGE KULE LEKER!(les dyne, laken, puter wohoooo!" :P 

Hahahah, entusiasmen er jo bare helt herlig, om enn litt slitsom til tider :teehe:Han er heldigvis nå på god vei til å høre på et strengt "nei", så jeg har funnet ut at jeg helt enkelt sier nei med en gang han biter på senga si. Det har gått greit hittil, selv om jeg selvsagt ikke får fulgt med mens jeg selv sover. Men det er i det minste ikke sånn at han holder meg våken med lekinga si. I min seng er han heldigvis rolig, men han har egentlig sovet fast på gulvet siden dag 1. Han fikk komme opp i senga om morgenen helt i starten, men det kuttet jeg også ut da han ble tryggere på både meg og soverommet. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...