Useriøse oppdrettere...

[Lotta]

Temaet "useriøse oppdrettere" er en gjenganger på hundefora ser jeg, og begrepet er veldig diffust for meg.

Hva er det som gjør at dere mener at en oppdretter er "useriøs", som i diskusjonen med utlån av hannhund f eks, eller oppdretter som har 2 valpekull samtidig?

Spiller resultater noen rolle når dere vurderer seriøsitet, eller hvordan valpene faktisk blir, sosialt, mentalt og eksteriørt? Eller er alle useriøse som prioriterer annerledes enn man selv ville gjort om man tenkte at man skulle være "oppdretter"?

Jeg undrer...

[Baby]

Jeg vet om en oppdretter som er useriøs.

Denne oppdretteren sjekker ikke hjertet til hundene sine, kneleddstester de ikke, øyelyser de ikke eller noe slik som Cavalierklubben anbefaler. Hun "avler" også på en sykdom hos rasen som jeg ikke husker hva heter akkurat nå.

Hun stiller ikke hundene sine, har ikke gjort det på mange år.

Og hun selger veldig mange av hundene sine uten stamtavle for et par tusen under anbefalt valpepris!

[Mud]

Oppdrettere som avler på sykdom,selger uregisterte valper og ikke setter noen krav til avlsdyrene.Og som ikke følger opp valpekjøperene.

Jeg personlig foretrekker også ambisiøse oppdrettere som ikke driver oppdrett bare for "kosens" skyld men som har et klart mål om å oppdrette best mulig eksemplarer av rasen.Uten at jeg vil kategorisere de som faller utenom det kravet som direkte useriøse...

[Lotta]

Oppdrettere som avler på sykdom,selger uregisterte valper og ikke setter noen krav til avlsdyrene.Og som ikke følger opp valpekjøperene.

Jeg personlig foretrekker også ambisiøse oppdrettere som ikke driver oppdrett bare for "kosens" skyld men som har et klart mål om å oppdrette best mulig eksemplarer av rasen.Uten at jeg vil kategorisere de som faller utenom det kravet som direkte useriøse...

Det er vel ingen oppdrettere som avler "på sykdom"? Det finnes et uttall raser som ikke har bekjempningsprogrammer, hvor man ikke øyelyser og hd-røntger fordi det ikke anses å være problemer på rasen.... Er da oppdretter "useriøs" om han får en valp som viser seg å ha PRA, f eks?

Hvilke "krav" må man sette til avlsdyrene?

I min rase vet jeg at enkelte har skyhøye "krav" til titler og seiere, mens de samtidig har en helt annen oppfatning av temperament og dets betydning enn sine kollegaer. Andre reiser verden rundt og får fantastiske titler på hundene sine, skjøtter både dem og valpekjøperne sine på eksemplarisk vis, men har en dødelig, arvelig lidelse på linjene sine... Riktignok er sykdommen både sjelden og "ny" hos oss, men her tas ikke showstjerner ut av avlsprogrammet selv om pappa'n har gitt avkom med denne sykdommen (som forøvrig har en kompleks arvegang, og dukker opp veldig sjelden).

Så, er oppdretteren "useriøs", eller forsøker han bare å gjøre det beste ut av avlsmaterialet som finnes i rasen?

[Tinkerbell]

Oppdrettere som selger valper til mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv engang, har sett dette i Bodø dessverre.

Hvis du som oppdretter visste om at en i kullet ditt muligens ble mishandlet/vanskjøttet ville du ha reagert da??

Tenker på hvis denne oppdretteren bodde i Trondheim og hunden var i Tromsø/ Bodø eller noe slikt.

Personlig ville jeg ha satt meg på første fly og hentet bikkja hvis det som ble sagt var sant..

[Lotta]

Oppdrettere som selger valper til mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv engang, har sett dette i Bodø dessverre.

Hvis du som oppdretter visste om at en i kullet ditt muligens ble mishandlet/vanskjøttet ville du ha reagert da??

Tenker på hvis denne oppdretteren bodde i Trondheim og hunden var i Tromsø/ Bodø eller noe slikt.

Personlig ville jeg ha satt meg på første fly og hentet bikkja hvis det som ble sagt var sant..

Jeg ville satt himmel og jord i bevegelse for å få hentet hunden, MEN dessverre vet jeg at i praksis er det fint lite oppdretter kan gjøre dersom valpekjøper nekter å levere ut hunden... I de fleste tilfeller vil heldigvis en hundeeier være såpass "tilsnakkende" at han skjønner at det er best å gi hunden fra seg, men i en del tilfeller hvor problemene til eier er psykisk sykdom f eks, kan det være tilnærmet umulig å få fjernet hunden...

Å gå gjennom rettsapparatet er i det virkelige liv en langdryg og særdeles kostabar affære, og utfallet langt fra garantert - JEG skjønner at oppdrettere kvir seg for å gå til slike skritt (og jeg skjønner at man kanskje ikke har penger til en flybillett gjennom hele landet liggende heller...).

[Mud]

Det er vel ingen oppdrettere som avler "på sykdom"? Det finnes et uttall raser som ikke har bekjempningsprogrammer, hvor man ikke øyelyser og hd-røntger fordi det ikke anses å være problemer på rasen.... Er da oppdretter "useriøs" om han får en valp som viser seg å ha PRA, f eks?

Hvilke "krav" må man sette til avlsdyrene?

I min rase vet jeg at enkelte har skyhøye "krav" til titler og seiere, mens de samtidig har en helt annen oppfatning av temperament og dets betydning enn sine kollegaer. Andre reiser verden rundt og får fantastiske titler på hundene sine, skjøtter både dem og valpekjøperne sine på eksemplarisk vis, men har en dødelig, arvelig lidelse på linjene sine... Riktignok er sykdommen både sjelden og "ny" hos oss, men her tas ikke showstjerner ut av avlsprogrammet selv om pappa'n har gitt avkom med denne sykdommen (som forøvrig har en kompleks arvegang, og dukker opp veldig sjelden).

Så, er oppdretteren "useriøs", eller forsøker han bare å gjøre det beste ut av avlsmaterialet som finnes i rasen?

Min forrige hund var syk og ble avlivd 2 år gammel,han hadde en arvelig sykdom.Mange rundt meg mente jeg burde gå på oppdretter men dette var en seriøs oppdreter i mine øyne som kunne like lite for hva som skjedde som meg.Det er umulig å gardere seg 100% mot alle sykdommer selvfølgelig.Men det finnes opdrettere som avler på linjer de vet har sykdommer eller som ikke sjekker hundene for sykdommer som er et problem i rasen,dette er oppdrettere av store raser hvor man kan sette strengere krav til avlsdyrene. Dette er da ingen stor hemmelighet?

Om den oppdretteren du henviser til er useriøs kan jeg ikke utale meg om.Jeg kjenner hverken til rasen eller sykdommen.Er det en rase med bred avlsbase så ja,da mener jeg oppdretteren er useriøs.Er det en rase med liten avlsbase så stiller det seg litt annderledes.

[Karine]

Jeg synes en useriøs oppdretter er en som ukritisk gir valper til den "første og beste", og aldri følger opp etterpå..Og som vet at linjene h*n avler på gir hyppig alvorlige sykdommer men fortsetter å avle på dem for det (med mindre det er en svært liten antallmessig rase). Om personer som gjør dette kan kalle seg oppdrettere er en annen sak...

Jeg synes heller ikke noe om oppdrettere som bryr seg fint lite om temperement og om å sosialisere valpene så de kan fungere normalt. Men her vil jeg kanskje ikke bruke et så sterkt ord som useriøs, heller en oppdretter jeg ikke ville kjøpt valp av...

[Guest Jonna]

Temaet "useriøse oppdrettere" er en gjenganger på hundefora ser jeg, og begrepet er veldig diffust for meg.

Hva er det som gjør at dere mener at en oppdretter er "useriøs", som i diskusjonen med utlån av hannhund f eks, eller oppdretter som har 2 valpekull samtidig?

Spiller resultater noen rolle når dere vurderer seriøsitet, eller hvordan valpene faktisk blir, sosialt, mentalt og eksteriørt? Eller er alle useriøse som prioriterer annerledes enn man selv ville gjort om man tenkte at man skulle være "oppdretter"?

Jeg undrer...

Det jeg ligger i ett useriøst oppdrett er ting som kan "skade" hundene/eier. Eks å bevist avle på sykdom (eks eplepsi) som man vet er i linjen evt i avlshunden. Useriøse oppdrettere er dem som sprer rykter om andre oppdrettere for å fremheve seg selv.

Å avle anderledes enn man selv kunne tenkt jeg å avle ser ikke jeg på som useriøst. Alle er faktisk ikke enige!

Man kan heller ikke alle avle stor vinnere i ringen. Det må være "lov" å avle "sofahunder" til fam.Hansen. (i det ligger jeg at man gjerne ikke avler på topp hundene, men dem som er innenfor standar og gemytt+helse. Det er ikke alle som ønsker seg en show hund selv.

At en oppdretter har to kull samtidig eller 4 kull i løpet av året på forsjelige tisper. Hvorfor ikke?? Så lenge dem har kapasitet til å gjøre jobben som kreves med valpene slik at dem kan fungere i samfunnet og gir valpekjøpere den oppfølgingen dem forventer av oppdretteren.

hva gjør det at oppdretteren har mange hunder så lenge dem ikke blir satt sist i tidsklemma, og får den trim og stell som kreves?

Jeg må jo si at jeg syns det er vanskelig å plassere en oppdretter i useriøs båsen, som oftest så går det mer på uenighet. Meget få "useriøse" oppdrettere bryter dem dyrevern lovene vi har i Norge evt FCI/NKK Etiske retningslinjer... (brudd på dem vil jeg faktisk se på som useriøst)

[Tinkerbell]

Hva hvis denne oppdretteren eide hunden fortsatt?? Fordi den såkalte "eieren" aldri betalte..

Har lyst til å høre andre sine meninger om dette fordi jeg har sett noen tilfeller der hunden kunne blitt hentet, men aldri ble det..

I et av disse tilfellene ble en hund skutt av sin egen eier bare fordi ingen hadde vett nok til å gripe inn i tide!

Jeg syntes ikke at man bare skal sitte og se på at slike ting skjer!

[Lotta]

Hva hvis denne oppdretteren eide hunden fortsatt?? Fordi den såkalte "eieren" aldri betalte..

Har lyst til å høre andre sine meninger om dette fordi jeg har sett noen tilfeller der hunden kunne blitt hentet, men aldri ble det..

I et av disse tilfellene ble en hund skutt av sin egen eier bare fordi ingen hadde vett nok til å gripe inn i tide!

Jeg syntes ikke at man bare skal sitte og se på at slike ting skjer!

Det er lett å være storkjefta og tro at et papir på eierskap hjelper... Det gjør det altså ikke.

Dersom folk nekter å utlevere hunden til deg, truer med politianmeldelse hvis du ringer (telefonterror), eller hvis du møter opp (trakassering) - så skal man ha mye penger, tid og krefter for å kjempe en slik kamp - og det er langt fra sikkert at du vinner fram heller...

Jeg har - høyst ufrivillig - fått tatt en reality check på mine egne oppfatninger om slike saker - og funnet ut at for meg og min familie er det ikke verdt bryet, bekymringene og de enorme praktiske og økonomiske kostnadene det medfører å sloss mot en person med store brister i virkelighetsoppfatning og psyke.

(Men det er selvsagt lett å sitte og si at "hvis noen prøvde seg så skulle jeg møtt opp på trappa og hentet hunden, den er jo min på papiret..." - så enkelt er det ikke hvis den du møter hjemme slenger døra igjen og ringer politiet... Da må du gå til sak, vet du... Med ALT det det innebærer.)

[Tinkerbell]

Nå er slik at en hund regnes som en eiendel, og står du som eier så har du loven på din side om du vil ha bikkja tilbake.

Her er det ikke snakk om være stor i kjeften, men faktisk å ta ansvar for et levende dyr som ikke fortjener å ha det ******.

Du mener det ikke er verdt å kjempe for, den oppfatningen har ikke jeg...

[Siri]

Nå er slik at en hund regnes som en eiendel, og står du som eier så har du loven på din side om du vil ha bikkja tilbake

De som har forsøkt å kjøre en sånn sak kan nok dessverre fortelle deg at det ikke er så enkelt...

[Inustaff]

I mine øyne er en useriøs oppdretter:

En som produserer mer kull enn hva det er marked for,og tydelig har mer valper enn kyndige eiere.

Så derfor selger man gladelig til 16-17 åringer, uten kunnskaper og/eller bondevett...

som faktisk presterer å ringe på togturen og spør om de har tispe eller hannhund med seg.

En som ikke gidder å bruke tid på valpene,men overlater dem til seg selv i en kjeller eller garasje så de blir folkesky.Kun for å tjene penger.Fordi oppdretter ikke ønsker skit i huset.Eller har tid til valpene.

En oppdretter som fjerner moren ved 6 ukers alder og presser uvitende kjøpere til å hente hunden tidligst mulig.Fordi han skal parre opp neste tispe,og har andre rasekull i gjære.Få de bort!

En som får besøk av 2 tydelige impulskjøpere.Hvor mannen sier at barnet i magen(på vei ut) og den hyperaktive Border Collien hjemme er nok.Mens jenta sier at hun trenger noe å gjøre på til barnet kommer.

Oppdretter presser og trikser med å selge den største hannhunden til disse menneskene,som etter 15 minutt spør hva rasen heter og hvordan den ser ut som stor.Ærlig talt.Helt sykt.

GARASJESALG.Penger penger penger.

En oppdretter som tar ekstra betalt for en hund som han forteller deg er en bra hund,med potensiale til avlsmuligheter,for så å le av deg å fortelle deg at du ikke trenger prøve å stille den ut.

En oppdretter som ikke følger opp kjøperne sine,og tar ansvar for at han har solgt alle valpene til uvitende,unge mennesker som ikke ser forskjell på tispe og hann.

En oppdretter som har dårlig avlsmateriale,i form av helse og utseende..og gemytt.

Slurer folk med premiering som tilhører andre hunder.

En oppdretter som tar seg grådig betalt for en hund og ikke gir deg noe med i pakken.

En oppdretter som selger tynne,skitne valper.

En oppdretter som ikke har studert valpene og kjenner dem personlig,og ser tydelig forskjell.

Som kan fortelle valpekjøpere om deres personlighet og hvor de passer hen.

Er nemlig ikke så vanskelig å se forskjell på dem når de vokser til.

Folk burdte få hund etter bruk og hundens lynne.

Det skal være gøy og spennende og ha valper.Oppdretter burdte bruke så mye tid som mulig på dem.

En oppdretter som ikke har hatt valpene ute i det hele tatt er i mine øyne ikke seriøs.

Valpene bør få løpe å leke ute,ha et eget sted,og i tillegg være med på en liten tur rundt nullen for kos med naboer og barn...Det synes jeg er viktig del av sosialisering.

Småturer i bånd rundt nullen sammen med mamma..

Og litt smålig dotrening,alle sammen ut etter oppvåkning..

Dette er ikke noe problem å tjuvstarte med som oppdretter..

Mange oppdrettere legger alt for lite arbeid ned i valpene.Jeg vet ihvertfall om mange.

De fremstår seriøst fordi de er utspekulerte og gode til å selge.

Men under overflaten ser man hva de driver med.

Oppdretter kurs,og større krav.

Valper skal etter min mening være integrerte som den voksne hunden i huset.

En egen kasse hvor de oppholder seg som små.

Tilsidesatt og relativt rolig i begynnelsen.

Men når valpene begynner å hoppe over så er det et hint om at de skal utforske verden og er for store for kassen,eller rommet sitt...Å lage kanten høyere er en skam!

Valper som får valse rundt bena dine,legge seg å slappe av..blir tatt ut jevnlig på do..blir snakket til ,kost med og vandt til huset vil bli veldig avslappede i sitt nye hjem.

Mine valper lå å slang over alt,eller fant kassen sin og la seg der..om de ønsket det.

De oppførte seg mer"voksent" i huset...og fikk naturlig "opplæring" i situasjoner det trengtes.

Foreksempel å begynne å dra i duken,tygge på sko..som ikke er ønsket..

Har valpene denne erfaring og lært og slappe av og ikke bare levd i et fjøs utenfor huset så sier det seg selv at de tilpasser seg bedre.De vet mer om huset rett og slett.

En valp fra et fjøs vil ikke ha naturlig ro og oppførsel i et hus.

Folk som ikke har tid til babyer burdte ikke ha dem.

Jeg blir mer og mer skuffet over at hvem som helst nesten kan bli det..

Har 2 eksempler:

Den ene oppdretteren er kjempeflink og koselig med hundene sine.

Men hunden ligner ikke noe på rasen,har kun vært stillet 1 gang og har hd.

Valpene blir godt preget og stelt med,men oppdretter virker vemmelig og utspørrende mot valpekjøpere.

Fordi han går utifra at rasen ikke passer dem,og at de har null erfaring.

Overforsiktig med hvem han selger til.

Istedenfor å være hyggelig og naturlig spørrende.Så folk ikke skremmes eller blir irriterte.

Denne oppdretteren har hunder med godt gemytt,og har solgt annen rase med hell.

Denne oppdretteren har valpene og alle hundene i felleskap.

Venner og kjente er aktive hundefolk og er innom.

Blir derfor en del av valpenes sosiale liv.

Hage er det ikke mangel på og hundene får kose seg der med utvalgte nabobarn og egne barn,deler av dagen.Valpene er blide friske og flotte hunder.Ikke rasetypiske,men fine som hunder,bra egenskaper som hund.

Den andre oppdretteren slår hunden sin i hodet ,sparker og plager den med skriking og vold.

Hunden er riktignok godt premiert og har et godt gemytt til tross for behandlingen.

Oppdretter bruker kun de beste,peneste og friskeste hundene,og er fryktelig aktiv i ringen.

Import er ofte på tapetet..og kombinasjoner planlegges ved samarbeid/andre kenneler.

Men valpene som kommer kan hvem som helst kjøpe.Og valpene er ikke glad i mennesker da de er vokst opp på et avsidesliggende rom eller i en garasje.Skitne,kalde og tynne.Trøende i skitt.

Når de blir hentet har de aldri vært ute,da det ikke finnes hage.

Moren er aldri sammen med valpene når det er folk der,hun er nemlig ikke der i det hele tatt

..og valpene er bare 6 uker.

Derimot er en annen tispe som er aggressiv ovenfor valpene innestengt på toalettet,men slippes ut innimellom.Hun hadde kull tidligere og er snill med folk.Ikke valper av annen tispe.

Denne oppdretter kan vel sies og være seriøs i forhold til standard og utstilling.

Det rasetypiske blir tatt vare på..

Men valpene som kommer derfra ender opp hvor som helst og selger tjener grådig på hvert kull.

Flere av valpene kan påvises dårlig psyke,og oppdretter nekter og opprettholde kontakt,og ta kjøpoere seriøst.

HVEM er mest seriøs?sier jeg...

Eller useriøs..?

[Marthe]

En useriøs oppdretter mener jeg er den oppdretteren som:

Avler på "syke dyr" .

Ikke øyelyser hundene (hvis det er anbefalt).

Ikke sjekker hd.

Den som bare ser på utstillingsresultatene (ikke helse og gemytt).

Ikke sjekker opp valpe kjøperne, bare tar de første som ringer.

Ikke gir stamtavle med valpene.

Driver med valpe fabrikk.

Ikke sosialiserer valpene.

De som har valper på tispene nesten hver løpetid.

Dette er hvert fall det jeg ser mest etter. Jeg er selv på kikk etter valp nå, og ser spesielt etter disse punktene.

[tm100021]

INUSTAFF

[Frisbee]

De fleste vil vel være enig i det meste her. Det er først når man spør seg hva dere legger i disse uttrykkene at forskjellene oppstår tror jeg.

For eksempel: Hvor mye og på hvilken måte bør oppdretter sosialisere? Hvor mye tid bør man bruke på valpene? HVA er godt avlmateriale? Hvor mye bør en valp være ute? Og bør de være ute UANSETT vær og temperatur? Hva er for mange kull? Hvor mye bør en oppdretter følge opp? osv osv.

[Inustaff]

Hvor mye og på hvilken måte bør oppdretter sosialisere?

Valpene skal behandles som om det var en valp du hadde hentet ,og skal ha i hus som et medlem av familien.Enkelt og greit fordi det er slik hunden skal fungere senere,og det virker rart at hundne skal behandles annerledes og "fjernere" kun av plikt hos oppdretter.

En hund som har lært seg og tilpasse huset,vil naturlig falle til ro og ikke bli en plagsom bøling til alle tider.

Sosialisering gjelder jo at valpene er tilstede som en vanlig hund i huset..og får være med på småturer med mor.Se biler,folk..ting som finnes i verden..

Selvsagt er det fler av dem og lett er det ikke,men det har man valgt selv.

Er man oppdretter av et såpass sosialt tamdyr som hunden så må man gjøre jobben skikkelig.

Jeg har sett meg møkk lei på dem som sprer et par valpeleker på gulvet og tar valpene inn før det kommer folk..ellers er valpene bortstengt.I mer praktiske lokaler,for oppdretter vel å merke..

At valpene er i hundegård noen timer av dagen er selsagt ikke noe problem,men jeg har den oppfatning at valpene lærer og roe seg inne med folk fra tidlig alder...Forsmak på det senere liv.

En hund som har vært i "brakka på tunet" vil bli plagsom innendørs til å begynne med,men vil sette pris på at den får være inne og roe seg etterhvert.

Sier seg selv at en sånn valp er tryggere med mennesker.

Rundt mennesker,blandt mennesker.

Det er lettere om oppdretter har gjort litt forarbeide med valpene.

For en seriøs oppdretter er enkelt og greit en som tar jobben sin SERIØST,og er oppriktig opptatt av den han eller hun driver med.

Hvor mye tid bør man bruke på valpene?

Så mye tid som mulig..både ved å studere dem ,uten at de ser deg...

Kartlegge hvem de er i forhold til hverandre(..sitte å fnise litt av dem..)

Og selfølgelig leke og kose med dem.

Jeg har opplevd flere valper som har tilnærmet lik adferd som en utemmet ulve -valp sansynligvis ville hatt.

Ikke at jeg vet nøyaktig hvordan ulvevalper er i virkeligheten,men jeg har sett programmer og lest at ulven må sosialiseres tidlig med mennesker om den skal tilvennes.Og ta en 8-12 uker gml valp er kanskje litt sent.

Hunder kan utvikle samme skyhet som en vill hund/ulv ved for dårlig sosialisering.

Så om man ikke har tid til dette viktigste ved oppdrettet,eller mener at det er kjøpers ansvar så får man tjene penger på noe annet.

De viktigste ukene er hos oppdretter,og om valpene da bor i en sagspon bås og underholder kun hverandre,så vil forholdet til mennesker og livet vi lever svekkes.Det er jo helt logisk.

Selger man en hund,som skal fungere med mennesker,så skal den være vokst opp med mennesker,IKKE dyrene i fjøset,eller rottene i garasjen.

HVA er godt avlmateriale?

Hunder som selger er friske hunder,med bra gemytt og et godt utseende.

En hund har godt utseende uansett hvordan den ser ut i forhold til standard.

Selfølgelig finnes det stygge hunder,som mennesker,men det er vel heller sjeldent at man kan skille to Nuffer fra hverandre og si at den ene var ekkel??

Er nødvendig med utstilling .. det og sette en standard på en hund som om hunden var en tegning kan bli vanskelig å følge.Og folk lager gjerne egne "typer" noe som blir useriøst for andre.

Fornærmende for dem som skaper den ekte typen.

Selv om "typen" er godt likt,og blir alternativt valg for interesserte.Eks.Langhåret Schæfer,Akita.

Men det står utrolig respekt av det å sette seg inn i det og forsøke å perfeksjonere hunden mer enn mennesket.Selv tror jeg HD ligger på lik linje med kreft..Noen får det samma fa** og andre har det ikke.

Null fasit.

Vi mennesker tror vi kan kontrollere hundesykdommer og "leke gud over bikkjeland."

Jeg er imot avl på syke hunder,men kan ikke la være å spørre om vi tror at hunder kan bli totalt sykdomsfri,bare fordi det er en art vi har tatt over og avler kontrollert på??

Alle dyrearter har sine ting.Vi har som sagt kreften.Folk som ikke røyker for og kreft.

Jeg velger å sammenligne kreft og HD.

De hundene som passer best inn med dette sunnhetsbildet av rasen er beste egnet til avl.

Gemytt helse og eksteriør.

Hvor mye bør en valp være ute?

Valpen bør få være ute å kose seg og lufte hodet sitt på lik linje med en stor hund.

Forskjellen er at 1 meter for en valp er mye,og derfor kortere perioder.

En valp som ikke har åpnet øynene har ikke behov for å være ute..

Men hvor ofte vil en 6-9 uker gammel valp som er hentet hos oppdretter oppleve luft?

OFTE håper jeg,for eiers skyld..med tissing.

Valpene bør være ute akkurat lenge nok til at de får gått på do og lekt og undersøkt omgivelsene litt,så kan de tas inn før de blir masete og trøtte.Valper skal jo ha mye søvn også.

Og bør de være ute UANSETT vær og temperatur?

Sier det ikke egentlig seg selv at en valp mistrives ute i snøstorm eller pisseregn?

Korte turer ut,slik som ofte voksne hunder foretrekker å ha det om de misliker regn og vind.

Hundene må da lære å gå på do ute og trø utfor døra uansett vær.Trenger jo ikke gå i en haltime..

Tempraturen spiller ikke så stor rolle i korte perioder.En valpegård er et oppholdsted/lekerom(burdte være)

og hundene skal ikke være der så lenge at de blir å legge seg ned å sove om det er fare for å fryse.

Hva er for mange kull?

For mange kull er det automatisk når du har flere kull i året..og mesteparten av dem du selger til er uvitende og ute av stand til å eie så mye som en undulat..og ikke EN av dem du selger til er oppriktig interessert i rasen.Da er det tilfeldigheter som gjør at kjøpet faller.

En oppdretter burdte etter min mening ikke produsere kull årlig som om det var en vare alle ville ha,og som liksom selges uansett.HVER ENKELT rase er for spesielt interesserte og har sine egenskaper.

Noen veksler muligens mellom flere raser,men det er da ingen grunn til å overfore verden med hunder.

Godt eksempel på det er alle idiotene med rasehunder i verden.

Det er for mange rasehunder og hunder generelt ettersom det er så mange idioter som har dem.

ERGO: Sikkert halvparten skulle ikke vært født.

Det hadde muligens holdt med et fåtall oppdrettere av hver rase da ihverfall.

Hvor mye bør en oppdretter følge opp?

Når en oppdretter får en kjøper på "kroken" som tydelig ikke har peiling på rasen,og spør masse spørsmål om alt..og kjøper ikke selv kan utdype og fortelle hva han eller hun vil med rasen ei heller snakke av erfaring,så burdte oppdretter enten følge kjøper omhyggelig godt opp,og ta ansvar for å kontakte kjøper med jevne mellomrom.

Eller i noen tilfeller ikke selge hund til dette menneske i det hele tatt.

Folk som spør er ikke negativt,men oppdretter bør med sin kunnskap kunne bedømme om vedkommende er i stand til å eie denne rasen eller ikke.Om det skulle skrante på mindre viktige områder hvor det kan hjelpes og forklares..så bør oppdretter og kjøper snakke om dette fra dag 1.

Muligheten er nemlig stor for at kjøper ønsker og klare seg selv,og ender opp med tullete greier pga dårlig kommunikasjon og hjelp fra oppdretter.

Oppdretters ansvar og forsikre seg om at kjøper er fortrolig med rasekjøp.

Oppdretters ansvar og sile ut folk og forhindre dårlige kjøpere og få valp fra eget oppdrett.

[Toya]

INUSTAFF

signerer den du sa mye bra inustaff

[bardmand]

Eller er alle useriøse som prioriterer annerledes enn man selv ville gjort om man tenkte at man skulle være "oppdretter"?

Uff, seriøs/useriøs er jo egentlig litt vanskelige ord å bruke. En oppdretter som avler kun for profitt (om det går an), er sikkert seriøs nok i det h*n gjør.

Jeg foretrekker å skille mellom gode og dårlige oppdrettere. Og, ja, det er subjektive kategorier som har med samsvar mellom mine idealer og oppdretterens (reelle eller tilsynelatende) prioriteringer å gjøre.

[Caroline]

Jeg mener at de som avler på fysisk eller psykisk syke hunder, hunder som kommer fra linjer med mye sykdom, eller hunder som ikke har noe positivt å tilføye rasen (med vitende og vilje) er useriøse oppdrettere. Også de som avler kun for pengenes skyld selv om hundene er aldri så friske og fine...

[Aud Stokman]

Definisjonen av useriøs og seriøs oppdretter varierer nok. en valpekjøper har ofte et annet syn på dette enn mange oppdrettere. Og hva menes med å følge opp valpekjøperen? Vil det si at oppdretteren skal ringe alle valpekjøperne hele valpens liv, eller er det at man tar seg tid til å snakke når valpekjøperen ringer selv? Selv ringer jeg valpekjøperen et par ganger i førsten etter at valpen er kjøpt, etter dette overlater jeg til valpekjøperen å ringe meg. Så sant jeg har tid, tar jeg meg alltid tid til å snakke med valpekjøperen og å gi gode råd på veien, hvis det er ønskelig. Det er slett ikke alle valpekjøpere som ønsker livslang kontakt med oppdretteren, og det bør man respektere.

Så har vi det da hvis vi er så uheldige å ha solgt til feil person, ja da skal man liksom reise å hente hunden. Men jeg kan skrive under på at så enkelt er det ikke til enhver tid. Ved et tilfelle fikk jeg et hint om en hund jeg hadde solgt som stort sett stod på verandaen. Jeg kontaktet valpekjøperen, og denne gangen gikk det greit, valpekjøperen gikkk med på å levere tilbake valpen hvis h*n bare fikk litt penger av meg. Halve valpeprisen ble betalt tilbake der og da. Så da var jeg vel en seriøs oppdretter i det tilfellet antar jeg, men hva hvis vedkommende nektet å gi tilbake hunden, uansett hvor mye penger jeg tilbød? Jeg kunnen jo ikke fått gjort mye med det. Ih.h. til den nye hundeloven så skal alle hunder være forsvarlig inngjerdet, så hvis den ikke er det, så kan man kanskje bruke det som argument for å heve kjøpet, men det er likevel bare ikke så enkelt som at man kan reise og hente tiilbake en hund.

Jeg vet om et tilfelle der valpekjøperen hadde løyet for oppdretteren om boforholdene og utemulighetene for oppdretteren. Det blir så sendt et par venner av oppdretteren dit for å sjekke forholdene, etter avtale med valpekjøperen. Men når disse som skullle sjekke forholdene kommer dit, så er valpekjøperen ikke hjemme. Så drar oppdretteren selv dit for å snakke med dem, altså kun snakke, og å se på de samme forholdene, og på hvordan hunden reagerte på fremmede, for de påstod at hunden var blitt aggressiv i en alder av litt over et halvt år, og at den hadde vært det helt siden de kjøpte den, det var deres påstand da. Dette med aggresjnen ble oppdretteren fortalt kort tid før oppdretteren fant ut at det var påkrevet å sjekke forholdene. Disse menneskene hadde sagt at de skulle flytte på landet, også har de flyttet midt i et boligfelt. De har med andre ord løyet for opppdretteren. og uteområdet til hunden sa de at var 600kvm., så er det bare ca. 150 kvm. og de sa at uteområdet var gjerdet inn med et solid gjerde på 1,40 m, så var det så lavt på mange steder at et vanlig voksent menneske kunne skritte over det, og på det høyestee rundt 1 m. Bak der det var på det laveste var det et stup rett ned mange meter, og der var gjerdet laget av noe listverkgreier, som ville gått i stukker hvis hunden kom i full fart og landet inn i gjerdet.

Oppdretteren vil gjerne kjøpe tilbake hunden, men hva hjelper det når de ikke tør å lukke opp når oppdretteren kommer? Det er joo umulig å kommunisere da.

Da opppdretteren var der, var ungene ute, men da opppdretteren kom opp til huset var ungene tatt inn, og oppdretteren hørte at de spurte, hvem var det som ringte på? Men de fikk ikke noe svar, og kona i huset gikk og gjemte seg og kikket på opppdretteren bak gardinene. Så disse var nok full av dårlig samvittighet.

Jeg vet at dette er en tråd om useriøse opppdrettere, men Gudene skal vite at det finnes minst like mange løgnaktige og useriøse valpekjøpere, som tror de vet best selv, på tross av grundig og inngående informasjon fra oppdretteren.

Jeg vet om en opppdrettere som har hundene sine stablet i bur inne hele dagen og har de ute i bittesmå hundegårder når de er ute noen timer på dagen. Og når tispa har valper så har hun de i et bur, og disse burene er ikke store. Og ingen valpekjøper får komme dit, valpene blir da tatt med ionn i huset, slik at forholdene ikkke skal avdekkes. Dette har jeg fra meget sikre kilder. Dette er hva jeg kaller en useriøs oppdretter. En useriøs opppdretter er, i mine øyne, også en som bevisst lyver for sine valpekjøpere.

Sosialisering var det en som nevnte, og nødvendigheten av dette er jo noe som er forskjell fra rase til rase. Noen raser forventes det at er svært imøtekommende mot fremmede, mens andre skal være reserverte og gjerne mistenksomme mot fremmede. Så her kan man, etter min mening, ikke sette noe mal, men må se på hva rasestandarden sier. Det at en hund er reservert mot fremmede betyr ikke at den er nervøs eller har dårlig temperament, så med disse rasene, som regel vakt/vokterhundraser, gjelder det at valpekjøperen er i stand til å lese hunden.

Mange forveksler det å være reservert og mistenksom med å ha dårlig temperament, dessverre.

[Aud Stokman]

Også de som avler kun for pengenes skyld selv om hundene er aldri så friske og fine...

Nå er det vel svært få som avler _kun_ for pengenes skyld. Men hvis ikke pengene betydde noe, så kunne man jo selge valpene for et par tusen kroner da? Og hvem ville hatt oppdrett hvis de ikke fikk penger for valpene? Det koster å ha en kennel, og hundene spiser mat, gjerder skal holdes ved like, utstillinger er meget dyrt, og det er ikke gratis å oppdrette hunder heller, for ikke å snakke om at det er dyrt å importere hunder og å reise til utlandet for å pare. Veterinæren koster penger, noen gange må det tas keisersnitt, det kan skje på alle raser. På nattestid i helgen koster det skjorta og vel så det å ta keisersnitt. Så å avle for å tjene seg rik er nok ikke så enkelt som mange later til å tro.

[Ulvinne]

Jeg vet om en opppdrettere som har hundene sine stablet i bur inne hele dagen og har de ute i bittesmå hundegårder når de er ute noen timer på dagen. Og når tispa har valper så har hun de i et bur, og disse burene er ikke store. Og ingen valpekjøper får komme dit, valpene blir da tatt med ionn i huset, slik at forholdene ikkke skal avdekkes. Dette har jeg fra meget sikre kilder. Dette er hva jeg kaller en useriøs oppdretter. En useriøs opppdretter er, i mine øyne, også en som bevisst lyver for sine valpekjøpere.

Dette opplevde vi da vi var på utkikk etter schæfer. Denne hunden ble ikke mer en 1 år så jeg skal ikke garantere at han ikke ville fått f.eks tempraments feil senere,men tiden vi hadde han var han vel en av de bedre eksemplarene man finner av schæfer,overlykkelig hvergang vi fikk besøk,samtidig som han varslet hvis noe ukjent var uten for huset. Han var rolig og avbalansert,lærervillig,glad i andre dyr og barn.

Så igjen handler det vel litt om erfaring,magefølelse og kunnskap. Denne oppdretteren løy for valpekjøperene sine og enkelte av hundene fikk svak grad HD. Men noen av kullene hans ble flotte familiehunder likevel.

Jeg sier ikke at det er gereit og holde på slik,hundene bør få ye mer.. Men det er så veldig forskjellig og individuelt. Oppdretteren var seriøs i den forstand at han var nøye hvem han solgte valpene til,han passet på at de fikk de de skulle av vaksiner etc,han hadde valpetreff slik at han kunne følge valpene og han deltok på utstillinger.

Seriøs eller ikke? vel.. Jeg mener det kommer ann på øyet som ser.