Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser med mye pels foran øynene og lang bart og skjegg


Helena
 Share

Recommended Posts

Jeg vil anta at schapendoes'en er utvilsomt den som vil trekke inn minst bøss, tørke raskest i telt/hytte på fjellet og sånn. Simpelthen bare fordi den har minst pels, og har beholdt den opprinnelige strukturen og ruheten som de alltid har hatt.
En puli vil nok være et mareritt på den måten - i alle fall hvis man tenker utstillingspels. Selvsagt blir det fukt og lukt av en slik pels hvis den går fuktig over tid. Jeg har dog bare møtt noen få pulier på nært hold, noen har luktet veeeldig stramt (selv om den har vært badet/stelt for utstilling), mens andre har jeg ikke oppdaget noe på. Så dette kan kanskje være individuelt også.

:-)
Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bearded collie, og naboen har shapendoes. Begge hundene drar med seg lyng, sand, kvist og kvast. Begge hundene er lekene, barnslige, sosiale og krever pelsstell. 

Shapendoesen er mindre. Sett bort i ifra nabohunden, så er en del andre jeg har møtt skarpere og har mye mer lyd enn beardisen. Særlig ved passering av andre hunder. Men mitt inntrykk er fortsatt at de er greie og morsomme familiehunder med en hendig størrelse. Noe mer "ville i ånden" enn beardisen, men det går vel så mye på individ tror jeg. 

Jeg har inntrykk av at beardisen er ukompliserte. Jeg har nå bare en stk. Men jeg har hilst på drøssevis ? Min beardis er en sosial dumsnill livsnyter som ser gleden i alt. Vi trener agility en gang i uken, og går masse lange turer. Når han løper løs løper han hit og dit, tygger på greiner og ruller seg i lyngen. Inne er han rolig og bedagelig. Han krevde litt mer mental aktivisering frem til han var 2 år, men ikke noe mer enn det som er vanlig for alle hunder. Noen pingle er han ikke. 

Old English sheepdog er ikke akkurat en brukshund slik som briard. Man kan ikke forvente at man kan oppnå de store titlene i lydighet osv. Det er ikke fryktelig mange av dem heller egentlig. Hadde det ikke vært for størrelsen kunne jeg hatt en slik. 

"Labbetusshunder" er ikke veldig populære, det er så morsomt når noen sier de har lyst på en bustette hund ? Lykke til med valget. Jeg ville møtt noen hunder på utstilling hvis jeg var deg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er pelsstellet til Puli?

Er det å kun å dele snorene?

Må man nappe vekk den løse pelsen mellom hver snor?

Bades en gang i måneden og å tørke den godt med hårføner?

Må man fjerne masse kvist og kvast i snorene etter hver eneste tur? Hvor lang tid tar dette? Eller detter dette av om hunden rister seg selv? 

De andre rasene jeg nevner er vell kun børsting hver uke. Og å vaske dem en gang om måneden? Detter det kvist og kvast ut av denne pelsen om hunden rister seg selv? Eller må man fjerne hver enkel kvist etter hver tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei
Jeg tror at PON har mer ull-pels enn schap. og derfor vil jeg tro at den tørker saktere i alle fall. Jeg kjenner jo rasene mest fra utstilling,og da er i alle fall PON'en mer pelset og da den er lavere på bena (forholdsvis) så antar jeg den krever mer pelsstell enn en schap. som i sin tur, selv på utstilling, skal stilles mer rufsete og ru i pelsen sin.
Silyeah - "dumsnill livsnyter" - et fantastisk uttrykk for hva en bearded collie er!! Jeg stjeler det og kommer til å bruke det massevis! :-)
Jeg har hatt beardiser siden 1981 og det finnes såklart ingen rase over eller ved siden av disse...

MEN tilbake til ts spørsmål - børsting og bading ukentlig er helt sikkert mer enn tilstrekkelig for de alle med unntak av puli (det aner jeg ikke). MEN utstillingspels kan være noe helt annet. For på de langpelsede rasene så må man ikke nødvendigvis børste eller stelle de oftere, men man burde være mer forsiktig med dekkhårene så man beholder lengen og sunnheten på pelsen.  Personlig mener jeg at man må fjerne kvist og kvast fra hundepelsen etter tur uansett rase - det kan jo aldri være spesielt deilig for en hund å ha sånt i pelsen sin som stikker og strammer...

Snøklumper - et evig tilbakevendende problem.. På beardisene er den hvite pelsen aller værst til å dra til seg slikt (vet ikke hvordan det er med de andre- men jo striere pels = jo mindre fester det seg). Dette er dog et probem kun ved kram nysnø - så mine beardiser har fått slikt i MENGDER noen få dager - men så går det ukesvis før man opplever det igjen. Jeg vil gjette og anta at det er det samme med de andre hunderasene nevnt ovenfor her.

Også vil jeg jo si at hvis man tenker seg sånn ut-i-villmarkentur med hunder, så er kanskje ikke langpelsede hunder noe godt forslag sånn generelt. Går man på stier/skogsveier er en annen ting - da funker de fleste raser helt fint!

Men, igjen, ta og koste på deg en tur på en eller flere utstillinger eller treff hvor du kan møte hunder av de forskjellige rasene du tenker at du ønsker deg. Det kan hende at valget da blir mye, mye enklere!

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...