Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, er det noen erfarne hunde/ fjellfolk som kan hjelpe meg? Jeg skal på en tredagers fjelltur på Hardangervidda, og har fått låne med meg min sønns 3 år gamle Beagle. Min sønn bruker bare et sånn flexibånd (snører seg inn og ut). Jeg trenger et råd på hva slags bånd og sele jeg bør velge, da jeg synes dette båndet hans ser noe feil ut for denne type tur. Jeg er ikke så hundevant, så jeg vil gjerne ha andre tips også på hva jeg bør tenke på før og under en slik tur. Løypa er i terreng på ca 35 km, med intervall på ca 12-13 km de to første dagene og resten siste dag, det er ikke noe problem med lengden for en beagle av noenlunde normal kondis? Poter, noen spesielle hensyn? Mat, samme for og samme mengde som han får til daglig? Kan han sove direkte på teltbunnen, eller blir det for kaldt? Dette ble mange spørsmål, men håper dere tar dere tid til noen tips til en fjellvandrer som er uerfaren med hund.

Skrevet (endret)

Hei! Jeg har vandra mye i fjellet med hund, og det er noen hensyn å ta. Når det kommer til bånd og sele er det best å finne noen dere trives med. Det et veldig forskjellig hva å folk foretrekker, og valget avhenger litt av om hunden trekker mm. Jeg foretrekker strikkbånd på ca 2 meter til min shiba (veier 10 kg) på fjelltur. Han trekker hardt, og går alltid i stramt bånd foran oss på stien. Finn en sele som passer hunden. Jeg foretrekker en form for trekksele. Non-stop har noen korte sykkelseler med y-front som jeg syns er veldig ok. 

Om hunden ikke er vant med hardt terreng, er potene viktig å sjekke. De kan bli sårbeinte. Pakk med et sett med potesokker og en potesalve i tilfelle han trenger det. Sjekk labbene flere ganger om dagen om du er i tvil om de er sterke nok. 

Ta med litt ekstra mat. Det er ikke uvanlig at de kan bli litt mindre interessert i mat enn vanlig på slike turer, så ikke dumt å ha med noe frysetørka kjøtt (Provit selger frysetørket vom) eller noe annet å blande i som hunden liker. Frysetørka provit syns jeg er veldig greit å kombinere med tørrfôr på tur pga ekstra energi til hundene, i tillegg til at det veier veldig lite.

Det kan bli veldig kaldt på teltbunnen om det blir kaldt på natta (har vel ikke vært noe stort problem sørpå akkurat denne sommeren), så gi han gjerne et pledd eller en del av et liggeunderlag.

Turen dere skal gjennomføre bør absolutt være overkommelig om hunden er vant med å få litt turer :)

God tur! 

Endret av Heidihj
Skrevet

Vi skal snart på første telttur med hund selv. Har gått en del i fjellet med hund tidligere, men altså ikke overnattet i telt før. Vi har lest oss opp litt og fant mange gode tips i denne tråden her: 

Når vi går litt lengre turer har jeg alltid sele på hunden og hunden festet i magebelte, så jeg har mulighet til å ha begge hendene ledig. Jeg har en hund på 35 kg som drar mye, så jeg har magebelte med strikk og et kobbel med strikk også for å dempe det verste. Angående sele er jeg helt enig i det som blir sagt over her, at det viktigste er at den sitter godt på hunden! 

Med tanke på mat er planen for vår at han får normal mengde fôr, pluss noe ekstra frysetørket vom og godbiter av tørket lever. Om han ikke gidder/orker å spise tørrfôret sitt får han heller litt ekstra vom :)

Vi skal ha med både liggeunderlag og en veldig lett barnesovepose til vår hund, som både er tynnpelset og et skikkelig luksusdyr. Kjenner ikke godt nok til pelsen på en beagle til å si så mye, men jeg ville nok hatt med enten et liggeunderlag eller et teppe/pledd/sovepose eller begge deler. Min hadde garantert kommet til å mase om å få dele min sovepose om han ikke får sitt eget og det gidder jeg altså ikke :ahappy:

God tur! Fjellet blir liksom enda finere med hund :)

Skrevet

Jeg foretrekker også magebelte? Spesielt om hunden drar mye. Ikke spesielt deilig å bli dratt i ene armen og få hold på en slik langtur... Strikkline ville jeg også ha brukt. Den demper litt for både deg og hunden?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...