Gå til innhold
Hundesonen.no

vil skaffe meg gullfisker


Iminzilion

Recommended Posts

Jeg skaffet meg 2 gullfisker på torsdag. Kjøpte også alt av utstyr da, siden jeg aldri har hatt fisk før.

Jeg mener også at gullfisk ikke skal bo i bolle, ihvertfall ikke uten pumpe og sånt..

Så dette endte jeg opp med: 19liters 6 kantet akvarium, pumpe, lys, diverste stuff som skal haes i vannet, svart sand, 3 planter som gullfisken ikke spiser opp, og selvfølgelig Nemo og Doffen da :) Skal skaffe noen algefisker etterhvert (vet ikke hva de heter jeg, sånne som suger seg fast på glasset eller roter på bunnen etter matrester)

Akvariet har jeg stående på pulten min, skikkelig koselig å sitte å se på de når jeg sitter på pc'n :)

IMG_3139_lite.jpg

IMG_3141_lite.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg 2 gullfisker på torsdag. Kjøpte også alt av utstyr da, siden jeg aldri har hatt fisk før.

Jeg mener også at gullfisk ikke skal bo i bolle, ihvertfall ikke uten pumpe og sånt..

Så dette endte jeg opp med: 19liters 6 kantet akvarium, pumpe, lys, diverste stuff som skal haes i vannet, svart sand, 3 planter som gullfisken ikke spiser opp, og selvfølgelig Nemo og Doffen da :) Skal skaffe noen algefisker etterhvert (vet ikke hva de heter jeg, sånne som suger seg fast på glasset eller roter på bunnen etter matrester)

Akvariet har jeg stående på pulten min, skikkelig koselig å sitte å se på de når jeg sitter på pc'n :)

Kjempe fint da hva betalte du for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Her blir det sagt mye fornuftig, og selv om jeg er en forholdsvis fersk akvarist forsto jeg rimelig kjapt at gullfisk faktisk ikke er så ideelle og enkle for en nybegynner som man skulle tro... For det første er de kaldtvannsfisk som gjerne skal ha kaldere vann enn de fleste andre fisk på markedet, for det andre kan de bli rimelig store, for det tredje kan de, pga. størrelsen, ikke settes sammen med fisk som er liten nok til at de kan spise dem - for de spiser hva som helst de får plass til i kjeften, for det fjerde har de lett for å ha problemer med svømmeblæra osv osv...

Skal man ha et lite akvarium så ville jeg faktisk heller gått for en kampfisk hann e.l., og muligens kjøpt en malle som ikke blir så stor til å holde det rent - eventuelt en eplesnegl eller annen algeetende snegl. Men husk for all del på å ikke falle for fristelsen til å kjøpe to kampfisk hanner, da det vil starte med krig fra første stund. Synes kampfisken er vel så flott som gullfisk, men etter min erfaring bør den holdes for seg selv, eventuelt sammen med minst 3 kampfisk hunner så den ikke sliter dem helt ut. Min korte erfaring har også vist at kampfisken er mer "hardhuda" enn f.eks. vanlig gullfisk, men den liker å ha god temperatur på vannet, så en varmekolbe er nærmest påkrevd for å holde stabil temp. Min kampfisk, eneboeren Kåre, har 26 grader på sin lille hybel, og stortrives der.

En annen ting jeg også har lært er at man helst ikke skal ha fisk i akvariet før det har gått et par uker. Man fyller opp akvariet, har i grus, planter og ev. annet "stæsj", setter i gang pumpa og lar det stå. Først etter et par uker er det et akseptabelt bakterienivå i tanken, og man kan være heldig nok til å unngå fiskedød... Men man er ikke garantert, for å si det slik...

Ellers er det jo mange andre ålreite fisk også, som ikke blir så store som gullfisken. Du har jo guppy som kommer i mange fine farger, flere typer tetra, sverddragere osv. Jeg anbefaler at du tar en kikk på forskjellige akvariesider rundt omkring, for det er mye å lære - og jeg skulle ønske jeg hadde tatt meg bryet med å gjøre det før jeg fikk mitt første akvarium. Da tror jeg mange fiskeliv kunne vært spart...

For å si det slik - jeg har hatt mange typer dyr gjennom tida, men jeg hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at noe slikt som akvariefisk skulle være så komplisert å holde. Det er klart, om man ikke "binder" seg til fisken slik jeg må innrømme å ha gjort så er det vel en forholdsvis grei hobby, men når en begynner massiv livredning på en gruppe guppyer som må pleies tilbake til livet pga. mobbing fra større fisk har det kanskje gått litt langt, eller? (By the way - det gikk supert med dem alle etter ei uke i isolat!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det sagt mye fornuftig, og selv om jeg er en forholdsvis fersk akvarist forsto jeg rimelig kjapt at gullfisk faktisk ikke er så ideelle og enkle for en nybegynner som man skulle tro... For det første er de kaldtvannsfisk som gjerne skal ha kaldere vann enn de fleste andre fisk på markedet, for det andre kan de bli rimelig store, for det tredje kan de, pga. størrelsen, ikke settes sammen med fisk som er liten nok til at de kan spise dem - for de spiser hva som helst de får plass til i kjeften, for det fjerde har de lett for å ha problemer med svømmeblæra osv osv...

Skal man ha et lite akvarium så ville jeg faktisk heller gått for en kampfisk hann e.l., og muligens kjøpt en malle som ikke blir så stor til å holde det rent - eventuelt en eplesnegl eller annen algeetende snegl. Men husk for all del på å ikke falle for fristelsen til å kjøpe to kampfisk hanner, da det vil starte med krig fra første stund. Synes kampfisken er vel så flott som gullfisk, men etter min erfaring bør den holdes for seg selv, eventuelt sammen med minst 3 kampfisk hunner så den ikke sliter dem helt ut. Min korte erfaring har også vist at kampfisken er mer "hardhuda" enn f.eks. vanlig gullfisk, men den liker å ha god temperatur på vannet, så en varmekolbe er nærmest påkrevd for å holde stabil temp. Min kampfisk, eneboeren Kåre, har 26 grader på sin lille hybel, og stortrives der.

En annen ting jeg også har lært er at man helst ikke skal ha fisk i akvariet før det har gått et par uker. Man fyller opp akvariet, har i grus, planter og ev. annet "stæsj", setter i gang pumpa og lar det stå. Først etter et par uker er det et akseptabelt bakterienivå i tanken, og man kan være heldig nok til å unngå fiskedød... Men man er ikke garantert, for å si det slik...

Ellers er det jo mange andre ålreite fisk også, som ikke blir så store som gullfisken. Du har jo guppy som kommer i mange fine farger, flere typer tetra, sverddragere osv. Jeg anbefaler at du tar en kikk på forskjellige akvariesider rundt omkring, for det er mye å lære - og jeg skulle ønske jeg hadde tatt meg bryet med å gjøre det før jeg fikk mitt første akvarium. Da tror jeg mange fiskeliv kunne vært spart...

For å si det slik - jeg har hatt mange typer dyr gjennom tida, men jeg hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at noe slikt som akvariefisk skulle være så komplisert å holde. Det er klart, om man ikke "binder" seg til fisken slik jeg må innrømme å ha gjort så er det vel en forholdsvis grei hobby, men når en begynner massiv livredning på en gruppe guppyer som må pleies tilbake til livet pga. mobbing fra større fisk har det kanskje gått litt langt, eller? (By the way - det gikk supert med dem alle etter ei uke i isolat!)

Hehe kjenet meg igjen på det siste du sa...satt hele natta å var med på fiskefødsel jeg;)måtte jo ha dem i fødekar å hele greia så dem ikke skulle bli spist opp! :):)å redde unna alle neontetrane fra gullfiskene! ble mange begravelser der i gården ja

Må bare legge til en ting: min erfaring er at gullfisker ofte kan være litt glupske,så ville ikke anbefalt å ha så mange småfisker sammen med dem(det hadde jeg,å dem spiste opp nesten alle )

Lykke til med fiskene!

Hmmm fikk lyst på fisker igjen sjøl jeg nå... bare ikke emma mor spiser dem opp da;)

*endret av moderator grunnet dobbel posting* Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...