Gå til innhold
Hundesonen.no

Smula- en reise.


lillesmula
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, lillesmula skrev:

På Tirsdag var jeg på den daglige løpeturen med Umbro, Border Collien vår på 7 år. 
Som kanskje de fleste har fått med seg endte turen relativt katastrofalt etter at vi ble angrepet av elg... 
Takk og lov kom Umbro fra det uten fysiske skader. 
Link til saken:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6n7Em0/aina-ble-angrepet-av-illsint-elg-visste-ikke-om-jeg-kom-til-aa-vaakne-igjen

Mannen min har vært til fantastisk hjelp disse dagene, han tar med seg smula ut i hagen i timeshvis hver dag så hun får leke,utforske og kose seg. 
De går godbitspor og hilser på hønene og kyllingene våre slik at hun skal få venne seg til andre dyr også. 
Jeg har veldig dårlig samvittighet for og ikke kunne være tilstede for henne nå disse dagene men er vannvittig takknemlig for at mannen min tar over litt og gjør at hun får fine dager likevel. 
Nå håper jeg at formen stiger så raskt som mulig slik at jeg skal kunne delta på valpekurset vi har meldt oss på til :)


 

IMG_8661.JPG

Var det deg den nyhetssaken handlet om? :shocked:  Huff, håper det går bra med deg, og masse god bedring! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg ligger her å venter på og bli frisk så passet det utmerket å melde Smula på til sin første utstilling :)
26 August blir hennes første tur i ringen, det gleder vi oss til! 
Vi håper på 4-5 ringtreninger før den tid og en del arbeid her hjemme. 
Jeg får til noen små økter med henne hver dag, hvor fokus er å gå pent i bånd og andre enkle og grunnleggende fokusområder. Hun er bare herlig og vi ser frem mot nye utfordringer :)
 

36770656_10160505368805291_9154559110220349440_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smula <3 
FOR en arbeidslyst! 
Vi trener kun miniøkter da jeg fremdeles sliter med hode og arm etter jeg ble angrepet av en elg for noen uker siden (som mange kunne lese om i VG) 
Da hun kom hit for noen uker siden syns hun det var helt forferdelig å komme inn ved foten min eller bare tenke fremover inntil min fot.  Vi har jobbet med både kassemetode og masse belønning. Belønnet for å bare tenke fremover når jeg tenker frem og masse klikk og belønning bare for å tenke fremover når min venstre fot går frem. 
Til å begynne med var hun 1 meter fra foten min, så shapet vi inn øvelsen nærmere og nærmere ettersom hun ble tryggere og nå går hun med fin kontakt i flere meter ca 10 cm unna foten. Fantastisk frøken som stadig tør å forsøke og jobber med 
Nå kommer hun inn med ok fart, tryggg, stødig og kjempe glad!
 Holder kontakt flere sekunder selv om jeg  jeg retter meg helt opp og har en super arbeidsmoral :)
Vi har også jobbet inn sitt og har nå lagt på kommando. I dag kom hun fint inn på venstre side og satt seg uten å være det minst usikker. Hun sitter fremdeles bittelitt på avstand, men har forstått prinsippet med at det er venstre fot hun følger :) På bildet har jeg min høyre fot fremme og hun blir sittende med kontakt. 
Gleder meg til formen er tipptopp igjen så vi kan trene enda mer :D Denne frøkna er KUL :D
 

37565457_10160560897760291_1174257209916260352_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagene går og Smula er ei herlig,utforskende og trygg frøken som jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått lov å bli eier av :)

Vi forsøker å oppsøke litt ulike miljøer noen ganger i uka og foreløpig tar hun alt med knusende ro. 
Hun er tøff og selvstendig, men likevel fornuftig. 
Vi har malt huset vårt og dermed ligger det mye stiger og annet utstyr på bakken som for en liten valp kan oppleves som skummelt. Smula er nysgjerrig og har balansert over stiger og annet uten det minste problem. 
Hun er også utrolig glad i vann og har begynt å velte vannskålen sin for deretter å leke i vannet. hehe. 

I dag ble det også ett skikkelig uvær her med torden og lyn som pågikk i nesten 1 time. 
Smula lå i kurven sin å sov, selv om det tordnet og smalt så høyt at barna våre våknet av det. Da de så at Smula lå trygt å sov så ville de legge seg å sove videre de også. Virkelig en typisk episode hvor man får se betydningen av dyrene <3 




 

37926805_10160584259655291_3986289186142420992_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så skummelt med elgen! Håper viltnemda avliver den. Det der er jo ikke forsvarlig for fem flate. Godt det gikk så godt som det gjorde!

Smula virker utrolig kul! En gang i tiden må jeg ha en papillon igjen. Jeg hadde en omplasseringshund i et års tid for ti år siden, og han var kjempekul når han var bra. Dessverre bar han preg av et vanskelig liv, så han var veldig fryktaggressiv og bet meg flere ganger. Men når han var på sitt beste så var han en utrolig kul hund! Hvis jeg noen gang skal ha liten hund, så skal det være en papillon, helt sikkert!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.7.2018 at 4:48 PM, Sprettballen skrev:

Uff, så skummelt med elgen! Håper viltnemda avliver den. Det der er jo ikke forsvarlig for fem flate. Godt det gikk så godt som det gjorde!

Smula virker utrolig kul! En gang i tiden må jeg ha en papillon igjen. Jeg hadde en omplasseringshund i et års tid for ti år siden, og han var kjempekul når han var bra. Dessverre bar han preg av et vanskelig liv, så han var veldig fryktaggressiv og bet meg flere ganger. Men når han var på sitt beste så var han en utrolig kul hund! Hvis jeg noen gang skal ha liten hund, så skal det være en papillon, helt sikkert!

Ja, jeg er heldig som sitter her og har livet i behold. Det kunne gått helt katastrofalt. 
De er heldigvis ute å leter etter elgkua, jeg krysser det jeg har for at hun snart blir funnet slik at små og store på to og fire bein snart kan ferdes i skogen her igjen :)

Smula er superkul :D 
Jeg er så fornøyd med henne! 
Jeg er født og oppvokst med papillon så valget var enkelt når vi nå så oss om etter ett nytt familiemedlem <3 
Nå er det bare noen uker til vår første utstilling og til valpekurset begynner. 
Målet er å gjøre med henne som vi har gjort med de 3 hundene vi har hatt (to av de er desverre avlivet pga sykdom/alderdom og skade) tidligere, og gå valpekurs, videregående lydighet og appellmerkekurs med avsluttende (forhåpentligvis) appellmerke :)
Hun viser veldig fine takter når det kommer til lydighetsarbeid og spor, hun er superengasjert! 
Nå tar vi det mer med ro i forhold til mange andre og holder fokus på mye sosialisering,miljøtrening og trygghet i ulike situasjoner. Det får vi igjen for på øktene vi trener :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smula`s første telttur!
Vi har hatt noen dager i telt, Smula har selvsagt vært med oss :)
Jeg var litt spent på om hun fikk sove når det laget lyder i teltduken og både fugler og andre lyder var hyppig tilstede. 
Det skulle fort vise seg at jeg ikke hadde noe å frykte :)
vi måtte tilbringe nesten 6 timer i bil for å komme til utgangspunktet for turen.
 Aircondition var på 19 grader, kjølematte i buret og solskjerming på vinduene. Smula SOV til vi kom frem. Nok en gang imponerer hun oss. 
Den første natten var det flere med telt i nærheten av oss, noe som medførte mye aktivitet, forskjellige mennesker og ulike situasjoner. 
Smula hilste ivrig på alle sammen og fikk til og med besøke teltet til ett par :) Ikke det minste redd for hverken telt eller folk. 

Da vi hadde fått opp teltet vårt for kvelden tok vi først en tur på 10 minutter ned til ett vann. Smula løpte i sanden, utforsket lukter, fikk trene på innkalling og vasset i vannet. Hun storkoste seg! 

Trygt inne i teltet sovnet hun på teppet sitt og vekte oss ikke før kl 08 dagen etter :o
Da hadde hun sovet i over 9 timer. 
Jeg hoppet i klærne og tok henne med ned til samme vann som dagen før. Greit å benytte muligheten før resten av de som overnattet våknet. 

Etter noen timer var det klart for å kjøre videre. 
Vi besøkte min bestemor og Smula slo seg til ro med en gang. 
Hun ble en stor glede for min Bestemor, og jeg har sjelden se henne smile og le så mye som hun gjorde da Smula ville sitte i fanget hennes å kose. 

Da ettermiddagen kom kjørte vi til en skog hvor vi gikk til vi fant en fin plass å sette opp telt. 
Det var helt nydelig natur med utsikt til ett stort vann og fantastiske farger i naturen. Tidlig høst i år, det er det ingen tvil om. 
Vi brukte mye tid på å bare sitte å nyte det som var rundt oss. 
Smula utforsket trær,vann,busker,bær og lyng til hun til slutt sovnet i en fin liten haug med myk mose :)
Jeg og mannen hadde kjøpt med oss sushi som vi spiste til kveldsmat utenfor teltet. Smula våknet fort og ville smake hun også, noe hun selvsagt fikk lov til. 
Da vi la oss for kvelden var Smula like rolig som kvelden før og sov på nytt mellom 9 og 10 timer før hun sa ifra at hun ville ut. 
Etter frokost i solen bar turen hjemmover og det er en trøtt og fornøyd liten valp som har fått oppleve en hel masse de siste dagene :)


 

38058477_10160597010335291_7344441058807250944_n.jpg

38061904_10160597036395291_3677222261485469696_n.jpg

38118309_10160597008960291_7051259629040304128_n.jpg

38120589_10160597008590291_8840739662516453376_n.jpg

38127521_10160597009400291_8774802847846891520_n.jpg

38128670_10160597009440291_6399794539996905472_n.jpg

38162976_10160597008740291_7193974438734331904_n.jpg

38180780_10160597034490291_4956660905493397504_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det full fart og stormende jubel med en valp som bare blir kulere og kulere :)
Vi trener på å gå pent på venstre side med kontakt, frem til utstillingen som er i slutten av måneden :)
Hun er så flink og gjør sitt ytterste hele veien. 

I går benyttet vi muligheten til å trene ved en gravemaskin som arbeidet med å lage en grøft. 
Masse gode gobiter (kyllingpølse) og fokus på kontakt først og fremst. 
Smula elsker å jobbe, og hun elsker godbiter/mat. 
Dermed gjorde hun alt hun bare kunne for å få denne pølsebiten jeg hadde i hånden :P
Kontakt forbi gravemaskinen mer eller mindre uten problemer, sitt,utgangstilling og dekk. Hun var så utrolig flink og fokusert,tiltros den store maskinen og mye bråk.  
Vi gjorde dette kun en gang, og da hun løste det så trygt og fint gikk jeg rett bort til en plass vi har lov å ha hundene i langline/leke. Hun fikk leke med favorittleken sin, kose seg i gresset og bare nyte livet :)
Vel hjemme sov hun i 4 timer :P

Hun har også virkelig funnet tonen med Border  Collien vår, og han er antagelig den mest tålmodige hunden jeg vet om <3 
Det er akkurat passe mye galskap her om dagen :D
 

38801282_10160625306730291_6315776643155623936_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dette har vært litt av en helg! 
De siste ukene har vi i all hovedsak hatt fokus på lydighetsøvelser, og knapt trent på å stå på bord eller annet knyttet til utstillingstrening. 
Mine vakter på jobb har kræsjet med ringtreninger, noe som har resultert i at vi ikke har fått med oss en eneste ringtrening før vi i dag tidlig pakket sakene og reiste på Smula sin aller første utstilling! 

Klokka 05.30 ringte klokken i dag tidlig. 
Ut vinduene kunne jeg se at hele gaten vår var mørklagt, ikke ett eneste menneske hadde stått opp på denne tiden en Søndag morgen. 
Jeg satt beina i det kalde gulvet, så ut vinduet ned den mørke gaten og tenkte at vi hundefolk er gale. klokka lyste 05.32. 
På tide å trå ned i støvlene, ta på seg den lange tykke jakken å gå ut for å se til hønene og gi de mat og vann før avreise. 
 kl 06 var morgenstellet ferdig og det var tid for en rask tur med den andre hunden vår som ikke skulle være med på utstilling. 
Deretter vekket jeg mannen som skulle være med, han ordnet klar frokost og tok tingene våre ut i bilen mens jeg gjorde klar Smula. 

Da klokken slo 07 var vi på vei ut fra gårdstunet. 
Bilen var pakket, hunden sov i buret sitt og på veiene møtte vi knapt annen trafikk.
Det var såvidt blitt lyst ute og vi hadde E39 omtrent helt for oss selv der vi kjørte mens praten om hund gikk mer eller mindre uten stopp. Tidvis avbrutt av noen slurker kaffe. 
Gradestokken viste bare 6 grader og jeg var glad vi skulle tilbringe de neste timene i den varme bilen. 

Da vi nesten var fremme, kom jeg til å tenke på godbitene... 
Hadde jeg husket å ta de med meg? 
Smula sin favoritt er løvtynn skinke (!! selvsagt får hun da det som belønning....) og jeg hadde for ordens skyld lagt den fint inn i kjøleskapet kvelden før, oppskjært i strategiske små biter. 
Jeg så gjennom tingene hennes litt småstresset og måtte fort innse at skinkebitene lå igjen hjemme. 
Vi hadde relativt god tid så vi svingte inn på en Statoil å bestilte en kald grillpølse. 
"Hei! Kunne jeg kjøpt en kald grillpølse?" 
Det er antagelig ikke det de hører mest av klokken 09 en Søndag morgen. 
Hun som sto i kassen så ut til å bli litt satt ut, men fant frem en kald pølse som hun la fint i litt papir og spurte om vi trengte servietter.
En pølse rikere og vi fortsatte mot utstillingen. 
Smula imponerer som vanlig og sov seg gjennom den nesten 3 timer lange bilturen. 

Rundt klokka 09.45 var vi fremme og gradestokken hadde heldigvis steget litt. 
Vi tok ut Smula og lot henne gå på do, drikke litt og bli kjent på området. 
Mens vi ventet på utsiden av hennes ring, kom vi i prat med flere som hadde hund i gruppe 9. 
Herlige mennesker som kom med flere gode råd og tips til en som er helt grønn når det kommer til utstilling. 
Jeg sto å så på de flinke valpene og hvordan de stilte seg opp på en så rolig og fin måte. 
Det lå utvilsomt mye trening bak prestasjonene i ringen! 
Det fikk meg til å reflektere nok en gang over om det var rett av meg å stille. 
Smula har knapt stått på ett bord i sitt snart 5 mnd korte liv, langt mindre har hun hørt kommandoen "stå". 
Det hun har hørt mye av og begynner å bli skikkelig god på, er dekk og sitt  :D (!!!)
Jeg fant ut at vi fikk gjøre noen repetisjoner med den ganske ukjente kommandoen "stå" for å se at hun i det minste forsto dette delvis. 
Hun gjorde først noen flotte "bakoverdekk" som jeg hadde mest lyst til å rose opp i skyene, men jeg innså jo at disse momentene overhode ikke måtte belønnes nå. 
Her ble stå belønnet for alt det var verdt, med en halv grillpølse i hånden som belønning! 
Jeg hadde nemlig ikke tenkt på at det kunne være taktisk med en veske til godbitene, eller i det minste lommer på klærne. 
Pølsen i hånden og en leke i buksekanten, vi var så klar som vi kunne bli! 

Rett før 10.30 ble vi ropt opp. 
Inn i ringen bar det,og rett opp på bordet. 
Smula er en veldig trygg og sosial valp og det fikk jeg tydelig erfare i dag. 
I ett fullstendig ukjent miljø med helt nye mennesker  og hun godtok både tannvisning og visitering mens hun sto med logrende hale og ett mykt og vennlig språk. 
Den russiske dommeren fikk ett kyss på nesen av henne og smilte heldigvis bare av det hele. 

Ned på gresset igjen og vi fikk kommando om å løpe i trekant. 
Jeg måtte tenke meg om 2 ganger før jeg begynte, jeg var nemlig så fornøyd med tryggheten hennes på bordet at jeg omtrent hadde glemt at det var mer vi skulle gjøre. 
I trekant gikk vi, Smula gikk spor med nesa i bakken den første delen, før hun innså at jeg fremdeles hadde både pølse og leke og fikk vist noen virkelig flotte travsteg på slutten! 
Etter Smula sin runde,skulle resten av klassen vises før det var premiering av klassen. 
Jeg var så fornøyd med Smula og hvordan hun håndterte det hele at jeg var på vei ut av banen da jeg hørte navnet mitt bli ropt opp av speakeren. 
Jeg bråsnudde og trodde jeg hadde mistet noe. 
Ser at dommer og ringsekretær smiler og holder hånden mot meg. 
Jeg sto der som ett spørsmålstegn og spurte om jeg hadde gjort noe galt eller om vi var eliminert. 
Plutselig ser jeg at de har en utrolig stor og flott rosett i hånden som de gir meg, samtidig som de strekker frem hånden for å gratulere. 
Jeg måtte se ned på rosetten og spørre om det var premie til alle i klassen? 
Samtidig som jeg spør hører jeg på nytt over høyttaleren at de roper opp "BIR valp" etterfulgt av mitt og Smula sitt navn. 
Jeg skalv i armer og bein mens jeg mottok premien og takket dommer og ringsekretær. 
Bort kommer flere fra sidelinjen og gratulerer, de gir så fine tilbakemeldinger på Smula og jeg ble fullstendig overveldet av det hele. 
Så stolt av den lille og modige valpen min, og så satt ut over at hun tar med seg klasseseier i sin aller første utstilling, til tros svært lite trening. 
Kritikken fra dommeren var super, jeg kunne ikke vært mer fornøyd! 
I gruppefinalen var hun veldig trøtt og sliten, men også her gjorde hun alt det hun kunne. 
Ingen premie med herfra, men jeg er så stolt og imponert av henne og innsatsen hennes i dag på en helt ny arena og i en situasjon hun aldri før har vært i. 
Vel hjemme har Smula sovet i hele kveld, hun er tydelig sliten og trøtt etter lang og innholdsrik dag med en flott gjeng på to og fire bein.
Vi gleder oss til veien videre! 







 

utstilling.jpg

Endret av lillesmula
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...