Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt hos valp på fire måneder


Recommended Posts

Hei dere! 
Leenge siden jeg har vært på sonen og lest eller skrevet noe nå, men nå vil jeg gjerne høre litt erfaringer.

Jeg har en engelsk springer spaniel valp som nå er 4,5 måneder. Hun hadde normalt bitt ved levering og det ligger ikke bittfeil på linjene, men hun har nå utviklet et underbitt/omvendt saksebitt eller hva man skal kalle det. Hun gjenstår å miste tre hjørnetenner og noen få jeksler nede, men ellers er alt snart byttet ut.

Noen som har erfart at bitt av denne typen under tannfelling retter seg og blir bra igjen?

segasbitt-juni18.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Meeko sitt ble desverre ikke bedre, men det er ikke så mye at det er hemmende :)

FB_IMG_1503829631658.jpg

Takk for svar! 

Men hans er nok større og, siden det synes med lukket munn. Har du bilde av det med leppa brettet opp?

Sega sine er i kontakt (ikke mellomrom) og de ytterste fortenna(103 og 203) kommer i hvert fall over tenna i underkjeven. Men spent på hva som skjer med de fire andre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristin_nord skrev:

Ikke verdens beste bilder siden Meeko var uenig ?

456CD004-AE47-47CA-83B3-04930D386C33.jpeg

FBB57219-3917-4683-BF1C-2FA762DFF311.jpeg

Hmm, er jo egentlig ikke så stort det heller, men ser hjørntenna nede er blitt ganske feilstilt.

Håper det mirakuløst ordner seg her, men har ikke helt trua :( De andre valpene i kullet har normale bitt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Irenen skrev:

Hmm, er jo egentlig ikke så stort det heller, men ser hjørntenna nede er blitt ganske feilstilt.

Håper det mirakuløst ordner seg her, men har ikke helt trua :( De andre valpene i kullet har normale bitt.. 

Men, kanskje forsikringa dekker regulering dersom det er nødvendig? :) her ble ikke det nødvendig siden tenna allikevel «passer» og han ble kastrert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8. juni 2018 at 10:45 PM, Irenen skrev:

Hei dere! 
Leenge siden jeg har vært på sonen og lest eller skrevet noe nå, men nå vil jeg gjerne høre litt erfaringer.

Jeg har en engelsk springer spaniel valp som nå er 4,5 måneder. Hun hadde normalt bitt ved levering og det ligger ikke bittfeil på linjene, men hun har nå utviklet et underbitt/omvendt saksebitt eller hva man skal kalle det. Hun gjenstår å miste tre hjørnetenner og noen få jeksler nede, men ellers er alt snart byttet ut.

Noen som har erfart at bitt av denne typen under tannfelling retter seg og blir bra igjen?

segasbitt-juni18.jpg

Hei og gratulerer med ny (nydelig!!!!) springer! På min eldste springer hadde hun et lite underbitt, som rettet seg rundt 6 måneder. Min andre springer hadde en feilstilt hjørnetann i underkjeven som så ut til å vokse opp og støte i gommen. Det var en tid hvor jeg og vetrinær vurderte trekking og kanskje regulering, men brått ordnet det seg selv da hun ble 7 måneder. Det jeg prøver å formidle er at det kan være en god ide å puste med magen. Kjeven vokser ujevnt, og det er ikke lett å si hvordan det blir til slutt. Jeg krysser det jeg har for at du om to, tre måneder sier at det har blitt perfekt? Forøvrig var det et særdeles lite underbitt Utfra hva jeg kan se på bildene, så ting kan fort endre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kristin_nord skrev:

Men, kanskje forsikringa dekker regulering dersom det er nødvendig? :) her ble ikke det nødvendig siden tenna allikevel «passer» og han ble kastrert :)

Mulig de dekker det, men jeg vil gjerne vite om bittet retter seg naturlig eller ikke da dette er en hund som etter planen skal ha kull hvis alt ellers er tipp topp. Retter det seg ikke går naturligvis de planene i vasken uansett hvordan hun ellers måtte utvikle seg. Men for all del, tar heller en hund med et lite underbitt enn mye annet som kan feile denne rasen (som allergi - som er min største frykt) :)

 

Akkurat nå, Zappa skrev:

Hei og gratulerer med ny (nydelig!!!!) springer! På min eldste springer hadde hun et lite underbitt, som rettet seg rundt 6 måneder. Min andre springer hadde en feilstilt hjørnetann i underkjeven som så ut til å vokse opp og støte i gommen. Det var en tid hvor jeg og vetrinær vurderte trekking og kanskje regulering, men brått ordnet det seg selv da hun ble 7 måneder. Det jeg prøver å formidle er at det kan være en god ide å puste med magen. Kjeven vokser ujevnt, og det er ikke lett å si hvordan det blir til slutt. Jeg krysser det jeg har for at du om to, tre måneder sier at det har blitt perfekt? Forøvrig var det et særdeles lite underbitt Utfra hva jeg kan se på bildene, så ting kan fort endre seg?

Tusen takk! :D Ja, hun er et sjarmtroll! Skikkelig springer, både på godt og vondt. Nå har vi trent mye på at hun ikke trenger å ligge inntil meg eller følge meg inn på hvert eneste rom til en hver tid :P Det kan jo bli litt mye av det gode, spesielt når jeg er avhengig av at hun kan ligge littegrann for seg selv de gangene hun må være med på jobb osv.

Ååh, nå ble jeg litt optimistisk allikevel! Overalt hvor jeg leser (spesielt på engelske/amerikanske forum) så står det at underbitt aldri blir bra og det bare er overbitt som retter seg med alderen. Har en annen hund (kooikeren) som hadde skikkelig overbitt som valp (ikke bare litt), men som fikk et helt perfekt saksebitt som voksen. Men det var jo andre veien. Overbitt hadde ikke stresset meg på samme måte.

Typisk at den ene av fire hunder som i utgangspunktet er kjøpt med ambisjoner om utstilling og avl tuller sånn med tenna sine.

Legger ved et bilde fra en annen vinkel. Bilde er tatt for en ukes tid siden. Nå etter at bildene ble tatt har hun jo mistet alle hjørnetenner og de nye har begynt å komme frem så vi får se om det endrer noe. I tillegg har 103 og 203 blitt endel større og de går i hvert fall over tennene nede (men skal vel være ganske ille før de ikke gjør det kanskje).

34368477_10160397877545510_854699484041445376_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Irenen skrev:

Mulig de dekker det, men jeg vil gjerne vite om bittet retter seg naturlig eller ikke da dette er en hund som etter planen skal ha kull hvis alt ellers er tipp topp. Retter det seg ikke går naturligvis de planene i vasken uansett hvordan hun ellers måtte utvikle seg. Men for all del, tar heller en hund med et lite underbitt enn mye annet som kan feile denne rasen (som allergi - som er min største frykt) :)

 

Tusen takk! :D Ja, hun er et sjarmtroll! Skikkelig springer, både på godt og vondt. Nå har vi trent mye på at hun ikke trenger å ligge inntil meg eller følge meg inn på hvert eneste rom til en hver tid :P Det kan jo bli litt mye av det gode, spesielt når jeg er avhengig av at hun kan ligge littegrann for seg selv de gangene hun må være med på jobb osv.

Ååh, nå ble jeg litt optimistisk allikevel! Overalt hvor jeg leser (spesielt på engelske/amerikanske forum) så står det at underbitt aldri blir bra og det bare er overbitt som retter seg med alderen. Har en annen hund (kooikeren) som hadde skikkelig overbitt som valp (ikke bare litt), men som fikk et helt perfekt saksebitt som voksen. Men det var jo andre veien. Overbitt hadde ikke stresset meg på samme måte.

Typisk at den ene av fire hunder som i utgangspunktet er kjøpt med ambisjoner om utstilling og avl tuller sånn med tenna sine.

Legger ved et bilde fra en annen vinkel. Bilde er tatt for en ukes tid siden. Nå etter at bildene ble tatt har hun jo mistet alle hjørnetenner og de nye har begynt å komme frem så vi får se om det endrer noe. I tillegg har 103 og 203 blitt endel større og de går i hvert fall over tennene nede (men skal vel være ganske ille før de ikke gjør det kanskje).

34368477_10160397877545510_854699484041445376_n.jpg

Jeg og begge mine springere (nå med perfekte bitt....) heier på at de tenna plasserer seg der de skal?

Og hva er det jeg hører???? Mishandler du lille Sega på det værst tenkelige sett? Får hun altså ikke lov til å være klistret på deg 24/7? ???

Neida, jeg skjønner at du er en erfaren springereier. Min eldste Milli var en slik klistremerkevalp, og jeg kan virkelig skrive under på at det er godt når de blir såpass selvstendige at de kan ligge litt for seg selv?

Endret av Zappa
La til noe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Zappa skrev:

Jeg og begge mine springere (nå med perfekte bitt....) heier på at de tenna plasserer seg der de skal?

Og hva er det jeg hører???? Mishandler du lille Sega på det værst tenkelige sett? Får hun altså ikke lov til å være klistret på deg 24/7? ???

Neida, jeg skjønner at du er en erfaren springereier. Min eldste Milli var en slik klistremerkevalp, og jeg kan virkelig skrive under på at det er godt når de blir såpass selvstendige at de kan ligge litt for seg selv?

Hahaha, nå lo jeg godt :D  I startet protesterte hun høylydt om hun måtte sitte i BUR i bilen også, for hun ville sitte i passasjersetet (eller egentlig ville hun ligge på fanget mitt mens jeg kjørte, men det fikk hun ikke lov til av åpenbare grunner). En dag gikk det seg bare til, og hun fant ut at bilburet var tidenes kuleste plass, for da dro vi jo for å trene eller noe annet gøy.
Mandag denne uken startet jeg "være med matmor på jobb-tilvenning". Stoore protester i starten, hvis ikke jeg satt rett ved siden av, men gikk bedre og bedre for hver dag. Min første springer var også klistremerkevalp. Eller klistremerkehund egentlig, så lenge hun levde.

Takker for heing på tannfronten (bokstavelig talt) :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sånn er ståa nå. Ikke værre, kanskje litt bedre, men jeg tror nok ikke det retter seg. Begynner i hvert fall å få litt dårlig tid..

Kun nye tenner i munnen nå, men hjørnetenna er ikke så lange enda.

Hun fyller fem måneder om to dager.

1C236E23-1C3D-4AB3-B40B-5F6974CC13F7.jpeg

DBFAFD16-A22C-4730-BF86-27346012F7BC.jpeg

9DA25AFE-9D2C-4C2C-ADC4-FFAD095EFF4E.jpeg

Endret av Irenen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...
  • 6 months later...
På 7/27/2021 at 1:48 PM, Ivi skrev:

Jeg er litt nysgjerrig på om bittet rettet seg eller ikke da jeg er i omtrent nøyaktig samme situasjon. (Ørlite underbitt som utviklet seg mellom 12 og 16 ukers kontrollen.) 

Hei! Dette er min tråd med gammel bruker. Bittet ble litt tettere med alderen, men rettet seg aldri til å bli et perfekt saksebitt dessverre. Hun er nå fire år ☺️

Endret av Ninetales
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...