Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerneblødning\hjerneslag


Recommended Posts

Hei! Er det noen som har hatt en hund som har hatt hjerneblødning her?

har en hund som fikk det i går morges/evt natt til i går. Jeg tenker jo at vi bare må ta en dag av gangen og se om hun kommer seg, men det er så vondt og jeg leter vel egentlig etter solskinnshistorier... hun har kommet seg litt, men hun er liksom ikke seg selv, er litt skakk og ustø. Kan hun bli bra igjen tro?

http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Ganzie skrev:

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hundejenta skrev:

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Takk!!!! ?❤️ Det der trengte jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart... i går var hun bedre da vi sto opp, men i dag er hun verre. Det høyre øyet har begynt å gå frem og tilbake og hun er mye mer ustø og tissa inne i dag. Det har nå gått 48 timer. Herregud for et mareritt!:(

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig litt bedring! Ikke mye, men litt! Øynene er nesten helt rolige, og hun er kvikkere. Bjeffa til og med på naboen i sta :ahappy: jeg ble helt fra meg når det plutselig gikk feil vei, men nå ser det ut til at det går rett vei igjen ??❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det MYE bedre! Herregud så herlig! Vi har vært til kontroll hos dyrlegen som også synes det ser bra ut. Det er mulig hun har en hjernesvulst som har utløst dette. Hun har nemlig hatt små anfall i en stund (over 1 år) med rykninger. Veldig sjelden, og varer bare et par sekunder. Men nå ser det ut som hun kommer seg fra denne vestibulitten, og hun kan leve godt en stund til :)

Det jeg merker på henne nå er at hun er litt ustø, har hodet litt på skakke og blir fort sliten, sover mye. Hun blir veldig utrygg om jeg ikke er ved siden av henne. Ellers er matlysten bedre, hun er kvikkere og seg selv igjen. Og i går kveld begynte hun å leke og lage lekelyder som hun pleier:wub:

Dette har vært ordentlig fælt. Selv om jeg leste og leste om diagnosen, så følte jeg meg ikke bedre før jeg fikk Ganzies historie. Så takk, Ganzie! :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...