Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerneblødning\hjerneslag


Recommended Posts

Hei! Er det noen som har hatt en hund som har hatt hjerneblødning her?

har en hund som fikk det i går morges/evt natt til i går. Jeg tenker jo at vi bare må ta en dag av gangen og se om hun kommer seg, men det er så vondt og jeg leter vel egentlig etter solskinnshistorier... hun har kommet seg litt, men hun er liksom ikke seg selv, er litt skakk og ustø. Kan hun bli bra igjen tro?

http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Ganzie skrev:

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hundejenta skrev:

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Takk!!!! ?❤️ Det der trengte jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart... i går var hun bedre da vi sto opp, men i dag er hun verre. Det høyre øyet har begynt å gå frem og tilbake og hun er mye mer ustø og tissa inne i dag. Det har nå gått 48 timer. Herregud for et mareritt!:(

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig litt bedring! Ikke mye, men litt! Øynene er nesten helt rolige, og hun er kvikkere. Bjeffa til og med på naboen i sta :ahappy: jeg ble helt fra meg når det plutselig gikk feil vei, men nå ser det ut til at det går rett vei igjen ??❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det MYE bedre! Herregud så herlig! Vi har vært til kontroll hos dyrlegen som også synes det ser bra ut. Det er mulig hun har en hjernesvulst som har utløst dette. Hun har nemlig hatt små anfall i en stund (over 1 år) med rykninger. Veldig sjelden, og varer bare et par sekunder. Men nå ser det ut som hun kommer seg fra denne vestibulitten, og hun kan leve godt en stund til :)

Det jeg merker på henne nå er at hun er litt ustø, har hodet litt på skakke og blir fort sliten, sover mye. Hun blir veldig utrygg om jeg ikke er ved siden av henne. Ellers er matlysten bedre, hun er kvikkere og seg selv igjen. Og i går kveld begynte hun å leke og lage lekelyder som hun pleier:wub:

Dette har vært ordentlig fælt. Selv om jeg leste og leste om diagnosen, så følte jeg meg ikke bedre før jeg fikk Ganzies historie. Så takk, Ganzie! :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...