Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerneblødning\hjerneslag


Recommended Posts

Hei! Er det noen som har hatt en hund som har hatt hjerneblødning her?

har en hund som fikk det i går morges/evt natt til i går. Jeg tenker jo at vi bare må ta en dag av gangen og se om hun kommer seg, men det er så vondt og jeg leter vel egentlig etter solskinnshistorier... hun har kommet seg litt, men hun er liksom ikke seg selv, er litt skakk og ustø. Kan hun bli bra igjen tro?

http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Ganzie skrev:

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hundejenta skrev:

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Takk!!!! ?❤️ Det der trengte jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart... i går var hun bedre da vi sto opp, men i dag er hun verre. Det høyre øyet har begynt å gå frem og tilbake og hun er mye mer ustø og tissa inne i dag. Det har nå gått 48 timer. Herregud for et mareritt!:(

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig litt bedring! Ikke mye, men litt! Øynene er nesten helt rolige, og hun er kvikkere. Bjeffa til og med på naboen i sta :ahappy: jeg ble helt fra meg når det plutselig gikk feil vei, men nå ser det ut til at det går rett vei igjen ??❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det MYE bedre! Herregud så herlig! Vi har vært til kontroll hos dyrlegen som også synes det ser bra ut. Det er mulig hun har en hjernesvulst som har utløst dette. Hun har nemlig hatt små anfall i en stund (over 1 år) med rykninger. Veldig sjelden, og varer bare et par sekunder. Men nå ser det ut som hun kommer seg fra denne vestibulitten, og hun kan leve godt en stund til :)

Det jeg merker på henne nå er at hun er litt ustø, har hodet litt på skakke og blir fort sliten, sover mye. Hun blir veldig utrygg om jeg ikke er ved siden av henne. Ellers er matlysten bedre, hun er kvikkere og seg selv igjen. Og i går kveld begynte hun å leke og lage lekelyder som hun pleier:wub:

Dette har vært ordentlig fælt. Selv om jeg leste og leste om diagnosen, så følte jeg meg ikke bedre før jeg fikk Ganzies historie. Så takk, Ganzie! :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...