Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er blitt så forelsket i disse, men er litt skremt av det jeg har lest om sykdom som beinkreft,magedriening,  hjertesvikt, hd, artrose og nå er det flere jeg hører som får dødelig lungebetennelse på sine.Det er høy forsikring, kort levealder og hyppig vetrenær besøk, mye forsiktighet i vokse perioden med tanke på mosjon og foring,.Ble til og med fortalt at man bør ikke ha parkett eller laminat fordi de da lettere får problemer med beina.  Er det noen som har erfaring og kan fortelle om hvor mye positvt det er med irsk ulvehund:-)

Skrevet

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Skrevet
11 timer siden, ChristinB skrev:

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Hvis dette er 'gjengs' for rasen, så er det skremmende.. Ett er at de tilsynelatende må behandles som den sarteste drivhusblomst , et annet er at så mange potensielle plager/sykdommer ikke kan sies å være forenelig med god dyrevelferd. Jeg visste på forhånd at det sto skralt til med helsen  rasen, at det er så ille burde fått alle varselsflagg til å veie til topps hos raseentusiaster og ikke minst oppdrettere. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Endret av ChristinB
Skrevet
Akkurat nå, ChristinB skrev:

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Ingen fare, jeg la ikke merke til de :) Alt blir vel normalt hvis man bare blir vant til det. Her faller det naturlig å sammenligne med f.eks brachyraser, der eierene i mange ( ?) tilfeller ikke ser at deres raser er helt på viddene helse og dyrevelferdsmessig. Nå er ikke dette på noen måte ment som et angrep på deg, tommel opp for ærlig beskrivelse av rasens problemer! :) Som sagt, det var ikke ukjent for meg at rasen har problemer og skotsk hjortehund som har vært på ønskelista i mange år, utgår fullstendig av mange av de samme grunner du nevner over. 

For meg ville en slik hensynstagende i alle bauger og kanter for å ikke 'påføre' hunden problemer, vært helt uaktuellt og for meg er det et tegn på at noe er riv, ruskende galt. Hunder skal tåle å gå i trapper, spise uten  fare for magedreining og ikke falle døde om før fyllte seks års alder unntatt i absolutt ( unormale) unntakstilfeller. Bare for å nevne noe. 

Skrevet (endret)

Jeg er enig med deg, og det er derfor vi ser på alternativer når vi skal ha ny hund, selv om jeg synes ulvehunden min var en fantastisk hund. Sammenlikning med brachyrase er jeg ikke helt enig med (det var jo derfor han ikke fikk gå ut og gjøre noe når det var varmt ute, for da så han ut som en sånn hun slik om han lå å peste - mangla bare gryntinga), for selv om jeg så problemene, tenkte jeg hele tiden at det var fordi de voks så innmari fort. Jeg har hatt hest og unghest tidligere, og jeg tok jo hensyn der også i de verste vokseperiodene. Vi sluttet å ta hensyn - med unntak av varmen - når han var ferdig med ekstremvoksinga. Trapper har vi aldri bært ham i - for stor til det ;)

I tillegg ønsker eldstegutten en hund "å trikse" med, noe som er litt utafor det vi kan forvente av en ny ulvehund, og jeg tenker at agility og lydighet er sunne sporter for ham å drive med. Så ja, det er flere aspekter her som gjør at jeg ser andre veier også.

Endret av ChristinB
Skrevet (endret)

Det som er positivt er vel at ulvehundklubben ikke stikker hodet i sanden slik som andre klubber? De sponser hjertetesting bla og virker veldig oppegående og oppriktig interessert i helse... ? Eller hva føler du ChristinB som er på innsiden? 

Endret av yurij
Skrevet

Ja, det synes jeg. Det er fokus på helsen. Lurer på om det var i fjor de hadde tilbud på hjertetesting ifm spesialen. De setter opp tilbud på visse steder, så man får rabattert pris, men sponser ikke 

Skrevet
Akkurat nå, ChristinB skrev:

Ja, det synes jeg. Det er fokus på helsen. Lurer på om det var i fjor de hadde tilbud på hjertetesting ifm spesialen. De setter opp tilbud på visse steder, så man får rabattert pris, men sponser ikke 

Trodde de hadde fått midler som de delte av til dette? 

Skrevet (endret)

Det har vært subsidierte testinger med påmelding rundt om i landet, ifm utstillinger, spesialen etc. Egenandel har da ligget på kr 1250-1750

Endret av ChristinB
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...