Gå til innhold
Hundesonen.no

Intens hund, uredd katt


Guest Mira2.0
 Share

Recommended Posts

Guest Mira2.0

Vi har fått en omplasseringskatt, en bengaler. Nydelig, trygg og sosial. Regjerer i andre etasje, trappegrind i toppen av trappen. Hun er veldig lite redd for hunden vår, en unghund på 14 mnd. 

Hunden er intenst opptatt av pus, og gjør utfall mot grinden (små utfall ) om pus kommer nærme nesa. Ellers er hunden rolig og seg selv innendørs. 

Hvordan legge til rette for at de skal kunne gå overens? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfall, som i 'Nam , råfor' eller mer lek? At hunden er interessert i en ny medboer er jo ikke rart :) Mine hunder jager kattene med liv og lyst hvis de er så 'dumme' at de løper men de kan også ligge sammen med dem i sofaen. Hvis denne katten er uredd og rolig er det et stort pluss, da løpende katter trigger de fleste hunder. Jeg ville laget minst mulig 'oppstyr' rundt  det hele men selvsagt fulgt med på hundens reaksjon på katten når de er i samme rom, i alle fall i begynnelsen. 

Jeg ville nok kanskje skilt dem av i begynnelsen( katten på eget rom) hvis jeg skulle forlate huset, inntil jeg så hvordan de fungerte sammen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Hunden går greit sammen med pusen hos eksen, det er ikke noe problem, der har pus tilfluktsted i andre etasje slik som her. Der bare slipper jeg henne inn uten å tenke på hvor pus er, har gått helt fint hele tiden. 

Vår pus ville kose nesa til hunden, det trigget et utfall (som ikke ble noe av grunnet grinda). Da trekker pus seg bare unna. Ligger og vrir seg på gulvet 20 cm unna :P Til nå har jeg ignorert alt, ikke gjort noe ut av det. Minuset her er at hunden er 30 kg og kan gjøre stor skade før pusen får tatt igjen. Enn så lenge satser jeg på at pus er smart nok til å passe seg. 

De får ikke løpe løse i huset når jeg er borte, de er atskilt da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo dette høres lovende ut, siden hunden er vant med katt fra før :) At det tar litt tid før de 'finner ut av' hverandre og hvor grensene går, syns jeg jo ikke er så rart.

For de som ikke kjenner husets dyr ( her) kunne nok en titt inn i visse tilfeller virket som en risky affære for kattene..:P Ingen har dog noen gang fått noe som helst skader fra hundene og kattene hilser på hundene først, når vi har vært ute på tur :ahappy:

Mine jager med stor iver fremmede katter men så har jeg jo også oppfordret til det. Jeg er mer enn lei både av nedpisset eiendom og skader på egne katter. 

Hvis jeg oppfatter riktig, så har dere fått denne katten ganske nylig? Sålenge hunden ikke utviser noen form for 'usunn' interesse for katten, tror jeg nok at dette kommer til å gå helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Katten har bare bodd her en uke. Jeg er bare bekymret for at hunden ser på pus som godbit, ikke familiemedlem :bye: Men jeg har ikke mistet håpet ennå, og vi har ikke hatt noen situasjoner hvor hunden har fått jage katten. Får bare ha is i magen og ta tiden til hjelp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...