Gå til innhold
Hundesonen.no

Intens hund, uredd katt


Recommended Posts

Guest Mira2.0
Skrevet

Vi har fått en omplasseringskatt, en bengaler. Nydelig, trygg og sosial. Regjerer i andre etasje, trappegrind i toppen av trappen. Hun er veldig lite redd for hunden vår, en unghund på 14 mnd. 

Hunden er intenst opptatt av pus, og gjør utfall mot grinden (små utfall ) om pus kommer nærme nesa. Ellers er hunden rolig og seg selv innendørs. 

Hvordan legge til rette for at de skal kunne gå overens? 

Skrevet

Utfall, som i 'Nam , råfor' eller mer lek? At hunden er interessert i en ny medboer er jo ikke rart :) Mine hunder jager kattene med liv og lyst hvis de er så 'dumme' at de løper men de kan også ligge sammen med dem i sofaen. Hvis denne katten er uredd og rolig er det et stort pluss, da løpende katter trigger de fleste hunder. Jeg ville laget minst mulig 'oppstyr' rundt  det hele men selvsagt fulgt med på hundens reaksjon på katten når de er i samme rom, i alle fall i begynnelsen. 

Jeg ville nok kanskje skilt dem av i begynnelsen( katten på eget rom) hvis jeg skulle forlate huset, inntil jeg så hvordan de fungerte sammen :) 

Guest Mira2.0
Skrevet

Hunden går greit sammen med pusen hos eksen, det er ikke noe problem, der har pus tilfluktsted i andre etasje slik som her. Der bare slipper jeg henne inn uten å tenke på hvor pus er, har gått helt fint hele tiden. 

Vår pus ville kose nesa til hunden, det trigget et utfall (som ikke ble noe av grunnet grinda). Da trekker pus seg bare unna. Ligger og vrir seg på gulvet 20 cm unna :P Til nå har jeg ignorert alt, ikke gjort noe ut av det. Minuset her er at hunden er 30 kg og kan gjøre stor skade før pusen får tatt igjen. Enn så lenge satser jeg på at pus er smart nok til å passe seg. 

De får ikke løpe løse i huset når jeg er borte, de er atskilt da. 

Skrevet

Jeg syns jo dette høres lovende ut, siden hunden er vant med katt fra før :) At det tar litt tid før de 'finner ut av' hverandre og hvor grensene går, syns jeg jo ikke er så rart.

For de som ikke kjenner husets dyr ( her) kunne nok en titt inn i visse tilfeller virket som en risky affære for kattene..:P Ingen har dog noen gang fått noe som helst skader fra hundene og kattene hilser på hundene først, når vi har vært ute på tur :ahappy:

Mine jager med stor iver fremmede katter men så har jeg jo også oppfordret til det. Jeg er mer enn lei både av nedpisset eiendom og skader på egne katter. 

Hvis jeg oppfatter riktig, så har dere fått denne katten ganske nylig? Sålenge hunden ikke utviser noen form for 'usunn' interesse for katten, tror jeg nok at dette kommer til å gå helt fint :) 

Guest Mira2.0
Skrevet

Katten har bare bodd her en uke. Jeg er bare bekymret for at hunden ser på pus som godbit, ikke familiemedlem :bye: Men jeg har ikke mistet håpet ennå, og vi har ikke hatt noen situasjoner hvor hunden har fått jage katten. Får bare ha is i magen og ta tiden til hjelp. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...