Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundetrener drepte hund


Gjest
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Hva ellers skal man knytte det opp mot? Hadde man benyttet moderne treningsmetoder med positiv belønning / negativ straff, så hadde ikke denne hunden blitt kvelt. Det kan vi vel si ganske så sikkert. At hunden burde vært avlivet lenge før dette, er en annen sak, men at treningsmetode, med tilknyttet utstyr, er direkte årsak til kvelningen er det ingen som helst tvil om. Hvem som "eier" metoden, vel, er litt enig med Kanger. For selv om samme metode har eksistert siden tidenes morgen og litt til, så er CM sterkt medvirkende til at det fortsatt finnes nek som bruker den, til tross for at absolutt all forskning med noe som helst tyngde sier at dominans og underkastelse ikke er relevant for forholdet menneske - hund. I tillegg, spør hvem som helst i den vestlige verden om underkastelsestrening av hund, og 999 av 1000 vil svare Cæsar Milan. Så selv om han ikke direkte kan lastes for denne hendelsen, så har i i hvert fall vært med på å påvirke trenere av den typen som her drepte hunden til å gjøre slik de gjør, og gir dem et alibi for å fortsette på sin utdaterte vei fremfor å lære metoder basert på velferd. 

Selvfølgelig kommer det an på situasjonen. Og situasjonen her var altså av sånn art at treneren enkelt kunne drepe hunden fordi våpenet allerede satt klart. En anen trener med en mer vettug metode, og dermed mer vettugt utstyr, hadde ikke kvelt hunden enkelt og greit fordi h*n ikke hadde hatt noe lett tilgjengelig å kvele med.

 

Hva hadde man knyttet det opp mot hvis det hadde skjedd før CM? Folk må ta ansvar for sine egne handlinger, tenker jeg.

Endret av Emilie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Hva ellers skal man knytte det opp mot? Hadde man benyttet moderne treningsmetoder med positiv belønning / negativ straff, så hadde ikke denne hunden blitt kvelt

Tja. Det som ikke har fremkommet i denne tråden iflg artikkelen det også er et tidsaspekt.

Bortsett fra det: Denne hunden med sin fryktbaserte agressjon (som gjerne er arvbar) hadde vært innom tre trenere som hadde konkludert med at hunden var umulig å tilbakeføre. Veterinærer (som ikke har trenerkompetanse) anbefalte avliving. Hvor lang tid måtte en femte eller sjette trener bruke med "positive" metoder (vi vet jo ingen ting om hva de tre forrige har brukt) og hvor lang tid ville det ta for et evt resultat forelå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
5 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Ja, det har du helt rett i, så jeg vet ikke helt hvem det er du snakker til eller hvor du har lest at noen har gitt Cesar Milan direkte eller indirekte skyld i denne hundens død. Ikke denne tråden iallefall :) For ordens skyld, her snakker vi om METODEN. Og metoden er knyttet til Cesar Milan. Litt som at demping av hund er Turid Rugaas' greie, selv om hun heller ikke har trademark på sine metoder og folk før henne hadde vært inne på ideen.

Som det er skrevet tidligere er det ingen metode som er knyttet til Milan. Milan bruker en metode som er blitt brukt i generasjoner før Milan (som iflg han selv ) som gutt lærte hundedressur av sin meksikanske bestefar. I beste fall kan man si at Milan har gjort den kjent for et mye større antall mennesker enn de tusenvis av professjonelle trenere og hundeeiere som bruker aversiv kontroll i hundetrening.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Ingen har her påstått at å kvele hunder til døde er knyttet opp til noen metode.

Ikke? La meg gjenta: "Cesar Milan-metoden drepte hund". 

Som sagt, jeg ser det er en veldig aggressiv holdning rettet mot personen som har drept denne hunden. Men vi var ikke der og jeg synes det dømmes urimelig hardt mtp at dette er faktisk noe som kan skje når man skal håndtere hunder i en panisk tilstand. Sammen med alle disse følelsene så kobler man i tillegg CM, dermed er syndebukkbildet komplett. Og personlig synes jeg det er dårlig stil. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Hva hadde man knyttet det opp mot hvis det hadde skjedd før CM? Folk må ta ansvar for sine egne handlinger, tenker jeg.

Det skjedde sikker også, for alt jeg vet. Men det forsvarer jo ikke at CM fortsetter å promotere en metode som burde ha avgått ved døden for lengt, og dermed opprettholder en viss menge tullinger som bedriver den. Uten CM og alt fokuset han har fått, så kan det jo være at metoden hadde vært langt mindre utbredt i dag enn for 20 år siden. Om denne hendelsen hadde blitt forhindret, vet kun treneren selv, kanskje, kanskje ikke. Men risikoen for at sånt hadde skjedd tror jeg hadde vært lavere uten en CM til å godnakke underkastelsestullball over hele verden.

Akkurat nå, vivere skrev:

Tja. Det som ikke har fremkommet i denne tråden iflg artikkelen det også er et tidsaspekt.

Bortsett fra det: Denne hunden med sin fryktbaserte agressjon (som gjerne er arvbar) hadde vært innom tre trenere som hadde konkludert med at hunden var umulig å tilbakeføre. Veterinærer (som ikke har trenerkompetanse) anbefalte avliving. Hvor lang tid måtte en femte eller sjette trener bruke med "positive" metoder (vi vet jo ingen ting om hva de tre forrige har brukt) og hvor lang tid ville det ta for et evt resultat forelå?

Hunden burde selvsagt vært avlivet før denne treneren i det hele tatt møtte hunden. Min bastante mening er at om aggressjon ikke kan borttenes uten å bruke tortur av ymse slag, som kvelning, strøm og pigg, så bør hunden avlives. Ferdig snakka. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager er problemet med tittelen, utover at den har litt clickbait-preg over seg? Hva slags forumregel bryter den?
METODEN Cesar Milan er kjent for, førte til dødsfallet av en hund. Det kan man kverulere på til man blir grønn og blå i ansiktet, men det stopper det ikke fra å være fakta. Overrasker meg at folk er så fintfølende på Cesar Milan at de er mer opptatt av å være "keyboard warriors" for han, framfor å se at metodikken han formidler til millioner og millioner av mennesker potensielt kan være svært ødeleggende i hendene på feil person. Det må gå an å kritisere og diskutere åpent om metodikker, uten at folk tror man hverken "hater" eller er "aggressiv". Hva har skjedd med hundesonen og diskusjoner? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
4 timer siden, Lene_S skrev:

[--]

Selvfølgelig kommer det an på situasjonen. Og situasjonen her var altså av sånn art at treneren enkelt kunne drepe hunden fordi våpenet allerede satt klart. En anen trener med en mer vettug metode, og dermed mer vettugt utstyr, hadde ikke kvelt hunden enkelt og greit fordi h*n ikke hadde hatt noe lett tilgjengelig å kvele med.

 

Jeg tror nok at treneren opplevde situasjonen som alt annet enn enkel og hadde neppe noe ønske om å drepe hunden. Hvilke trenere har intensjon om å drepe hunder som de trener?

En hund som blir karakterisert som fryktagressiv og utaggerende (også mot sin egen eier) er farlig kombinasjon når den utaggerer. Jeg ser vanskelig for meg at annet utstyr for å hindre at hunden alvorlig skadet eier og trener kunne være aktuelt i denne situasjonen.

Hvilket utstyr mener du ville vært bedre og hvilke andre tiltak mener du treneren burde sette i verk for å avverge situasjonen som allerede var under utvikling der og da?

 

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
24 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva i alle dager er problemet med tittelen, utover at den har litt clickbait-preg over seg?

[--].

Hva har skjedd med hundesonen og diskusjoner? :icon_confused:

Dersom du til nå ikke har forstått det, har det liten hensikt å gjenta det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, vivere skrev:

Jeg tror nok at treneren opplevde situasjonen som alt annet enn enkel og hadde neppe noe ønske om å drepe hunden. Hvilke trenere har intensjon om å drepe hunder som de trener?

En hund som blir karakterisert som fryktagressiv og utaggerende (også mot sin egen eier) er farlig kombinasjon når den utaggerer. Jeg ser vanskelig for meg at annet utstyr for å hindre at hunden alvorlig skadet eier og trener kunne være aktuelt i denne situasjonen.

Hvilket utstyr mener du ville vært bedre og hvilke andre tiltak mener du treneren burde sette i verk for å avverge situasjonen som allerede var under utvikling der og da?

 

Enkelt, som i den forstand at det ikke krevde spesielt mye verken tankevirksomhet, forarbeid eller innsats for å få det til, skjønner du vel? 

Jeg ser for meg et meget effektiv utstyr som kunne forhindret hele situasjonen: En sprøyte med overdose anestesi. 

Når det kommer til det siste spørsmålet, så hadde jo det vært rimelig begrenset av hva man hadde for hånden når situasjonen allerede hadde oppstått. Hadde ikke hunden allerede hatt på seg dette dobbeltkveleopplegget, så hadde treneren pent måtte finne seg i å løse situasjonen på en annen måte enn å kvele hunden. Jeg sier ikke at det nødvendigvis hadde blitt noe penere, det vet ingen, men bikkja hadde i hvert fall ikke blitt kvalt. Verktøy for å ta en hunds liv burde ikke sitte klart på bikkja til fri utnyttelse. En hundetrener som må ty til torturredskaper for å få skikk på en hund, bør etter min mening si at denne hunden vil jeg ikke ta i, og den bør sendes til evige jaktmarker. I denne situasjonen vil jeg si treneren tok seg vann over hodet, forutsatt at han visste hundens historie, og burde ha takket nei til oppdraget. Situasjonen burde aldri ha oppstått, både fordi bikkja burde vært avlivet, og fordi muligheten til å kvele hunden aldri burde vært til stede.

Hvor langt mener du man skal gå for å redde så aggressive hunder? Mener du det er greit å ty til å begrense lufttilførsel? Strøm? Pigghalsbånd? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i en slik setting, uten noe annet enn et rettriverkobbel på hunden og en sterk mann i enden. Har skrevet om det på sonen før. Hund som var redd for bilen ble presset litt for langt da den skulle hjem fra kennelen og klikka fullstendig, beit vilt rundt seg. Jeg har arr den dag i dag og dette er 9 år siden. Endte med at eiern strupa så hardt at hunden falt om livløs, da fikk jeg eiern til å slippe og fikk utført førstehjelp og  fikk den til å puste igjen. Stor sterk rase og et individ som ikke var riktig skrudd sammen, samt ikke håndtert helt riktig. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
6 minutter siden, Lene_S skrev:

Enkelt, som i den forstand at det ikke krevde spesielt mye verken tankevirksomhet, forarbeid eller innsats for å få det til, skjønner du vel? 

Jeg ser for meg et meget effektiv utstyr som kunne forhindret hele situasjonen: En sprøyte med overdose anestesi. 

Når det kommer til det siste spørsmålet, så hadde jo det vært rimelig begrenset av hva man hadde for hånden når situasjonen allerede hadde oppstått. Hadde ikke hunden allerede hatt på seg dette dobbeltkveleopplegget, så hadde treneren pent måtte finne seg i å løse situasjonen på en annen måte enn å kvele hunden. Jeg sier ikke at det nødvendigvis hadde blitt noe penere, det vet ingen, men bikkja hadde i hvert fall ikke blitt kvalt. Verktøy for å ta en hunds liv burde ikke sitte klart på bikkja til fri utnyttelse. En hundetrener som må ty til torturredskaper for å få skikk på en hund, bør etter min mening si at denne hunden vil jeg ikke ta i, og den bør sendes til evige jaktmarker. I denne situasjonen vil jeg si treneren tok seg vann over hodet, forutsatt at han visste hundens historie, og burde ha takket nei til oppdraget. Situasjonen burde aldri ha oppstått, både fordi bikkja burde vært avlivet, og fordi muligheten til å kvele hunden aldri burde vært til stede.

Hvor langt mener du man skal gå for å redde så aggressive hunder? Mener du det er greit å ty til å begrense lufttilførsel? Strøm? Pigghalsbånd? 

 Til det første er å bemerke at eieren ikke ville avlive hunden. Det er jo det som er hele poenget . Tre trenere hadde ikke klart å "rehabilitere" hunden, veterinærer hadde anbefalt avliving men eieren nektet. En overdose anestesi var derfor ikke noe alternativ for eieren Spørsmål om hvor langt man skal gå for å redde så aggressive hunder blir derfor irrelevant. Eieren var ikke interessert i å høre på rådene fra trenere og veterinær og vandret videre til trener nummer fire hvor hunden som følge av uforutsette og tilfeldige omstendigheter ble kvalt mens treneren prøvde å unngå at eier og trener ble ytterligere bitt som følge av overslagshandling fra hunden.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, vivere skrev:

 Til det første er vel å bemerke at eieren ikke ville avlive hunden. Det er jo det som er hele poenget . Tre trenere hadde ikke klart å "rehabilitere" hunden, veterinærer hadde anbefalt avliving men eieren nektet. En overdose anestesi var derfor ikke noe alternativ for eieren Spørsmål om hvor langt man skal gå for å redde så aggressive hunderr blir derfor irrelevant i denne sammenhengen. Eieren var ikke interessert i å høre på rådene fra trenere og veterinær og vandret videre til trener nummer fire hvor hunden som følge av uforutsette og tilfeldige omstendigheter ble kvalt mens treneren prøvde å unngå at eier og trener ble ytterligere bitt som følge av overslagshandling fra hunden.

Men treneren var fortsatt i sin fulle rett til å si nei takk, dette er ikke en hund jeg kan redde. 

Og nei, det var ikke tilfeldig at hunden ble kvalt, for som jeg har gjentatt flere ganger nå, så satt garotten rundt hundens hals allerede før den utagerte, og da er det ikke tilfeldig at resultatet ble kvelning. Det blir jo som å si at det var tilfeldig at du ble påkjørt av en bil hvis du sto midt i veien. Det burde ikke sjokkere noen at det kunne bli resultatet, men det hadde garantert ikke skjedd om du sto hjemme på verandaen. Akkurat som at en hund garantert ikke blir kvalt om man ikke legger en garotte, eller to, rundt halsen dens. Så fort man gjør det, så burde det heller ikke sjokkere noen at hunden kan bli kvalt.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
10 minutter siden, Lene_S skrev:

Men treneren var fortsatt i sin fulle rett til å si nei takk, dette er ikke en hund jeg kan redde. 

Og nei, det var ikke tilfeldig at hunden ble kvalt, for som jeg har gjentatt flere ganger nå, så satt garotten rundt hundens hals allerede før den utagerte, og da er det ikke tilfeldig at resultatet ble kvelning. Det blir jo som å si at det var tilfeldig at du ble påkjørt av en bil hvis du sto midt i veien. Det burde ikke sjokkere noen at det kunne bli resultatet, men det hadde garantert ikke skjedd om du sto hjemme på verandaen. Akkurat som at en hund garantert ikke blir kvalt om man ikke legger en garotte, eller to, rundt halsen dens. Så fort man gjør det, så burde det heller ikke sjokkere noen at hunden kan bli kvalt.

Selvfølgelig kunne treneren avslå eierens anmodning men uten å kjenne saken mer enn ut fra linken antar jeg at han som de forrige tre ville gjøre et forsøk?

Struphalsbånd er normalt ikke verre eller bedre enn andre typer halsbånd forutsatt at treneren/eieren er kjent med bruken. Mattilsynet bruker begrepet "dressurhalsbånd" om slike hjelpemidler. Jeg er ikke kjent med at de har forårsaket skade her til lands hvor det brukes av ulike offentlige instanser og private firmaer samt i organisert privat trening. Jeg vil tro at det er uhyre skjeldent at tilfeller som det refereres til i artikkelen skjer i det store og hele. Sjansene er nok betydelig større for at hunder blir truffet av en bil.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden åpnes. Vi har endret tittel og fjernet noen unødvendige setninger og et par innlegg.

Vi har valgt å ikke fjerne diskusjonen om Cesar Milan for å beholde konteksten, men vi ber om dere nå holder dere on-topic ved å diskutere denne saken og ikke om det kan relateres til CM eller ikke.

Diskuter sak, ikke andre brukere og "hvem sa hva".

Mvh. Moderatorteamet

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Moderator skrev:

Vi har valgt å ikke fjerne diskusjonen om Cesar Milan for å beholde konteksten, men vi ber om dere nå holder dere on-topic ved å diskutere denne saken og ikke om det kan relateres til CM eller ikke.

 

Jeg oppfattet det som at hvorvidt dette kunne relateres til CM eller ikke faktisk VAR temaet for tråden. Det er jo det absolutt hele diskusjonen har handlet om, helt fra start, så jeg kan umulig ha vært den eneste som oppfattet den slik.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...