Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en Eurasier hann hund som er veldig knyttet til meg. han har aldri noen gang knurret til meg, men problemet er at han knurrer til mine barn( som er mellom 15 og 20 år) når de vil kose med han.Det går greit at de leker med han og går turer og gir mat, men hvis de vil kose eller klappe han knurrer han, og gir de ikke seg knurrer han mer og mer kraftig. Dette har pågått i ett år nå. Det er som oftest når de kommer hjem  at dette skjer. Han er også veldig på vakt mot fremmede, vil ikke bli klappet hvis det ikke går i hans tempo. Hva er best å  gjøre med denne knurringen mot sine egne familiemedlemmer?

 

Skrevet
Akkurat nå, beri77 skrev:

Har en Eurasier hann hund som er veldig knyttet til meg. han har aldri noen gang knurret til meg, men problemet er at han knurrer til mine barn( som er mellom 15 og 20 år) når de vil kose med han.Det går greit at de leker med han og går turer og gir mat, men hvis de vil kose eller klappe han knurrer han, og gir de ikke seg knurrer han mer og mer kraftig. Dette har pågått i ett år nå. Det er som oftest når de kommer hjem  at dette skjer. Han er også veldig på vakt mot fremmede, vil ikke bli klappet hvis det ikke går i hans tempo. Hva er best å  gjøre med denne knurringen mot sine egne familiemedlemmer?

 

For det første, vær glad for at han knurrer! Det kan høres merkelig ut men det ville vært adskillig verre at han 'hoppet over' knurringen og bet istedet.

Jeg ville IKKE straffet hunden på noe vis, det  du risikerer da, er at hunden lar vær å knurre som advarsel og går rett på neste steg , nemlig bitt. Knurring i en slik situasjon betyr rett å slett, 'stopp, la være'. Jeg har selv en tispe i flokken som ikke takler at man kommer med hodet for nært henne. Det er en myk og litt usikker omplasseringshund. Bøyer jeg meg ned over henne og kommer fort nært med hodet , så knurrer hun. Helt uproblematisk, da lar jeg bare være med slikt. Hun har aldri bitt. Jeg respekterer rett og slett at hun ikke er komfortabel med situasjonen. 

Det er mulig at din hund er en litt usikker type og at den type 'kos' som dine barn vil gi hunden, får den til å føle seg ukomfortabel/usikker. Nå er jo heldigvis dine barn så pass store, at de rett og slett kan forstå at hunden ikke liker/takler den slags tilnærming. Det hadde vært verre hadde det vært små barn . 

Jeg ville dog vært litt obs på hunden i nærheten av mindre barn/folk som ikke tar 'nei for et nei'. Ikke så å forstå at du trenger å bli hysterisk men det beste er nok å ikke presse hunden, eller la den bli utsatt for situasjoner den føler er ubehagelig, uten mulighet for å trekke seg unna. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.

Endret av beri77

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
    • Har vurdert Manchester terrier, Person russel terrier, brasiliansk terrier, og skye terrier. Tenker også på Pincher men hva er forskjellen mellom en pincher og Manchester terrier? De er ganske like utseende og størrelse. Vi vet at terriere har mere jaktinstinkt og er mere sta enn gjeterhund. Ønsker helst en av de største terrierne.
    • Hva er likheten mellom alle terrierene sånn generelt? Ønsker en terrier uten napping og vanskelig klipping. Børsting går greit. Hvordan er dem i forhold til gjeterhunder? Er oppvokst med det.
    • Så da har det ikke noe å si da? Kjekt å vite. Synes Lily er så fint navn.
    • Jøss, teksten din er veldig oppriktig og detaljert! 😊 Det merkes at du virkelig har tenkt nøye gjennom dine erfaringer og hva du forventer av hunden fremover. Det er spesielt hyggelig å se hvordan du analyserer tidligere erfaringer med corgien og puddelen og trekker egne konklusjoner – det vitner om at du er oppmerksom og bryr deg om dyret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...