Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Endret av sRakel
Skrevet
7 minutes ago, sRakel said:

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Tror nok du bare har en hund med litt vondt i viljen. En som synes det er litt kjedelig, evt litt slitsomt. Har det alltid vært slik? Er det en rase som kan ha problemer med pusten etc? Har det vært mest på hans premisser opp igjennom eller kan det hende det har blitt litt mye eller litt for ensformig ifht hva denne hunden tålte? Har du sett antydninger til vondt etter å ha vært på lengre turer med andre hunder, eller turer med mye lek, løping osv? Om hunden virker stiv etter å ha sovet litt og blitt "kald" i muskulaturen feks? Eller tegn til halthet eller plutselig endring i adferd underveis på tur der den kanskje har presset seg litt for mye? Skal ikke si at du skal slå fra deg tanken om at det kan være smerterelatert, for det kan det selvsagt være, men om hunden bare virker "lat", er på gode turer jevnlig og du ikke har merket tegn til stivhet, halthet eller lignende under veis eller i ettertid så er det mest sannsynlig ikke det det står på. 

Vet ikke hvordan bånd du bruker, men kan det feks være en løsning med en 8m flexiline i sentrale strøk og i båndtvangstiden? Evt en langline? Slik at hunden kan få føle på den friheten og muligheten til å komme etter i eget tempo, sjekke ut det den vil og gjøre turen mindre statisk, kanskje kan få opp både humør og snittempo på turene deres, selv om det kanskje ikke blir noe løp akkurat. 

Ellers tenker jeg at om du vil prøve å jobbe med det så forsøk å i størst mulig grad få gjennomført turene slik at hunden er "med", om det betyr å gå tur med andre hunder så prøv å få gjort det mest mulig, både i skogen og i sentrum. Selv om det er individuelt hva de liker og hvor mye, hvor fort, hvor langt osv så er det også mye styrt av forventninger, opplevelse og vane. Om du hadde bare gått tur med andre hunder det neste halvåret, og ingen sånne kjipe turer alene i bånd som hunden ikke er så begeistret for, så er sannsynligheten stor for at hunden hadde hatt en litt annen giv og oppførsel den dagen du plutselig skulle gått alene igjen også. 

Har du forsøkt en time til fysio eller kiropraktor? Jeg foretrekker stort sett å starte der om jeg misstenker noe fysisk, spesielt om det er litt difust og jeg ikke vet akkurat hva som er galt eller hva jeg skal ta røntgen av osv. De er gode på kropp, og selv om de kanskje ikke kan fortelle akkurat hva som forårsaker evt smerter så kan de fortelle hvor hunden evt har vondt, eller de kan avkrefte det :) Og det gir ofte en god pekepinn på hvor man evt skal lete videre. :) 

Evt så kan det jo være et alternativ å diskutere med vet om å feks få teste smertestillende i noen dager/en ukes tid, om du virkelig tror at hunden kan ha vondt, for å se om det fører med seg endring i adferd. Det gir jo heller ikke noe spesielt godt svar utover at du evt kan bekrefte eller avkrefte at hunden har vondt, men da har man jo noe mer håndfast å gå etter ifht om man skal fortsette å utrede eller ikke. f

  • Like 1
Skrevet

Sikker på at han ikke får ubehag av selen? Passer den? Gnager/klemmer den et sted? Hemmer den bevegelser? Eller kanskje han blir sår på potene? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...