Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå tur i bånd/på asfalt


sRakel
 Share

Recommended Posts

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Endret av sRakel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, sRakel said:

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Tror nok du bare har en hund med litt vondt i viljen. En som synes det er litt kjedelig, evt litt slitsomt. Har det alltid vært slik? Er det en rase som kan ha problemer med pusten etc? Har det vært mest på hans premisser opp igjennom eller kan det hende det har blitt litt mye eller litt for ensformig ifht hva denne hunden tålte? Har du sett antydninger til vondt etter å ha vært på lengre turer med andre hunder, eller turer med mye lek, løping osv? Om hunden virker stiv etter å ha sovet litt og blitt "kald" i muskulaturen feks? Eller tegn til halthet eller plutselig endring i adferd underveis på tur der den kanskje har presset seg litt for mye? Skal ikke si at du skal slå fra deg tanken om at det kan være smerterelatert, for det kan det selvsagt være, men om hunden bare virker "lat", er på gode turer jevnlig og du ikke har merket tegn til stivhet, halthet eller lignende under veis eller i ettertid så er det mest sannsynlig ikke det det står på. 

Vet ikke hvordan bånd du bruker, men kan det feks være en løsning med en 8m flexiline i sentrale strøk og i båndtvangstiden? Evt en langline? Slik at hunden kan få føle på den friheten og muligheten til å komme etter i eget tempo, sjekke ut det den vil og gjøre turen mindre statisk, kanskje kan få opp både humør og snittempo på turene deres, selv om det kanskje ikke blir noe løp akkurat. 

Ellers tenker jeg at om du vil prøve å jobbe med det så forsøk å i størst mulig grad få gjennomført turene slik at hunden er "med", om det betyr å gå tur med andre hunder så prøv å få gjort det mest mulig, både i skogen og i sentrum. Selv om det er individuelt hva de liker og hvor mye, hvor fort, hvor langt osv så er det også mye styrt av forventninger, opplevelse og vane. Om du hadde bare gått tur med andre hunder det neste halvåret, og ingen sånne kjipe turer alene i bånd som hunden ikke er så begeistret for, så er sannsynligheten stor for at hunden hadde hatt en litt annen giv og oppførsel den dagen du plutselig skulle gått alene igjen også. 

Har du forsøkt en time til fysio eller kiropraktor? Jeg foretrekker stort sett å starte der om jeg misstenker noe fysisk, spesielt om det er litt difust og jeg ikke vet akkurat hva som er galt eller hva jeg skal ta røntgen av osv. De er gode på kropp, og selv om de kanskje ikke kan fortelle akkurat hva som forårsaker evt smerter så kan de fortelle hvor hunden evt har vondt, eller de kan avkrefte det :) Og det gir ofte en god pekepinn på hvor man evt skal lete videre. :) 

Evt så kan det jo være et alternativ å diskutere med vet om å feks få teste smertestillende i noen dager/en ukes tid, om du virkelig tror at hunden kan ha vondt, for å se om det fører med seg endring i adferd. Det gir jo heller ikke noe spesielt godt svar utover at du evt kan bekrefte eller avkrefte at hunden har vondt, men da har man jo noe mer håndfast å gå etter ifht om man skal fortsette å utrede eller ikke. f

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...