Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Endret av sRakel
Skrevet
7 minutes ago, sRakel said:

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Tror nok du bare har en hund med litt vondt i viljen. En som synes det er litt kjedelig, evt litt slitsomt. Har det alltid vært slik? Er det en rase som kan ha problemer med pusten etc? Har det vært mest på hans premisser opp igjennom eller kan det hende det har blitt litt mye eller litt for ensformig ifht hva denne hunden tålte? Har du sett antydninger til vondt etter å ha vært på lengre turer med andre hunder, eller turer med mye lek, løping osv? Om hunden virker stiv etter å ha sovet litt og blitt "kald" i muskulaturen feks? Eller tegn til halthet eller plutselig endring i adferd underveis på tur der den kanskje har presset seg litt for mye? Skal ikke si at du skal slå fra deg tanken om at det kan være smerterelatert, for det kan det selvsagt være, men om hunden bare virker "lat", er på gode turer jevnlig og du ikke har merket tegn til stivhet, halthet eller lignende under veis eller i ettertid så er det mest sannsynlig ikke det det står på. 

Vet ikke hvordan bånd du bruker, men kan det feks være en løsning med en 8m flexiline i sentrale strøk og i båndtvangstiden? Evt en langline? Slik at hunden kan få føle på den friheten og muligheten til å komme etter i eget tempo, sjekke ut det den vil og gjøre turen mindre statisk, kanskje kan få opp både humør og snittempo på turene deres, selv om det kanskje ikke blir noe løp akkurat. 

Ellers tenker jeg at om du vil prøve å jobbe med det så forsøk å i størst mulig grad få gjennomført turene slik at hunden er "med", om det betyr å gå tur med andre hunder så prøv å få gjort det mest mulig, både i skogen og i sentrum. Selv om det er individuelt hva de liker og hvor mye, hvor fort, hvor langt osv så er det også mye styrt av forventninger, opplevelse og vane. Om du hadde bare gått tur med andre hunder det neste halvåret, og ingen sånne kjipe turer alene i bånd som hunden ikke er så begeistret for, så er sannsynligheten stor for at hunden hadde hatt en litt annen giv og oppførsel den dagen du plutselig skulle gått alene igjen også. 

Har du forsøkt en time til fysio eller kiropraktor? Jeg foretrekker stort sett å starte der om jeg misstenker noe fysisk, spesielt om det er litt difust og jeg ikke vet akkurat hva som er galt eller hva jeg skal ta røntgen av osv. De er gode på kropp, og selv om de kanskje ikke kan fortelle akkurat hva som forårsaker evt smerter så kan de fortelle hvor hunden evt har vondt, eller de kan avkrefte det :) Og det gir ofte en god pekepinn på hvor man evt skal lete videre. :) 

Evt så kan det jo være et alternativ å diskutere med vet om å feks få teste smertestillende i noen dager/en ukes tid, om du virkelig tror at hunden kan ha vondt, for å se om det fører med seg endring i adferd. Det gir jo heller ikke noe spesielt godt svar utover at du evt kan bekrefte eller avkrefte at hunden har vondt, men da har man jo noe mer håndfast å gå etter ifht om man skal fortsette å utrede eller ikke. f

  • Like 1
Skrevet

Sikker på at han ikke får ubehag av selen? Passer den? Gnager/klemmer den et sted? Hemmer den bevegelser? Eller kanskje han blir sår på potene? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...