Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Endret av sRakel
Skrevet
7 minutes ago, sRakel said:

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Tror nok du bare har en hund med litt vondt i viljen. En som synes det er litt kjedelig, evt litt slitsomt. Har det alltid vært slik? Er det en rase som kan ha problemer med pusten etc? Har det vært mest på hans premisser opp igjennom eller kan det hende det har blitt litt mye eller litt for ensformig ifht hva denne hunden tålte? Har du sett antydninger til vondt etter å ha vært på lengre turer med andre hunder, eller turer med mye lek, løping osv? Om hunden virker stiv etter å ha sovet litt og blitt "kald" i muskulaturen feks? Eller tegn til halthet eller plutselig endring i adferd underveis på tur der den kanskje har presset seg litt for mye? Skal ikke si at du skal slå fra deg tanken om at det kan være smerterelatert, for det kan det selvsagt være, men om hunden bare virker "lat", er på gode turer jevnlig og du ikke har merket tegn til stivhet, halthet eller lignende under veis eller i ettertid så er det mest sannsynlig ikke det det står på. 

Vet ikke hvordan bånd du bruker, men kan det feks være en løsning med en 8m flexiline i sentrale strøk og i båndtvangstiden? Evt en langline? Slik at hunden kan få føle på den friheten og muligheten til å komme etter i eget tempo, sjekke ut det den vil og gjøre turen mindre statisk, kanskje kan få opp både humør og snittempo på turene deres, selv om det kanskje ikke blir noe løp akkurat. 

Ellers tenker jeg at om du vil prøve å jobbe med det så forsøk å i størst mulig grad få gjennomført turene slik at hunden er "med", om det betyr å gå tur med andre hunder så prøv å få gjort det mest mulig, både i skogen og i sentrum. Selv om det er individuelt hva de liker og hvor mye, hvor fort, hvor langt osv så er det også mye styrt av forventninger, opplevelse og vane. Om du hadde bare gått tur med andre hunder det neste halvåret, og ingen sånne kjipe turer alene i bånd som hunden ikke er så begeistret for, så er sannsynligheten stor for at hunden hadde hatt en litt annen giv og oppførsel den dagen du plutselig skulle gått alene igjen også. 

Har du forsøkt en time til fysio eller kiropraktor? Jeg foretrekker stort sett å starte der om jeg misstenker noe fysisk, spesielt om det er litt difust og jeg ikke vet akkurat hva som er galt eller hva jeg skal ta røntgen av osv. De er gode på kropp, og selv om de kanskje ikke kan fortelle akkurat hva som forårsaker evt smerter så kan de fortelle hvor hunden evt har vondt, eller de kan avkrefte det :) Og det gir ofte en god pekepinn på hvor man evt skal lete videre. :) 

Evt så kan det jo være et alternativ å diskutere med vet om å feks få teste smertestillende i noen dager/en ukes tid, om du virkelig tror at hunden kan ha vondt, for å se om det fører med seg endring i adferd. Det gir jo heller ikke noe spesielt godt svar utover at du evt kan bekrefte eller avkrefte at hunden har vondt, men da har man jo noe mer håndfast å gå etter ifht om man skal fortsette å utrede eller ikke. f

  • Like 1
Skrevet

Sikker på at han ikke får ubehag av selen? Passer den? Gnager/klemmer den et sted? Hemmer den bevegelser? Eller kanskje han blir sår på potene? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...