Gå til innhold
Hundesonen.no

Reining?


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Driver ikke med reining pr i dag, fordi jeg nå temmer og trener unghester som skal selges. Men når det er gjort, da kan jeg konsentrere meg om reining. Er du aktiv i sporten? 
Hvilken dato er det igjen? Jeg har planer om å komme dersom jeg er i Norge da. Jeg vet bare ikke om jeg kommer i mai eller ikke ennå. 

Hadde vært koselig å treffe deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
5 timer siden, Hundefrik skrev:

Driver ikke med reining pr i dag, fordi jeg nå temmer og trener unghester som skal selges. Men når det er gjort, da kan jeg konsentrere meg om reining. Er du aktiv i sporten? 
Hvilken dato er det igjen? Jeg har planer om å komme dersom jeg er i Norge da. Jeg vet bare ikke om jeg kommer i mai eller ikke ennå. 

Hadde vært koselig å treffe deg :)

Nope, jeg gamle gubben driver ikke med reining men har kjentfolk i miljøet og liker å følge med,  se på og ta noen bilder om det passer seg slik :)

Snowslide gjennomføres 10. - 12. mai på TP Ranch på Auli ved Vormsund..

Koselig å treffe meg? Det finns Sure Gamle Tanter og det finns Sure Gamle Gubber. Jeg tilhører sistnevne kategori. Definitivt :)

 

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, vivere said:

Nope, jeg gamle gubben driver ikke med reining men har kjentfolk i miljøet og liker å følge med,  se på og ta noen bilder om det passer seg slik :)

Snowslide gjennomføres 10. - 12. mai på TP Ranch på Auli ved Vormsund..

Koselig å treffe meg? Det finns Sure Gamle Tanter og det finns Sure Gamle Gubber. Jeg tilhører sistnevne kategori. Definitivt :)

 

I see, artig å  være tilskuer også.

Husker nå at det var den helgen der, vel jeg tenker å dra om jeg er i landet så da ses vi kanskje uansett om vi vil eller ikke  :aww:

Ja det er jeg klar over altså. Men skulle du bli for grinete så får jeg heller holde litt avstand og la deg få frese i fred mens jeg koser meg med de andre. Gi deg noen sure smukker og føtter og skygge banen :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Tror det går helt greit jeg :)

Fascinert av miljøet, hestene og antrekket i reining. Pleier ta noen bilder (lyset i hallene er tidvis rimelig problematisk og kan være utfordrende) og legge de ut på gruppas fb-side. Enkelte ber til og med å få bruke noen av de redigerte bildene, det synes jeg er moro, da kan de ikke være så ille som jeg synes de er :) Noen av folka er også aktive i "gammeldags" svartkruttskyting med tidsriktige våpen og skikkelig westernantrekk. Bildene fra den årlige western-gallaen på et av hotellene på Gardermoen  er moro å se på :)

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, vivere said:

Tror det går helt greit jeg :)

Fascinert av miljøet, hestene og antrekket i reining. Pleier ta noen bilder (lyset i hallene er tidvis rimelig problematisk og kan være utfordrende) og legge de ut på gruppas fb-side. Enkelte ber til og med å få bruke noen av de redigerte bildene, det synes jeg er moro, da kan de ikke være så ille som jeg synes de er :) Noen av folka er også aktive i "gammeldags" svartkruttskyting med tidsriktige våpen og skikkelig westernantrekk. Bildene fra den årlige western-gallaen på et av hotellene på Gardermoen  er moro å se på :)

Det tror jeg også :)

Ja westernkulturen er noe helt annet enn den typiske english style. Stilig at de har gammeldagse "revovlere" da! 

Jeg har de antrekkene selv siden jeg bor her in the wild west og lever side om side med cowboyene. Blir som regel det man rir i.  Da jeg dro over hit så var ikke jeg klar over at det fantes et såppas stort westernmiljø i Norge som det har blitt. Ikke at det er så stort, men jeg var med på en tilstelning en gang og trodde vel bare at det var veldig lokale greier. Så det skal bli artig å se det irl. 
Det er mye roping her jeg er, og hester i annet rancharbeid. Men jeg er mer interessert i reining og horsemanship generelt. Bor på ranch så det har blitt en del riding som jobb, men jeg har faset meg ut og driver kun med hest som min egen greie.

Det er jo et stort kompliment at de ønsker å bruke noen av bildene dine, et godt tegn på at de antagelig er mye bedre enn du gir de kred for :ahappy: 

 

1 hour ago, Jankaa said:

Jeg er en strandet hval uten økonomiske midler til å drive med reining, men har flere venner og bekjente som skal dit, om ikke annet!

Synd det da, men det koster jo flesk med hest i seg selv, så det er jo i grunn ikke noe rart. Vet om flere som skal jeg også så jeg håper jeg kommer meg dit. 

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Akkurat nå, Hundefrik skrev:

Det tror jeg også :)

Ja westernkulturen er noe helt annet enn den typiske english style. Stilig at de har gammeldagse "revovlere" da! 

Jeg har de antrekkene selv siden jeg bor her in the wild west og lever side om side med cowboyene. Blir som regel det man rir i.  Da jeg dro over hit så var ikke jeg klar over at det fantes et westernmiljø i Norge. Så det skal bli artig å se det irl. 
Det er mye roping her jeg er, og hester i annet rancharbeid. Men jeg er mer interessert i reining og horsemanship generelt. Bor på ranch så det har blitt en del riding som jobb, men jeg har faset meg ut og driver kun med hest som min egen greie.

Det er jo et stort kompliment at de ønsker å bruke noen av bildene dine, et godt tegn på at de antagelig er mye bedre enn du gir de kred for :ahappy: 

Høres fascinerende ut, livet ditt pr nå :)

Her har du den norske varianten av young man, go west Texas Longhorn shooters :) (Foto tatt av medlemmene).

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, vivere said:

Høres fascinerende ut, livet ditt pr nå :)

Her har du den norske varianten av young man, go west Texas Longhorn shooters :)

Så artig!! 

Jeg esker antrekkene, de er jo helt tatt ut av histiorien! :w00t:

Da trekker jeg det tilbake, jeg har ikke så gammeldagse antrekk til daglig altså. Nåtidens cowboys and cowgirls har olabukse, skjorte, skjerfene er like, cowboyhatt, boots og western sporer, chinks og alkohol. Ja det tror jeg nesten går innunder antrekk :lol:
Jeg tror jeg må få meg en sånn fin dame kjole jeg, med flott hatt og greier. Må få noen bilder av meg i det kjenner jeg :ahappy:

Jeg er litt i overkant opptatt av historie så dette var kult! Takk for at du delte!

Edit: Jeg glemte vest! Vesten lever i beste velgående ennå. Jeg har flere selv og de er veldig praktiske.  Alle cowboyene får fliptelefonene sine lett nedi lommene mens jeg sliter med min moderne smart phone. Så jeg har egne salvesker til stæsjet mitt om sommern når man ikke orker å ha på annet enn tynne filler.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg blir frisk... da skal jeg kjøpe småbruk og ha 2-3 westernridde hester. Da jeg var på westernrideferie tenkte jeg at jeg aldri ville sitte i en klassisk sal igjen, men når man ikke eier egen hest og orker å ri en gang annethvert år så er salvalget underordnet.

@Hundefrik Det er jo masse westernmiljø i Norge, og det er voksende. Og jeg har ikke prøvd å sjekke altfor mye rundt det heller, siden det er særdeles lite aktuelt for meg. Men gud bedre... en godt innridd reining-hest... ach.

Mye av det tradisjonelle cowboyutstyret var vel mer for å være praktisk enn fancy, så det er vel praktisk enda. Men MÅ man ha sporer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Akkurat nå, simira skrev:

Når jeg blir frisk... da skal jeg kjøpe småbruk og ha 2-3 westernridde hester. Da jeg var på westernrideferie tenkte jeg at jeg aldri ville sitte i en klassisk sal igjen, men når man ikke eier egen hest og orker å ri en gang annethvert år så er salvalget underordnet.

@Hundefrik Det er jo masse westernmiljø i Norge, og det er voksende. Og jeg har ikke prøvd å sjekke altfor mye rundt det heller, siden det er særdeles lite aktuelt for meg. Men gud bedre... en godt innridd reining-hest... ach.

Mye av det tradisjonelle cowboyutstyret var vel mer for å være praktisk enn fancy, så det er vel praktisk enda. Men MÅ man ha sporer?

NRHA  Norway https://www.facebook.com/groups/nrha.norway/ (har også egen webside i tillegg til facebook)

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Når jeg blir frisk... da skal jeg kjøpe småbruk og ha 2-3 westernridde hester. Da jeg var på westernrideferie tenkte jeg at jeg aldri ville sitte i en klassisk sal igjen, men når man ikke eier egen hest og orker å ri en gang annethvert år så er salvalget underordnet.

@Hundefrik Det er jo masse westernmiljø i Norge, og det er voksende. Og jeg har ikke prøvd å sjekke altfor mye rundt det heller, siden det er særdeles lite aktuelt for meg. Men gud bedre... en godt innridd reining-hest... ach.

Mye av det tradisjonelle cowboyutstyret var vel mer for å være praktisk enn fancy, så det er vel praktisk enda. Men MÅ man ha sporer?

Ja nå vet jeg det, men jeg var ikke klar over det for 4 år siden. 

Ja ustyret er laget for en funksjon.

Ang sporer, så er det et praktisk hjelpeverktøy som brukes ved behov. Og når høyre hånda til en westernrytter må være fri til å kunne svinge ropet iløpet av sekunder (kan du ikke rope er du verdiløs som cowboy, det er ingen her som får jobb om de ikke kan rope) og venstrehånda holder tøylene, så funker ikke for eksempel pisk.  I dresur og sprang brukes pisk ofte, i høyrere programmer i dressur bruker man vel bare sporer. 

Man må vel strengt tatt ikke ha sporer, men om du skulle trenge det og ikke får til jobben din fordi du mangler et nyttig hjelpeverktøy slik at andre kanskje må trå til for deg eller at du forsinker alle litt, så er ikke det godt mottatt her altså. Du risikerer å ikke få mer jobb.
(Jobb vil si håndtering av cattle til hest. Kort for talt. Det være seg fra pens med åpning og lukking av porter til hest og alt går fort, dette må man rett og slett bare kunne til fingerspissene, eller samle inn hundrevis av cattle på enorme områder i forskjellig type terreng osv. Det er ofte jobb som kan ta hele dagen).
Tid er penger for den som ansetter, og western riding er kultur og man har etikette, regler og forventinger til hvor folk skal være til en hver tid og at man får jobben systematisk gjort. Uansett. Dette er noe alle vet, en uskrevel regel, og kan. Da møter man ikke opp uten sporer, i tilfelle man trenger dem.

(Dette er en ren forklaring på hvordan det fungerer i praksis etter mine erfaringer). 

Siden reining er western/ranch/cowboy-riding satt i konkurransesammenheng, så kunne man selvsagt ha fjernet sporer fordi man ikke skal svinge noen rope, man er ikke på jobb men i konkurranse i stedet,  og heller bruke en tøyle som pisk eller what not. Eller ikke bruke noen ting annet enn sjenkler. Men det er jo ikke spesielt effektivt å ikke ha noen ekstra hjelpemidler.
Man har valgt å holde sporten så lik sånn det ris i virkeligheten. 

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klassisk ridning er det også heldigvis en voksende gruppe som går bort fra bruk av pisk og sporer og generelt over på mer positiv trening der også. Av en eller annen grunn trodde jeg westernfolka var på samme sporet der (pga NH?)... den gang ei, altså.

Jeg mener bestemt at de som drev stedet jeg var på ikke brukte sporer, men det er jo "bare" turistgreier, så muligens et litt annet nivå (selv om de også drev med reining, og hadde konkurrert tidligere, usikker på om de fortsatt gjorde det da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, simira said:

I klassisk ridning er det også heldigvis en voksende gruppe som går bort fra bruk av pisk og sporer og generelt over på mer positiv trening der også. Av en eller annen grunn trodde jeg westernfolka var på samme sporet der (pga NH?)... den gang ei, altså..

Det var jeg ikke klar over faktisk. Det har du sikkert helt rett i, men det vet jeg ikke noe om når det gjelder i Norge.

Hva er NH?
Hvis du sikter til NRHA eller roping etc, så kan jeg ikke reglene for konkurranser, men jeg vet hva som foregår i praksis rundtomkring.


Den gang ei.
Jeg kan telle på en kvart hånd de gangene jeg i de delstatene jeg har vært i, sett noen uten sporer  (rodeo, roping som jobb for en rancer eller i konkurranse, barrel racing etc Jeg har reist litt rundt også og  ikke bare vært her hjemme hvor jeg bor. Reining er det fint lite av akkurat her jeg bor og ingen som har interesse for så det ser jeg ikke så ofte på nært hold, Men de jeg kjenner til som driver med det rir med sporer) . En av dem var meg selv da jeg rei en hest som jeg overhodet ikke trengte det noen gang. 

Hva westernmiljøet i Norge gjør vet jeg ikke, men de immiterer det som er en livvstil her i USA og må forholde seg til Norske regler ihht dyrehold og roping av levende dyr osv. Og så har nordmenn (og andre fra Europeiske land) et helt annet tankesett enn folk i rural USA generelt, ikke bare i westernlivet. Jeg fikk meg en del overraskelser og litt sjokk da jeg kom hit ja. Var overhodet ikke klar over hva jeg hadde begitt meg ut på :P Jeg har bare måttet ta meg en del boller og overse og drive med mitt. 
Å prøve å komme med nytenking på bondelandet er nesten selvmord, så det er det ikke vedt etter mine erfaringer.

 

2 hours ago, simira said:

Jeg mener bestemt at de som drev stedet jeg var på ikke brukte sporer, men det er jo "bare" turistgreier, så muligens et litt annet nivå (selv om de også drev med reining, og hadde konkurrert tidligere, usikker på om de fortsatt gjorde det da).

Det kan godt være at de på den ranchen du var på ikke brukte sporer, men det er ikke representativt for hvordan westernmiljøet er i USA etter mine erfaringer. Det har jeg aldri sett og aldri hørt om, men det er en forskjell på westernlivet (der det er jobben til folk og der innunder kommer cowboyer, ranchere og andre som er oppvokst i de miljøene), og andre som har en hva jeg kan kalle en helt vanlig jobb i byen og har ikke vokst opp i westernmiløet, og har for eksempel roping som hobby på si og konkurrerer i dette. Det er ikke en god gammeldags (ekte/ordentlig) cowboy (som er et  yrke) , de immiterer også, og det kan være at det finnes andre miljøer med mer positiv trening (hvis man skal begegne bruk av sporer som det motsatte) blant disse personene. Det vet jeg ikke noe om.

Jeg kjenner folk her (amerikanere født i rural westernland om jeg får kalle det det) som har ranch for besøkende fra hele verden, mest Europa, som kommer på ranch ferie. Og de forteller meg at som regel får Europeerne helt sjokk over hvor fælt dyrene blir behandlet, ingen rir med hjelm, ting er så røft og tøft osv osv. 
Det er en helt annen kultur her borte, det ER røft og tøft, og man holder dyr på en annen måte. Jeg sikter til for eks. å ha cattle løs ute som gresser hele livet der en og annen som trenger tilsyn må ropes. Det være om noen trenger injeksjoner for fotråte, blindhet (de får tilbake synet ved behandling èn gang), en som er i ferd med å sprekke som følge av for mye luft på wheat pasture osv. Det hadde jo aldri vært tilfelle i Norge, men dette er hverdagen her og ingen reagerer på det. Samme med sporer. 
Der noen synes det er dyremisshandling å rope cattle, synes andre det er bedre å rope en og annen sjel innimellom som trenger hjelp, mot at alle får være fri på enorme området hele livet kontra å ha de i mer kontrollerte miljøer som i fjøs. Nå er jo norske kyr ute om sommeren da, men du forstår kanskje hva jeg mener. 

Jeg vet om nordmenn som har ranch her i USA men bor i Norge, og de arrangerer westernferie for nordmenn når de selv er her. Det blir heller ikke det samme som å for eksempel komme på besøk til meg og være med meg ut på ordentlig jobb. Det er da du ser hva som egentlig foregår. 

Det er ulike metoder å trene hest på i westernmiljøet her i USA også, men fellesnevner for de ekte westernfolkene (altså ikke de som har westernliv som hobby og egentilg bor i storbyer for eksempel, men de som er født og oppvokst med dette og kan jobbe med det), er etter mine erfaringer så langt fra såkalte tree huggers og politisk korrekthet som mulig. Westernlivet i USA er konservativt og gammeldags ennå, etter min menning. Og jeg tålererer nok mye mer enn hva folk som aldri har vært her ville ha gjort. Fordi jeg har blitt vant til det og faktisk må om jeg skal bli her. Jeg har dog mine personlige meninger som stort sett er på linje med nordmenn.

Jeg var et eksempel på en som viste tegn på å være mer tree hugger da jeg bestemte meg for å trene hest på egenhånd istedet for å jobbe som cowgirl. For jeg bruker litt andre metoder enn hva jeg er vant til å se, og de prinsippene jeg har i bakgrunn for min horsemanship og riding, er i større grad basert på mer positiv trening,  i noen tilfeller rettferdig og mildere trening av hest enn hva som er vanlig blandt cowboy/westernmiljøet. Men fordi jeg har klart å vise til gode resultater så har jeg blitt godtatt og enkelte av cowboyer har deretter innrømmet at de har respekt for metoden. Som forøvrig ikke er min egen, jeg fant meg en trener i Texas jeg bruker som mentor. Ut over det bruker jeg hodet selv og fikser ting med sunn fornuft. Og går på en smell i ny og ne (jeg har ingen godt voksne og innridde hester men trener colts som er født ville og aldri har vært rørt av mennesker. Har fått den eldste på god vei til å bli en godt innridd hest) og lærer og vokser på den måten selvsagt. 

Westernlivet i USA er sett i forhold til Norge og land som Norge, ennå veldig gammeldags, holder på gamle tradisjoner og liker ikke forandring og modernisering på en del områder. Sporer er ikke et tema å slutte med så vidt meg bekjent, da ville du blitt ledd av og kalt tree huggers med en gang, og ***** byfolk som ikke skjønner en dritt. Ja faktisk, sånn er det mange steder. 

(Dette her må også ses som en beskrivelse av mine erfaringer her ute (i flere delstater) og ikke en personlig menig om hvordan det skal være).

Jeg personlig var ikke klar over at man går bort fra å bruke sporer og pisk i Norge, det har ikke vært sånn de stedene jeg har ridd. Men ting kan jo ha endret seg siden da. Folk har gjerne hatt enten pisk med seg, eller sporer på seg. Noen ganger ble de brukt. Men jeg kan jo også ha vært en del av noe veldig lite et sted i Norge der de ikke fulgte med i utvilinken for alt jeg vet.

I en perfekt verden har ikke sporer og pisk noe for seg om man bruker de hver gang man blir frustert (frustration comes when knowledge ends) fordi man ikke vet hva annet man skal gjøre. Eller hvis man bruker det som straff ved å dunke de i siden på hesten når den ikke gjør som forventet, har en attitude du ikke liker etc. Og som mennesker har vi ulik oppfatning av hva som er greit, hvor vi setter grenser for oss selv og i hvor stor grad vi er i stand til å se oss selv utenifra og innrømme at i dag var jeg urettferdig og satt og maste med sporene noe jeg har som prinsipp at jeg ikke skal gjøre. Kanskje ubevvist, kanskje fordi man ikke er god nok til å ri med sporer. Hva vet jeg. Vi gjør alle feil og for mange er det nok et etisk spørsmål om man i det hele tatt skal bruke sporer. 

Westernsporer skiller seg ut vet at de ruller, og det er forskjellig strørrelse på dem. Jeg har testet de på meg selv, bare for å få en følelse og jo større de er jo bedre er det for meg. De små som blir mer tynne tupper men som kan rulles på, de er vondest å få inn i siden eller klemt inn hvor som hest på kroppen min. De med større hjul ser mer bad ass ut fordi hjulet er større, men er ikke så ubehagelige fordi de ikke er så spisse. Om du skjønner hva jeg mener. Men igjen, vi har alle ulik oppfatning. Helt ok.  
Ikke det at jeg vet hva hesten mener, men jeg lurte litt på forskjellen og testet litt på meg selv for moro skyld. 

Personlig har jeg ikke noe i mot bruk av sporer ved hva jeg vil kalle riktig bruk. Jeg personlig tror ikke at hesten lider av det, men samtidig ønsker jeg over hode ikke å gå inn i noen sporer-ikke sporer debatt, bare så det er sagt :P
(Jeg bruker det til presisjon innimellom, og ikke for å øke farten eller som straff etc. mange er ikke bevisste på hvorfor de har sporer og hva de øsnker å bruke det til, men bare mæler de i siden på hesten eller sitter sånn irriterende og maser litt og litt for eksempel). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NH = Natural horsemanship.

For all del, norske ridemiljøer har en lang vei å gå, og det er mange, særlig av godt voksne folk, som fnyser av disse nye idéene til særlig yngre. Du har jo fått med deg noen av diskusjonene her bare rundt sal og bittbruk, det går jo på det samme. Og så er det jo vanskelig for de som ikke har egen hest, om man rir en hest som er vant til å gå for sporer og/eller pisk kan det være en utfordring å ri uten to dager i uka. :P

Og akkurat som du beskriver er mye som forventet, jeg er ikke et fnugg overrasket over at det "ekte" westernmiljøet som faktisk lever av dette er mye hardere enn norske hobbyentusiaster. Spørsmålet mitt burde kanskje være litt annerledes, men jeg tror du svarte på det. Jeg kan ikke mye om westernriding og slettes ikke nok til å vite om man faktisk kan utføre jobben uten sporer som hjelpemiddel (selv om jeg er rimelig overbevist om det, så lenge man har hest som er trent riktig).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NH er så vidt meg bekjent ikke representativt for westerfolk. Men at det eksisterer her det gjør det ja. Her i USA altså. 

Ja skjønner hva du mener :) 
 

Du kan sikkert få gjort jobben din uten sporer, det kommer jo mye an på hesten også det. Noen hester er enklere enn andre å håndtere. Men sånn jeg opplever det så er det ikke et tema at sporer er noe man ikke skal bruke. Det er ikke et generelt fokus på det rett og slett. Og den bruken av sporer ute i felten her er nok ikke på bølgelengde med tree huggers i Norge (sorry men det er det vi bli kalt enten vi liker det eller ikke :lol:). Jeg har sett mye rart. Men også mye fint!

Jeg anser meg selv som moderat i forhold til hjelpemidler og treningsmetoder generelt, og er hverken ekstrem på den ene eller andre siden. Eller som jeg vil anse som ytterpunkter.


Legger til:
Ang røft og tøft miljø, så kan jo det være så mangt da. Det var ikke så forklarende. Folk jobber generelt mye mer og har et hardere liv enn hva jeg er vant med at folk flest har i Norge, og i dette miljøet er det tøft fysisk og psykisk. En ting er mye stygg ordbruk som ofte ikke er ment personlig men det er bare en ukultur (min mening) at det skal være sånn og har blitt sånn, men det er også fysisk tøft i form av det å håndtere cattle til hest og andre ting. Og det vet man jo ikke hvis man ikke har sett og opplevd det selv. Så det er ikke så rart at andre ikke helt kobler det av seg selv haha.

Nå er jo cowboying  og ranch-virksomhet (dyrehold i hovedsak i form av cattle og hest) en del av amerikansk arbeidsliv som mange lever av og er innenfor amerikanske lover. (Så kan man i en annen sammenheng diskutere hvorvidt det skulle vært slik osv) .

For å ta et konkret ekspempel, ett av mange; Jeg har hjulpet til med roping og det er faktisk med livet som innsats. Der en må ropes fordi den har fått fotråte, så roper èn hodet og èn bakbena til den ender på siden med benene strakt ut. Deretter gjør headeren seg klar til å hoppe av og sette en sprøyte med middel som kurrerer dette og smerten til cattle går over og den kan gå ordentlig igjen. Helst blir dette oppdaget før det har gått så langt da, så den antagelig ikke har så vondt ennå. Uansett, headeren hopper av og da er det helt avgjørende at hesten kan jobben sin på egenhånd, med å holde tauet stramt nok, ikke sove i timen og ikke begynne med andre ting. Det er fartlig for mennesker å være på bakken i dette tilfellet. Cattle vet ikke at de blir hjulpet og de er overhode ikke tamme. 

Heeleren, som har vært meg i de tilfellene jeg har hjulpet til, har samme jobb men der har du ihvertfall en person som kan kontrollere hesten. Men hester er ikke roboter selv om de er trent til å gjøre spesielle ting og både rytter og hester kan gjøre litt feil, og dersom en spore i siden hadde fått hesten til å gjøre det den skal så personen på bakken fortsatt er trygg, så må jeg ærlig innrømme at det er bedre enn at du kanskje må til med sjenkler gjentatte ganger eller at hesten misforstod osv. og så kanskje ende opp i en farlig situasjon. Eller at header-rytteren kommer seg opp på hesten sin i tide men at cattle kommer seg løs og man må gjøre jobben igjen.  Det er både dumt for cattle og bortkasta tid og ressurser. (Man må nesten se på det sånn også når det er levende dyr OG en business. Dette er fulltidsjobb til folk). 
I trenignssammenheng er ikke dette et problem med liv i fare for da hopper man ikke av hesten sin, men det er ofte snakk om sekunder og finarbeid som MÅ være på  plass for sikkerhet av mennesker når man er på jobb. Da må jeg ærlig si at jeg ikke synes det er så farlig at en hest kanskje får en spore i siden og våkner opp i en situasjon som kunne ha blitt kritisk. 

Det har skjedd! Det skjer, men det er ikke dagligdags. Det skjer ikke hver gang. Men det er et konkret eksempel på at det kan være greit å ha sporer i tilfelle man ikke får gjort jobben sin. 


 

Endret av LXT
La til noe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...