Gå til innhold
Hundesonen.no

Parring


Lilo14
 Share

Recommended Posts

Har besøk av hannunden tispa mi skal pares med. Og de prøver og prøver... virker ikke til att han treffer... hun er mer en villig og de har holdt på flere ganger. Nå har jeg skilt de av for og se om det blir bedre. Er det noen gode tips? Han kom i går og skal være til mandag. Det er hennes første gang.. hun er 3.5 år.  Eller tror dere jeg bare skal la de holde på og satse på att det går til slutt, de har jo noen dager på seg?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lilo14 skrev:

Har besøk av hannunden tispa mi skal pares med. Og de prøver og prøver... virker ikke til att han treffer... hun er mer en villig og de har holdt på flere ganger. Nå har jeg skilt de av for og se om det blir bedre. Er det noen gode tips? Han kom i går og skal være til mandag. Det er hennes første gang.. hun er 3.5 år.  Eller tror dere jeg bare skal la de holde på og satse på att det går til slutt, de har jo noen dager på seg?

 

Jeg ville skilt de, og bare hatt de sammen en stund 2-3 ganger om dagen. Tispa kan bli lei, og de blir slitne av å holde på hele tiden..  Hvor har du forsøkt? Noen vil/tørr (?)  ikke mens matmor ser på, selv om de ser aldri så villige ut. Andre vil være inne, andre ute... Jeg har nylig fått til parring på ei tispe vi har forsøkt med ved mange løpetider, hadde egentlig gitt opp... Men så ble det til slutt når hun fikk være på kjøkkenet :innocent:  De har sine preferanser! De fleste gjør det hvor som helst, men visse har klare meninger om både tilskuere og sted.. Tispa vi fikk til parring på nå har også lagt på halen og hannen har fått ri, men ikke mer. jeg forsøkte også å støtte ved parring ute samme dager som vi fikk parringer, uten hell. Når de så fikk prøve inne senere på dagen var det klaff begge dager. Jeg har tidlgere opplevd å forsøkt parring inne mens jeg var der, samt ute mens jeg var der, uten klaff. Så ringte telefonen min, og jeg gikk inn for å snakke mens bikkjene var ute, da ble det parring etter knapt ett minutt :) det var første gang for hannen, og han trodde nok ikke han fikk lov å gå "hele veien" mens jeg var der , hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

vi brukte noen runder med løpetid her for å få alt til å klaffe.
hannhunden hadde gjort jobben sin før, men tispa har ikke hatt kull før.
nå har jo mine bodd sammen i over ett år da, og trygge på hverandre, men vi brukte to løpetider på å få det til. (nå var det også litt flytting og stress inne i bildet, så første løpetiden regnet vi ikke med det skulle bli noe uansett)

tispa ville gjerne pare, men ble redd når han traff riktig, og ville da gjerne hyle og hoppe frem. han var heller ikke en slik som fikk heng med en gang, så det var kanskje bra. da han endelig fikk heng var hun blitt så vant med akten at hun ikke ble redd.
forrige uke var vi på ultralyd og de så 2-4 stk:)

(min  likte best var at han var i kort bånd , slik at hun kunne komme til han og gå vekk som hun selv ville)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar? di har både vært for seg selv og mens jeg har vært rundt di. Ho stiller seg villig opp og lar han prøve. Jeg har di ikke sammen hele tiden. Stakkar må jo få noe fred? di skal få prøve igjen i kveld, så er di hver for seg i natt igjen. Prøver litt i morgen også, viss ikke det går, så går det ikke... Takk for svar og tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Lilo14 said:

Vil jeg ikke merke det på hundene viss de får det til? Eller er di like gira uansett?

Du merker det. Og hannhunden spesielt blir nok roligere etterpå. Noen timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Shlush skrev:

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

Ja, faktisk. Aldri tenkt på det før, for dachser er ikke sterke nok til å dra seg løs. Men ved første paringa på hygenen nå, så greide jammen hannen å dra seg løs mens de hang. Tispa blødde som en sil... Så, følg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

Ja, faktisk. Aldri tenkt på det før, for dachser er ikke sterke nok til å dra seg løs. Men ved første paringa på hygenen nå, så greide jammen hannen å dra seg løs mens de hang. Tispa blødde som en sil... Så, følg med.

Au ? Jeg har jo vært med på parring av kelpie og av dalmatiner, de er store og sterke nok til å dra seg løs og gjøre stor skade og smerte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Shlush said:

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

Veldig enig i dette. Tispene kan bli irritert, hannhunden kan prøve å rive seg løs, og det kan i verste fall bli stygt. Jeg mener på ingen måte at hundene skal overlates til seg selv. Begge eiere bør delta for å roe dem ned mens de henger.
Og jeg mener heller ikke at hannhunden skal gå og mase på tispa slik at hun blir sur. 

Sunn fornuft varer lenge: La de leke om de er i modus for det. Lotta nå var sur bitch første dagen de var sammen, og da var hun nok heller ikke klar.Så da bare avledet vi dem med godbitsøk og trikseøvelser og lot dem bare være på samme sted og bli vant til hverandre. 
Andre dagen derimot lekte de typisk "springer-leking - hoppa og erta hverandre, løp etter hverandre mm. Han prøvde seg noen ganger - hun stod da stille og bretta halen pent tilside, han fikk det ikke til de første 5 - 6 gg han prøvde. Vi tok dem med inn på stua/kjøkkenet for å steke vafler og "ta en pause" og vips - på veg inn -midt i døråpningen - hang de... 
Lotta ble irritabel av å ha han hengende, så hun ble avledet med leverpostei og nystekte vafler...(virket veldig bra :D ) HAN sovna hengende oppå henne...så hans eier måtte støtte han så han ikke falt ned.
Deretter pause til neste dag. Der samme greia gjentok seg -bortsett fra at da lekte de bare 5 minutter før de plutselig hang igjen (og igjen -på veg inn på stua gjennom terrassedøra...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da leverer jeg hannunden. De har prøvd flere ganger, men han har ikke hengt på henne. Har lest att det kan være mulig og ha fått til vellykket parring selv uten henging. Jeg har ikke latt de være alene. Har hatt di adskilt en del for og unngå att hun skal bli sur og irritabel. De har lekt og kost seg masse. Har noen av dere opplevd att tispa har blitt med valper uten att de har hatt heng eller er sannynligheten liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Lilo14 skrev:

Da leverer jeg hannunden. De har prøvd flere ganger, men han har ikke hengt på henne. Har lest att det kan være mulig og ha fått til vellykket parring selv uten henging. Jeg har ikke latt de være alene. Har hatt di adskilt en del for og unngå att hun skal bli sur og irritabel. De har lekt og kost seg masse. Har noen av dere opplevd att tispa har blitt med valper uten att de har hatt heng eller er sannynligheten liten?

Ja, det kan bli valper uten heng. Men det forutsetter jo at hannen har truffet, og fått levert noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...