Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempe vaktinnstinkt!?


Bee

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaring med hvordan man demper vaktinnstinkt hos hund? Hva virker best? Det er nok like man svar på dette som alt annet. Kjekkt å få høre forskjellige innspill! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et utpreget vaktinstinkt er jo mer fremtredende hos noen raser enn andre, og dette blir det hos noen avlet på og dermed er det en ønsket atferd.

Men noen hunder har - uavhengig av rase - utviklet et vaktinstinkt som kan være en uønsket egenskap.

Jeg tar min egen malamute/akita som eksempel:

begge disse rasene har en del vokting i seg, og hun har en tendens til å passe på bein som hun får. Jo lengre hun blir liggende med beinet, jo mer fremtredende blir voktingen (ikke overfor oss på to bein, men overfor de andre bikkjene i huset). Derfor er jeg kjapp med å fjerne beinet fra henne når jeg ser at hun går over fra å kosespise til å passe på. Hun tenderer til denne voktingen særlig under løpetidsperiodene.

Skal du dempe et vaktinstinkt så må du nok fjerne/unngå det som trigger oppførselen.

Dette er kun et kjapt svar fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et utpreget vaktinstinkt er jo mer fremtredende hos noen raser enn andre, og dette blir det hos noen avlet på og dermed er det en ønsket atferd.

Men noen hunder har - uavhengig av rase - utviklet et vaktinstinkt som kan være en uønsket egenskap.

Jeg tar min egen malamute/akita som eksempel:

begge disse rasene har en del vokting i seg, og hun har en tendens til å passe på bein som hun får. Jo lengre hun blir liggende med beinet, jo mer fremtredende blir voktingen (ikke overfor oss på to bein, men overfor de andre bikkjene i huset). Derfor er jeg kjapp med å fjerne beinet fra henne når jeg ser at hun går over fra å kosespise til å passe på. Hun tenderer til denne voktingen særlig under løpetidsperiodene.

Skal du dempe et vaktinstinkt så må du nok fjerne/unngå det som trigger oppførselen.

Dette er kun et kjapt svar fra meg.

Hunden vår er bare valpen vår ennå, American Akita -som du ser;) Det er jo en rase med medfødt vaktinnstinkt. Du som selv har en blanding med (tilnærmet) lik rase, vet jo at de har så mange andre gode kvaliteter, som gjør at vi vil ha akkurat denne typen hund. Hun er 6 mnd og har løpetid nå. Har merket at hun speider når hun står ute, boffer nå og da. Innendørs har hun startet nå de siste dagene. Ligger å boffer om barna er nede og leker med venner på besøk. Uten venner på besøk er det knapt en lyd. Vil understreke at hun er toppers med barn, så det er ikke de hun er usiker på. -Kanskje uvant mye lyd? Eller kanskje det bare er ekstra nå pga løpetid?

Du sier noe bra. Å fjerne roten til hvorfor de vokter.. Nå vokter hun ikke lekene/maten/bein etc (Har en hund til). Kun på uvante lyder i huset og noen ganger folk som går nede på veien. Hun virker ikke usikker, det virker heller som om hun skal passe på, eller si ifra at noe ukjent er på ferde. Synes hun er ung til slik oppførsel, derfor er jeg åpen for forslag for å dempe dette så tidlig som mulig. Klart visste vi dette da vi fikk i AA (Har også hatt Am.St.Terrier før, så er kjent med "typen"), men vi er allikevell bevisst på at enten skal man forsterke vaktegenskapene, eller dempe de.-Og det er det vi er intr i. Litt boff i ny og ne må man bare regne med, men det er jo bedre å være føre var.

Tja..kanskje jeg burde ha skrevet dette i det første innlegget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun oppfører seg som en akita skal - de er trofaste mot sin familie og passer godt på dem :) Sånn at hun boffer og sier fra at "jeg er her jeg" når det kommer fremmede inn eller hun hører noen ukjente lyder. Akkurat den egenskapen med å passe på flokken sin ligger nok meget dypt i en hund av denne typen. Som du nevner - det kan ha med løpetiden å gjøre. Malamute/akita-tispa mi er i hvert fall slik når hun har løpetid; da blir hun ekstra obs. og hun kan lett bli sur og tverr. Men hun driver og passer på ting da - ikke mye lyd fra henne ellers.

Du kan f.eks prøve å dempe denne tendensen ved å ignorere når hun boffer - hun får ikke bekreftet at det er rett å boffe siden du ikke bryr deg med det? Eller dere kan trene - la folk komme på besøk og se hvordan hun reagerer da, og evt. korrigere det. Så lenge det begrenses til boffing så er jo det greit synes jeg.

En liten avsporing: Great Japanese Dog, American Akita, Akita Inu - alle disse var jo samme rase før 2000. Jeg hadde en Aktia Inu dengang, og hadde han levd etter 2000 ville han blitt en GJD.... og nå i 2006 ville han vært en AA... er det rart man blir litt forvirret :rolleyes: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

har 2 rottweilere her hjemme som kjefter på allt som går forbi vinduet hehe

He he har det samme her jeg og med en yorkshire terrier tispe hun kaster seg bjeffende og knurrende mot vinduet og virker skikelig aggresiv. Men hun er ikke så tøff når hun kommer ut. Møter hun andre hunder da er det kryping på bakken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Ser du allerede har fått endel bra tips.

Noe som kan værew lurt er å frata hunden muligheten til å passe på hus, hage og bil.

Unngå at hunden får patruljere panoramavinduene i stuen, når den er alene kan den godt være på en "uoversiktelig" plass.Der kan den gjerne ha ligglassen sin også, slik at ikke hunden ikke protokollfører hvem som kommer og går til hvilken tid.

Hvis du har hage så ville jeg ikke latt hunden være ute alene, da kan den lett ta på seg oppgaven som eiendommens store forsvarer! Evnt hvis du har hundegård så ville jeg ha spikret opp et tett plankegjerde rundt slik at hunden ikke får se ut + at hvis den har nen akt.leker å styre på med så kjeder den seg ikke så lett.

I bilen har jeg selv lagt tepper over burene, synes det fungerer veldig bra.Spes labbisen min er voldsom til å passe pa hvis hun får muligheten.

Mvh Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har fått en del gode tips her. Vet ikke hvordan det er når dere får besøk, hvordan hun da reagerer? En bra måte å dempe vaktinstinktet på, er å aldri ta med hunden når dere går ut for å ta i mot besøkende, men la henne være igjen inne. På den måten fritar du hunden for ansvaret for hvem som kommer på besøk. Vaktsomme raser som alltid får være med ut og ta imot i døren kan lett misforstå og tro at de har en "oppgave". Det er jo mye enklere å forbygge slike ting, enn å få bukt med det etter at det har blitt et problem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra måte å dempe vaktinstinktet på, er å aldri ta med hunden når dere går ut for å ta i mot besøkende, men la henne være igjen inne. På den måten fritar du hunden for ansvaret for hvem som kommer på besøk. Vaktsomme raser som alltid får være med ut og ta imot i døren kan lett misforstå og tro at de har en "oppgave".

Det høres logiskt og gjennomførbart ut. :icon_redface: Hun pleier ikke insistere på å bli med til døren. Hun reagerer nå på ukjente lyder. Folk med ski/spark/akebrett etc som går nede på veien f.eks. Trygge kjente lyder som ytterdøren overser hun. Allikevell vil vi forebygge.

Det er jo mye enklere å forbygge slike ting, enn å få bukt med det etter at det har blitt et problem...

Det har du helt rett i!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Ser du allerede har fått endel bra tips.

Noe som kan værew lurt er å frata hunden muligheten til å passe på hus, hage og bil.

Unngå at hunden får patruljere panoramavinduene i stuen, når den er alene kan den godt være på en "uoversiktelig" plass.Der kan den gjerne ha ligglassen sin også, slik at ikke hunden ikke protokollfører hvem som kommer og går til hvilken tid.

Hvis du har hage så ville jeg ikke latt hunden være ute alene, da kan den lett ta på seg oppgaven som eiendommens store forsvarer! Evnt hvis du har hundegård så ville jeg ha spikret opp et tett plankegjerde rundt slik at hunden ikke får se ut + at hvis den har nen akt.leker å styre på med så kjeder den seg ikke så lett.

I bilen har jeg selv lagt tepper over burene, synes det fungerer veldig bra.Spes labbisen min er voldsom til å passe pa hvis hun får muligheten.

Mvh Monica

Takk for gode tips :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med at han lille min har ett stort vaktinnstinkt! tror jeg hverfall! han bjeffer når han hører noe/noen og når vi er ute og går tur bjeffer han på folk med og uten hunder. jeg har hørt at hvis jeg kjefter kan dette oppfattes som om jeg er med på å "kjefte" på de som han bjeffer til.. Noen som vet hva som er en god løsning? kanskje det bare er en liten fase i alderen eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med at han lille min har ett stort vaktinnstinkt! tror jeg hverfall! han bjeffer når han hører noe/noen og når vi er ute og går tur bjeffer han på folk med og uten hunder. jeg har hørt at hvis jeg kjefter kan dette oppfattes som om jeg er med på å "kjefte" på de som han bjeffer til.. Noen som vet hva som er en god løsning? kanskje det bare er en liten fase i alderen eller?

Ang fase i alder så er det vanskelig å svare når du ikke skriver hvor gammel han er...

Varslingsinnstinkt pleier ofte å være sterkt på endel småhunder.

Som du sier så vil nok bare kjefting fra deg bekrefte at det virkelig er noe å kjefte på!

Et alternativ er å belønne hunden for å være stille før han begynner å kjefte, altså på lang avstand. Etterhvert så jobber du deg nærmere. Hvis du har noen venner som kan stille opp som figuranter kan du få til noen ganske effektive treningsøkter.

Dersom han bjeffer med en gang slik at dette blir vanskelig å gjennomføre kan du fyll efeks en zaloflaske med iskaldt vann å sprute han bak HVER gang han begynner å bjeffe. Poenget er da at han skal koble ubehaget med den uønskete adferden. Du må da ikke si noe samtidig slik at han risikerer å koble ubehaget til deg. Belønning etter 3 sek stillhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang fase i alder så er det vanskelig å svare når du ikke skriver hvor gammel han er...

Varslingsinnstinkt pleier ofte å være sterkt på endel småhunder.

Som du sier så vil nok bare kjefting fra deg bekrefte at det virkelig er noe å kjefte på!

Et alternativ er å belønne hunden for å være stille før han begynner å kjefte, altså på lang avstand. Etterhvert så jobber du deg nærmere. Hvis du har noen venner som kan stille opp som figuranter kan du få til noen ganske effektive treningsøkter.

Dersom han bjeffer med en gang slik at dette blir vanskelig å gjennomføre kan du fyll efeks en zaloflaske med iskaldt vann å sprute han bak HVER gang han begynner å bjeffe. Poenget er da at han skal koble ubehaget med den uønskete adferden. Du må da ikke si noe samtidig slik at han risikerer å koble ubehaget til deg. Belønning etter 3 sek stillhet.

Hørtes fornuftig ut! men han roer seg av og til hvis jeg bare går å drar han med meg og ikke gir han oppmerksomhet når han bjeffer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som har erfaring med hvordan man demper vaktinnstinkt hos hund? Hva virker best? Det er nok like man svar på dette som alt annet. Kjekkt å få høre forskjellige innspill! :mellow:

Nå må jeg nesten spøøre: hvorfor skaffet du deg en hund med utpreget vaktinstinkt hvis det ikke var det du ville ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg nesten spøøre: hvorfor skaffet du deg en hund med utpreget vaktinstinkt hvis det ikke var det du ville ha?

Om du leser mer enn kun hovedinnlegget mitt, så kunne du spart deg den. Men jeg kan si det en gang til jeg; *teskje* AA har mange gode kvalitetert som vi ønsker oss. Poenget er at uansett at når man har en rase med vokteregenskaper, så er det to ting å gjøre. -Å dempe eller å forsterke. Og vi vil starte tidlig med å dempe for å nettopp få til en hund som fungerer hos oss. Har ikke noe imot et bjeff dann og wann om det kommer besøk, men jeg vil heller ikke la hunden få utvikle et enda større vaktinnstinkt enn nødvendig, fordi "rasen har et utpreget vaktinstinkt "

Skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis flere hadde tenkt som Bee, så hadde nok flere hunder sluppet å bli avlivet i ung alder. Vaktinnstinkt kan lett ta overhånd, og kan føre til adskillig værre ting enn bjeffing..Forebygging er jo alltid bedre for både hund og eier, enn å prøve å trene bort uønsket adferd hos voksne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...