Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man gjøre når hunden angripes av en større hund?


KN58
 Share

Recommended Posts

I dag havnet hunden min i slagsmål med en større hund for første gang. Begge var i parken for lek, og de har lekt sammen før så tror vi begge eiere ikke tenkte over at det kunne skje noe. 

Plutselig glefser den store hunden mot min og jeg husker ærlig talt ikke helt hvem som bet etter hvem. Min var ikke redd - han ville ta igjen. Problemet er bare at den andre hunden er tre ganger større enn han. Heldigvis hadde eieren veldig god kustus på hunden og stelte seg over hunden og holdt han stille. Hvis ikke hadde jeg nok skreket at eier seff må ta hunden sin. Jeg prøvde ivrig å finne et smutthull for å få tak i min hund uten å bli bitt. Tenkte kanskje den andre hunden kunne finne på å bite meg.

Hva er rett å gjøre i slike situasjoner? Har jo hørt masse om at man aldri skal gå inn mellom hundene og sånt, men andre sier at man skal ta den største hunden og holde den tilbake. Spørs sikkert hvor lenge de holder på også selvfølgelig. Jeg er forvirret og vil være en god beskytter for hunden min. Hvis det er sånn at man skal kaste seg inn å ta hunden sin så er jeg skuffet over meg selv fordi jeg ikke røsket han ut med en gang, selv om det var vanskelig. Tok litt tid før jeg fikk tak i han. Det var den andre hundeeieren som fikk tak i min hund og nærmest gav meg han.

Og hvordan ser man forskjell på når det er snakk om en vanlig slosskamp og liv/død? 

Jeg må innrømme at jeg ble nesten satt i "frys" da det skjedde så fokuserte bare på å få min hund ut av det hele, klarte ikke se hvor de bet etter hverandre.


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder tar ikke igjen, de forsvarer seg.

Hvor gammel er hunden din? "Parksosialisering" passer ikke for alle hunder, og særlig ikke hunder som begynner å bli voksne. Det er ofte mye stress og ressurser å krangle om på slike steder, og faste "parksjefer" som "eier" området.

Når det gjelder håndtering av slosskamp så avhenger det veldig av situasjonen, hundene og eierene. Litt lyd og basking mellom hunder er som oftest ufarlig. Det er vanligvis lett å se om de barker sammen for alvor pga. ressursforsvar eller annet, og om de biter for å få tak eller om det er glefsing og bryting. Dersom den ene hunden får tak og holder, evt. begynner å "riste" på den andre (avliving) så bør man bryte inn rimelig fort. En mulighet er å prøve å få tak i bakbeina på hundene og løfte opp og vri, slik at hunden mister balansen foran. Så langt som mulig bør man unngå å holde fast kun den ene, siden den andre da får lettere tak. At folk som prøver å skille hunder i en slik situasjon risikerer å bli bitt er reellt, og en risiko man tar for å hindre alvorlig skade på hundene.

Om man har mulighet bør man lenge før det smeller gå unna hundene, helst hver sin vei, og rope dem inn fra hverandre. Hvis en situasjon mellom to hunder er spent, og den ene "får støtte" fra eieren i form av at eieren kommer nærmere og "backer den opp", så smeller det fort. Det er også lurt å være rimelig oppmerksom når hunden enten omgås fremmede hunder man ikke kjenner språket og grensene til, eller uansett når unge hunder er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar. 

Jeg mente egentlig at han forsvarte seg (ikke var redd) og det er jo forsåvidt litt fint, selv om han aldri hadde hatt sjans mot den andre hunden som er større i størrelse.

Min hund er 14 mnd og den andre var 7 mnd, så det er nok pga de begge er så unge og skal finne sin plass. Det er bare det at det har gått så fint tidligere så tror ikke noen av oss tenkte over det.

Takk for tips. Greit å vite hva man kan gjøre i stede for å bli usikker. 

Det var flere hunder der og det skjedde så fort at jeg egentlig ikke klarte å få med meg hva som nøyaktig skjedde. Stod bak den store hunden og var redd den skulle snu seg og bite av meg hånda. Da hadde jeg hvertfall ikke klart å ta vekk min hund. Kunne gått mye verre, men det sitter igjen, det må jeg innrømme. Blir nok en stund til vi kommer tilbake dit gitt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en hanhund på den alderen ville jeg unngått hundeparker fullstendig, og bare gått turer sammen med trygge hunder dere kjenner. Parksosialisering er en stor risiko for dårlige opplevelser og en hund som kan bli aggressiv mot andre, eller bare redd og utrygg. Særlig i den alderen han er nå.

Gå heller turer som sagt, der dere er i bevegelse, og hundene har fokus på andre ting enn bare hverandre. Og hvor det ikke er tilfeldige fremmede hunder med og uten diller som blander seg inn. Det er ikke alle som har vett til å holde aggressive hunder unna slike steder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...