Trenger desperat hjelp med en urolig bråkebøtte!

[MariusAM]

Hei, jeg har et problem. Det er et omfattende problem, så jeg håper det er et par tålmodige sjeler der ut med masse kunnskap som kan hjelpe meg. Jeg fikk meg samboer forrige sommer og med hun kom det en liten hund på flyttelasset. Han er tre år gammel og er en blandingsrase mellom chihuahua og papillon. Hunden er av det søteste laget og gir mye glede, men også en del frustrasjon, dette er hva jeg håper noen der ut kan hjelpe med. Jeg kommer til å liste opp problemene under.

Problem 1:

- Han kan ikke være hjemme alene, han løper umiddelbart bort til døren og begynner å bjeffe. Dette holder han på med i rundt 10 min før han begynner å romstere rundt i leiligheten mens han sporadisk uler. Han legger seg aldri ned, slapper aldri av. Han står liksom bare å venter til vi er tilbake, selv om vi er borte så lenge som 3-4 timer. Vi har observert dette ved å filme han når vi drar hjemmefra. Når han uler står han gjerne helt stille og lytter noen sekunder før han romsterer litt videre. Han tillater seg også å gå plasser han ikke har lov, klarte opp på kommoder, gå på stuebord og den slags ting. Han gjør ikke noe spesielt, han bare hopper opp, uler litt, lytter og hopper videre. Mesteparten av tiden tilbringer han i vinduskarmen.

Problem 2:

- Han bjeffer, mye. Vi bor i en blokk hvor vi er omgitt av andre stakkars beboere som det er lett å høre når de kommer hjem eller går i gangene. Dette reagerer han på og starter umiddelbart å bjeffe på. Han hopper også ofte opp i vinduskarmen hvor han liker å stirre ut. Han kan sitte der lenge og gruble på livet. Vi bor i 4.etasje i sentrum så er god utsikt, men når han ser en annen hund så setter han jo i gang et spetakkel uten like og som sagt så bor vi i byen så det går nok av hunder forbi blokka.

Problem 3:

- Jeg liker ikke la han hilse på andre hunder fordi han blir ekstremt stresset når han ser en. Han trekker i båndet, piper, småknurrer og virker helt rabiat. Har prøvd å la han hilse et par ganger og de fleste gangene så virker det som om det er rett før basketak, så jeg må ta han bort.

Problem 4:

- Han bjeffer som pokker når vi får besøk, han bjeffer hvis vi setter oss inn i en bil med noen han ikke kjenner.

Så i konklusjon så har vi en bråkebøtte som er sta som pokker. Han sover i sengen vår fordi han piper og dunker i buret hele natten hvis vi setter han der.

Saken er den at han er ikke aggressiv, han er bare kosete og snill men oppførselen hans får han jo til å fremstå som tidenes drittsekk. Nå har vi nettopp fått en naboklage fordi han forstyrrer naboene når vi er i forelesning om morgenen og jeg begynner å bli litt desperat. Vi er begge studenter og han er aldri mer enn 2-3 timer alene på en dag, dette er hvis han er alene i det hele tatt, men når vi skal ut i jobb er jo faren der for at han må være alene lengre.

Vi hadde dessuten en hundetrener på besøk for litt siden, etter å ha sett opptakene så mente hun at han ikke hadde seprasjonsangst, men at han bare kjeder seg ekstremt mye i eget selskap.

Jeg vet at dette innlegget blir en munnfull, men jeg håper det er noen der ute som har noen gode forslag/tips til hva vi kan gjøre for å få en mer avslappet og ikke minst stille hund. Vi er jo, på tross av alt, veldig glad i han.

[Gjest]

Kjenner en hund av samme blanding og den bjeffer akkurat like mye. Dvs at det er mye genetisk og dermed vanskelig å jobbe helt vekk. Kanskje innse at dere ikke kan bli kvitt bjeffingen helt, og heller prøve å redusere / finne løsninger på det verste. Feks når han er alene, vil det kunne hjelpe å gå en lengre tur med han først, gi han noe han kan aktivisere seg med, dekke til utsikten hans? 

Når det gjelder utagering på andre hunder bør dere sette dere inn i passeringstrening, sladretrening ect. Han høres usikker ut og bør nok slippe å hilse på fremmede hunder.

Når dere får besøk så kan dere trene på ringeklokken uten at det kommer noen. Og ta han inn i et annet rom til besøket har satt seg og alt er rolig. Besøket bør også bare la han være i fred. 

Kort svar , men det er endel man kan gjøre for å få det bedre.

[Midas]

Er veldig enig i det Marie sier her. 
Jeg ville prøvd å avlede han hver eneste gang han bjeffer når dere er der sånn at han ikke får forsterket seg selv med bjeffingen. Ville aldri latt han hilse på andre hunder på tur, men eventuelt finne noen faste hundevenner han kan leke med om han har behov for det og det fungerer. I tillegg ville jeg trent litt med han uavhengig av den treningen dere må legge ned i å prøve å roe han. Det virker som han har endel overskuddsenergi. Tren kontakt med han, belønn han hver gang han velger å se på dere og spesielt når han velger det fremfor å bjeffe på noe. Ikke putt han i bur, men heller avgrense et område i huset når han er alene hvor han ikke har utsikt til vindu. Barnegrinder funker veldig fint, og da får han større plass enn han får i et bur. Har dere prøvd å gi han en kong med fryst vom eller liknende når dere drar fra han? Det kan være han er redd når han er alene, men det kan også være at han kjeder seg. Så mitt råd er å slite han ut mer. Hunder som er slitne er ofte mindre bøllete. Jeg ville begynt litt fra begynnelsen med oppdragelse. Bjeffingen får dere nok aldri helt bort, men mye av stresset kan roe seg om han får brukt hodet sitt og blitt mer sliten, og i tillegg blir avbrutt når han begynner å ase seg opp, eller helst før han begynner, sånn at han ikke får belønne seg selv med å stå og brøle. Kanskje dere kunne gått et passeringskurs med han? Dette er bare tips fra min side, skjønner godt at det er slitsomt når det har eskalert såpass mye med bjeffing og bøllete oppførsel. 

[QUEST]

For det første; dere har en hund som er blanding mellom to 'løsmunnede ' raser. Det betyr at dere må nok retne med noe mer lyd enn i mange andre raser/blandinger. Det betyr dog ikke at det er umulig å dempe noe på bjeffinga menndere må være konsekvente når dere er hjemme og han starter opp. 

Det betyr ikke at man skal filleriste hunden eller ta til fysiske grep som i avstraffelse men tydelig NEI, stopp, ikke eller hva dere nå måtte foretrekke å bruke. Men det må gjøres HVER gang hunden setter igang, ikke sånn nå og da. Det hjelper ikke. 

Hunden er liten og søt, absolutt men hvor mye turer og mosjon får han? Selv de aller minste hundene trenger å få løpt av seg og oppleve ting for å slappe av inne. jeg har selv chi og når det ikke er for kaldt ute, så er de med på turer sammen med de andre hundene i skogen. Jeg merker  stor forskjell på om de har vært med ut på tur,eller  bare har luftet seg i hagen. De blir adskillig roligere og mindre bjeffete når de er 'slitne'  etter tur. Tur er her ikke ment som rusleturer rundt kvartalet i bånd men skogsturer der de får løpe løse. 

Jeg ville kanskje ikke tatt denne 'hundetrenerens ' ord for god fisk angående seperasjonsangsten eller mangel på det.. Nå vet jeg jo selvsagt ikke hvem denne hundetreneren er men hvem som helst kan kalle seg hundetrener, du også.. Det er STOR variasjon mellom de virkelig dyktige som kan lese hund og de som tror de kan det.. 

Slik du beskriver det her, syns jeg det tyder på separasjonsangst muligens kombinert med for lite aktivitet i hverdagen. 

 

Jeg ville ikke latt hunden 'hilse' på andre hunder i bånd, det tilfører som regel mer stress enn noe annet og med en liten hund kan det fort bli skjebnesvangert om den andre hunden ikke setter pris på 'bråkebøtta'..

Angående bur; plasser det i garasjen eller bilen. Hunder er ikke burhøns og skal ikke 'oppbevares' i bur. Eventuellt kan du fjerne døra og la han ha det som hule. Enkelte småhunder, etter min erfaring, liker 'huler'  

Endret 6. Mars 2018 av QUEST

[Snøfrisk]

Problem 1

Jeg ville definitivt begrense bevegelsesfriheten hans. Det beste er et rom uten vinduer, evt et stort bur. Jeg hjalp en annen hund med seperasjonsangst, denne hunden begynte å gnage på dørkarmen. Vi bygde et stort bur inne i et rom, med et vanlig metallbur som "sluse". Vi brukte kompostgrinder, og buret er høyt nok til at et menneske kan stå oppreist inni. Favorittplassen er å ligge på toppen av det vanlige buret, hvor vi har plassert en madrass. Gulvarealet er ca 4 ganger grunnflaten på buret.

Når hunden har et trygt sted hvor han ikke kan skade seg selv, eller leiligheten bør dere begynne å trene han på å være alene. Bjeffing med "pause" er ofte bjeffing om oppmerksomhet. Hunden bjeffer, og så lytter han for å høre om tiltaket har effekt. Det er viktig at dere aldri kommer når han bjeffer. Og husk i vente lenge nok, ikke kom styrtende inn med ros og kos hvis han bare har tatt en pustepause.

For at hunden ikke skal kjede seg alene anbefaler jeg at dere gir han en oppgave å holde på med mens dere er borte. Dette er også en god test på om oppførselen skyldes angst, eller om han bare kjeder seg. Kong er trygt og populært for de fleste hunder. Legg noen biter tørrfor nederst, fyll på med våtfor, kattemat, leverpostei eller lignende, og frys. Gi hunden kong i oppholdsrommet mens dere er hjemme, gjør dette til verdens beste sted! å være. Så forlater dere han gradvis, først til et annet rom, så ut på gangen, osv. Lengre unna og lengre tid hver gang. Ikke gjør noe stort nummer av at dere kommer og går. Hvis hunden vanligvis elsker mat, men ikke vil spise når dere er borte, er det et tegn på at han er veldig ukomfortabel og redd. Da må dere ta hensyn til det når dere trener han på å være alene.

Problem 2

Ikke la han sitte i vinduskarmen. Gi han en annen hobby, feks godbitsøk eller triks som dere kan trene sammen. Gi han en plass i stua hvor han kan ligge å hvile. Mange hunder trenger hjelp til å lære å slappe av, hvis deres hund er slik at han alltid på følge med i vinduet eller løpe rundt så kan dere rett og slett øve på å slappe av. Sett han i bånd/ sele, og tramp på båndet så det blir akkurat så langt at hunden kan stå, sitte eller ligge - men ikke bevege seg rundt. Så venter dere. Valper og hunder som er vant til at det alltid skal skje noe kan bli veldig frustrerte. Bare ignorer og vent. Hvis hunden biter i stykker båndet bytt til kjetting. Når hunden har roet seg ned, slipper dere den løs. Roet seg kan bety at han sitter, eller at han ligger helt flatt på siden med lukkede øyne. Krev mer etterhvert som han blir flinkere. Målet er at hunden skal tilpasse seg dere: når dere sitter på sofaen eller på trikken, bør hunden slå seg til ro. Alt dette er selvfølgelig avhengig av at hunden får nok aktivitet ellers i livet.

Selve bjeffingen er vanskelig... Som nevnt av alle er dette i stor grad noe hunden er født med, og vanskelig å trene bort. For noen hjelper det å lære hunden å trene på kommando: da blir hunden noen ganger mer bevisst sin egen bjeffing. Det kan også være greit å prøve å ufarliggjøre lyder, feks trene på ringeklokka eller skritt ved døre på en kontrollert måte. Hold hundens oppmerksomhet, feks med godbiter, og belønn hunden hvis den holder fokus på deg/ godbit selv når det er lyd.

Problem 3

Ikke la han hilse på andre hunder. Det er en uting. Du hilser vel heller ikke på alle mennesker du passerer på gaten? Når andre nærmer seg med sin hund sier du "han har veldig veldig smittsom hundepest!"

Problem 4

Se punkt 3. Jeg syns forøvrig dere bør unngå hund i senga. Ikke la hunden sutre seg til sengeplass, vær tålmodig og ikke gi opp. Hvis hunden slår seg helt vrang, kan det hjelpe å sette hunden i bilen (OBS kun hvis temperaturen er ok). Husk at dere må ta vare på dere selv og deres forhold også.