Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har et problem. Det er et omfattende problem, så jeg håper det er et par tålmodige sjeler der ut med masse kunnskap som kan hjelpe meg. Jeg fikk meg samboer forrige sommer og med hun kom det en liten hund på flyttelasset. Han er tre år gammel og er en blandingsrase mellom chihuahua og papillon. Hunden er av det søteste laget og gir mye glede, men også en del frustrasjon, dette er hva jeg håper noen der ut kan hjelpe med. Jeg kommer til å liste opp problemene under.

Problem 1:

- Han kan ikke være hjemme alene, han løper umiddelbart bort til døren og begynner å bjeffe. Dette holder han på med i rundt 10 min før han begynner å romstere rundt i leiligheten mens han sporadisk uler. Han legger seg aldri ned, slapper aldri av. Han står liksom bare å venter til vi er tilbake, selv om vi er borte så lenge som 3-4 timer. Vi har observert dette ved å filme han når vi drar hjemmefra. Når han uler står han gjerne helt stille og lytter noen sekunder før han romsterer litt videre. Han tillater seg også å gå plasser han ikke har lov, klarte opp på kommoder, gå på stuebord og den slags ting. Han gjør ikke noe spesielt, han bare hopper opp, uler litt, lytter og hopper videre. Mesteparten av tiden tilbringer han i vinduskarmen.

Problem 2:

- Han bjeffer, mye. Vi bor i en blokk hvor vi er omgitt av andre stakkars beboere som det er lett å høre når de kommer hjem eller går i gangene. Dette reagerer han på og starter umiddelbart å bjeffe på. Han hopper også ofte opp i vinduskarmen hvor han liker å stirre ut. Han kan sitte der lenge og gruble på livet. Vi bor i 4.etasje i sentrum så er god utsikt, men når han ser en annen hund så setter han jo i gang et spetakkel uten like og som sagt så bor vi i byen så det går nok av hunder forbi blokka.

Problem 3:

- Jeg liker ikke la han hilse på andre hunder fordi han blir ekstremt stresset når han ser en. Han trekker i båndet, piper, småknurrer og virker helt rabiat. Har prøvd å la han hilse et par ganger og de fleste gangene så virker det som om det er rett før basketak, så jeg må ta han bort.

Problem 4:

- Han bjeffer som pokker når vi får besøk, han bjeffer hvis vi setter oss inn i en bil med noen han ikke kjenner.

Så i konklusjon så har vi en bråkebøtte som er sta som pokker. Han sover i sengen vår fordi han piper og dunker i buret hele natten hvis vi setter han der.

Saken er den at han er ikke aggressiv, han er bare kosete og snill men oppførselen hans får han jo til å fremstå som tidenes drittsekk. Nå har vi nettopp fått en naboklage fordi han forstyrrer naboene når vi er i forelesning om morgenen og jeg begynner å bli litt desperat. Vi er begge studenter og han er aldri mer enn 2-3 timer alene på en dag, dette er hvis han er alene i det hele tatt, men når vi skal ut i jobb er jo faren der for at han må være alene lengre.

Vi hadde dessuten en hundetrener på besøk for litt siden, etter å ha sett opptakene så mente hun at han ikke hadde seprasjonsangst, men at han bare kjeder seg ekstremt mye i eget selskap.

Jeg vet at dette innlegget blir en munnfull, men jeg håper det er noen der ute som har noen gode forslag/tips til hva vi kan gjøre for å få en mer avslappet og ikke minst stille hund. Vi er jo, på tross av alt, veldig glad i han.

IMG_0251.JPG

Skrevet

Kjenner en hund av samme blanding og den bjeffer akkurat like mye. Dvs at det er mye genetisk og dermed vanskelig å jobbe helt vekk. Kanskje innse at dere ikke kan bli kvitt bjeffingen helt, og heller prøve å redusere / finne løsninger på det verste. Feks når han er alene, vil det kunne hjelpe å gå en lengre tur med han først, gi han noe han kan aktivisere seg med, dekke til utsikten hans? 

Når det gjelder utagering på andre hunder bør dere sette dere inn i passeringstrening, sladretrening ect. Han høres usikker ut og bør nok slippe å hilse på fremmede hunder.

Når dere får besøk så kan dere trene på ringeklokken uten at det kommer noen. Og ta han inn i et annet rom til besøket har satt seg og alt er rolig. Besøket bør også bare la han være i fred. 

Kort svar , men det er endel man kan gjøre for å få det bedre. :)

Skrevet

Er veldig enig i det Marie sier her. 
Jeg ville prøvd å avlede han hver eneste gang han bjeffer når dere er der sånn at han ikke får forsterket seg selv med bjeffingen. Ville aldri latt han hilse på andre hunder på tur, men eventuelt finne noen faste hundevenner han kan leke med om han har behov for det og det fungerer. I tillegg ville jeg trent litt med han uavhengig av den treningen dere må legge ned i å prøve å roe han. Det virker som han har endel overskuddsenergi. Tren kontakt med han, belønn han hver gang han velger å se på dere og spesielt når han velger det fremfor å bjeffe på noe. Ikke putt han i bur, men heller avgrense et område i huset når han er alene hvor han ikke har utsikt til vindu. Barnegrinder funker veldig fint, og da får han større plass enn han får i et bur. Har dere prøvd å gi han en kong med fryst vom eller liknende når dere drar fra han? Det kan være han er redd når han er alene, men det kan også være at han kjeder seg. Så mitt råd er å slite han ut mer. Hunder som er slitne er ofte mindre bøllete. Jeg ville begynt litt fra begynnelsen med oppdragelse. Bjeffingen får dere nok aldri helt bort, men mye av stresset kan roe seg om han får brukt hodet sitt og blitt mer sliten, og i tillegg blir avbrutt når han begynner å ase seg opp, eller helst før han begynner, sånn at han ikke får belønne seg selv med å stå og brøle. Kanskje dere kunne gått et passeringskurs med han? Dette er bare tips fra min side, skjønner godt at det er slitsomt når det har eskalert såpass mye med bjeffing og bøllete oppførsel. 

Skrevet (endret)

For det første; dere har en hund som er blanding mellom to 'løsmunnede ' raser. Det betyr at dere må nok retne med noe mer lyd enn i mange andre raser/blandinger. Det betyr dog ikke at det er umulig å dempe noe på bjeffinga menndere må være konsekvente når dere er hjemme og han starter opp. 

Det betyr ikke at man skal filleriste hunden eller ta til fysiske grep som i avstraffelse men tydelig NEI, stopp, ikke eller hva dere nå måtte foretrekke å bruke. Men det må gjøres HVER gang hunden setter igang, ikke sånn nå og da. Det hjelper ikke. 

Hunden er liten og søt, absolutt men hvor mye turer og mosjon får han? Selv de aller minste hundene trenger å få løpt av seg og oppleve ting for å slappe av inne. jeg har selv chi og når det ikke er for kaldt ute, så er de med på turer sammen med de andre hundene i skogen. Jeg merker  stor forskjell på om de har vært med ut på tur,eller  bare har luftet seg i hagen. De blir adskillig roligere og mindre bjeffete når de er 'slitne'  etter tur. Tur er her ikke ment som rusleturer rundt kvartalet i bånd men skogsturer der de får løpe løse. 

Jeg ville kanskje ikke tatt denne 'hundetrenerens ' ord for god fisk angående seperasjonsangsten eller mangel på det.. Nå vet jeg jo selvsagt ikke hvem denne hundetreneren er men hvem som helst kan kalle seg hundetrener, du også.. Det er STOR variasjon mellom de virkelig dyktige som kan lese hund og de som tror de kan det.. 

Slik du beskriver det her, syns jeg det tyder på separasjonsangst muligens kombinert med for lite aktivitet i hverdagen. 

 

Jeg ville ikke latt hunden 'hilse' på andre hunder i bånd, det tilfører som regel mer stress enn noe annet og med en liten hund kan det fort bli skjebnesvangert om den andre hunden ikke setter pris på 'bråkebøtta'..

Angående bur; plasser det i garasjen eller bilen. Hunder er ikke burhøns og skal ikke 'oppbevares' i bur. Eventuellt kan du fjerne døra og la han ha det som hule. Enkelte småhunder, etter min erfaring, liker 'huler' :) 

Endret av QUEST
  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Problem 1

Jeg ville definitivt begrense bevegelsesfriheten hans. Det beste er et rom uten vinduer, evt et stort bur. Jeg hjalp en annen hund med seperasjonsangst, denne hunden begynte å gnage på dørkarmen. Vi bygde et stort bur inne i et rom, med et vanlig metallbur som "sluse". Vi brukte kompostgrinder, og buret er høyt nok til at et menneske kan stå oppreist inni. Favorittplassen er å ligge på toppen av det vanlige buret, hvor vi har plassert en madrass. Gulvarealet er ca 4 ganger grunnflaten på buret.

Når hunden har et trygt sted hvor han ikke kan skade seg selv, eller leiligheten bør dere begynne å trene han på å være alene. Bjeffing med "pause" er ofte bjeffing om oppmerksomhet. Hunden bjeffer, og så lytter han for å høre om tiltaket har effekt. Det er viktig at dere aldri kommer når han bjeffer. Og husk i vente lenge nok, ikke kom styrtende inn med ros og kos hvis han bare har tatt en pustepause.

For at hunden ikke skal kjede seg alene anbefaler jeg at dere gir han en oppgave å holde på med mens dere er borte. Dette er også en god test på om oppførselen skyldes angst, eller om han bare kjeder seg. Kong er trygt og populært for de fleste hunder. Legg noen biter tørrfor nederst, fyll på med våtfor, kattemat, leverpostei eller lignende, og frys. Gi hunden kong i oppholdsrommet mens dere er hjemme, gjør dette til verdens beste sted! å være. Så forlater dere han gradvis, først til et annet rom, så ut på gangen, osv. Lengre unna og lengre tid hver gang. Ikke gjør noe stort nummer av at dere kommer og går. Hvis hunden vanligvis elsker mat, men ikke vil spise når dere er borte, er det et tegn på at han er veldig ukomfortabel og redd. Da må dere ta hensyn til det når dere trener han på å være alene.

Problem 2

Ikke la han sitte i vinduskarmen. Gi han en annen hobby, feks godbitsøk eller triks som dere kan trene sammen. Gi han en plass i stua hvor han kan ligge å hvile. Mange hunder trenger hjelp til å lære å slappe av, hvis deres hund er slik at han alltid på følge med i vinduet eller løpe rundt så kan dere rett og slett øve på å slappe av. Sett han i bånd/ sele, og tramp på båndet så det blir akkurat så langt at hunden kan stå, sitte eller ligge - men ikke bevege seg rundt. Så venter dere. Valper og hunder som er vant til at det alltid skal skje noe kan bli veldig frustrerte. Bare ignorer og vent. Hvis hunden biter i stykker båndet bytt til kjetting. Når hunden har roet seg ned, slipper dere den løs. Roet seg kan bety at han sitter, eller at han ligger helt flatt på siden med lukkede øyne. Krev mer etterhvert som han blir flinkere. Målet er at hunden skal tilpasse seg dere: når dere sitter på sofaen eller på trikken, bør hunden slå seg til ro. Alt dette er selvfølgelig avhengig av at hunden får nok aktivitet ellers i livet.

Selve bjeffingen er vanskelig... Som nevnt av alle er dette i stor grad noe hunden er født med, og vanskelig å trene bort. For noen hjelper det å lære hunden å trene på kommando: da blir hunden noen ganger mer bevisst sin egen bjeffing. Det kan også være greit å prøve å ufarliggjøre lyder, feks trene på ringeklokka eller skritt ved døre på en kontrollert måte. Hold hundens oppmerksomhet, feks med godbiter, og belønn hunden hvis den holder fokus på deg/ godbit selv når det er lyd.

Problem 3

Ikke la han hilse på andre hunder. Det er en uting. Du hilser vel heller ikke på alle mennesker du passerer på gaten? Når andre nærmer seg med sin hund sier du "han har veldig veldig smittsom hundepest!"

Problem 4

Se punkt 3. Jeg syns forøvrig dere bør unngå hund i senga. Ikke la hunden sutre seg til sengeplass, vær tålmodig og ikke gi opp. Hvis hunden slår seg helt vrang, kan det hjelpe å sette hunden i bilen (OBS kun hvis temperaturen er ok). Husk at dere må ta vare på dere selv og deres forhold også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...