Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbåndsskade Boxer, vil hasebeskytter støtte opp og hjelpe?


Recommended Posts

Hei!

Fortvilet situasjon her :icon_cry:. Har ei boxertipse på 9 år som har fått påvist skade på korsbånd i høyre bakfot. Vi vurderer operasjon men innser jo at dette er en ganske kostbar affære, samt at det er et stort inngrep for en gammel hund. Hun er forsikret men har brukt mesteparten av det årlige forsikringsbeløpet når hun måtte fjerne livmora for noen måneder siden. 

Vurderer å sette henne på glucosamine samt få tak i en støttebandasje ala hasebeskytter eller lignende sånn at hun klarer å belaste foten litt bedre. Tror ikke korsbåndet er revet helt av for hun klarer å belaste foten etter lengre tids hvile en stund før hun etter en luftetur/har ligget stille hinker litt på foten igjen...

Hun får metacam hver dag...

Vil det være noen vits å invistere i en hasebeskytter til henne eller må man gå for andre støtter som faktisk gir støtte til kneet som naturlig nok ligger lengre opp på foten?

 

Endret av lazzie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

jeg gjennomgikk ganske nylig (1 år siden) full korsbåndoperasjon på min da 9 år gamle hund (TTA-operasjon) med fjerning av korsbåndet og titanimplantat. Hunden gikk igjennom samme prosedyre som 4åring, men jeg må si at hun som 9åring kom seg 3 ganger så raskt. Jeg var litt til og fra med å gjøre det, men veterinærene anså hennes helsestand, livsmot (i mangel på bedre ord å si det i, altså, veterinæren vår kjenner oss veldig godt, og vet hvordan hunden min takler motgang) og totale bilde var godt nok til å gjøre det. Er utrolig glad for at vi valgte å gjøre det, hunden min ble seg selv igjen etter knapt 1 uke. Selvsagt var det ro og korte turer i bånd og opptrening, men med en såpass godt voksen hund var det nesten naturlig og enkelt for oss å gjøre. Hun kan i dag løpe, hoppe og være sitt glade jeg, og vi har kun positive framtidsutsikter.

Hvis du har råd: gjør det. Og det at hunden halter etter hun har ligget stille er nøyaktig slik hunden min var like før korsbåndet røyk fullstendig. Klassisk svekket korsbånd.

Hasebeskytter hjelper ikke, korsbåndet stabiliserer kneleddet og det er det som blir svakt og "wobbly" når korsbåndet er gåent. Kun operasjon hjelper. Uansett bør du dra til dyrelege å få onsior eller previcox som hjelper hunden din å takle smertene den har, samt dempe betennelsesreaksjonen som danner seg i kneet når korsbåndet er gåent. Lar du det gå for lenge uten betennelsesdempende får dere ytterligere problemer med forkalkninger i kneet. Been there done that, det kan bli "pilspisser" som ligger inne i kneleddet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...