Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasebeskrivelse for (PON)

Opprinnelsesland/hjemland:                                                                                                                                Polen.

Helhetsinntrykk:                                                                                                                                                      Middels stor, kompakt, sterk og muskuløs med lang, tett pels.
Mer rektangulær enn kvadratisk. Dens velstelte pels gir den
et tiltalende utseende.

Viktige proporsjoner:                                                                                                                Mankehøyde:kroppslengde = 9:10
Skalle:snute = 1:1, eller noe kortere snute.

Adferd/temperament:
Livlig, men behersket vesen, vaktsom, våken, intelligent,
lærevillig med god hukommelse. Hårdfør overfor ugunstige
klimaforhold.

Hode:                                                                                                                                                                      Middels, ikke for tungt, proporsjonert størrelse. Den tykke
pelsen på panne, kinn og underkjeve gjør at hodet virker
kraftigere enn det virkelig er.
 Skalle: Ikke overdrevent bred, lett velvet. Tydelig pannefure og
nakkeknøl.
 Stopp: Tydelig.

Ansiktsregion:
Nesebrusk: Så mørk som mulig, harmonerer med pelsfargen. Store
nesebor.
Snuteparti: Kraftig, skvært. Rett neserygg.
Lepper: Stramme, i samme farge som nesebrusken.
Kjever/tenner: Kraftige kjever og tenner. Sakse- eller tangbitt.
Øyne: Middels store, ovale, ikke utstående. Hasselnøttfargede.
Intenst og våkent blikk. Mørke øyelokksrender.
Ører: Hengende, ganske høyt ansatte, middels store, hjerteformede,
brede i basen. Forkanten ligger inntil kinnene.
Meget bevegelige.

Hals:                                                                                                                                                                      Middels lang, kraftig, muskuløs uten løs halshud, bæres
tilnærmet vannrett.
 

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Loddrette sett forfra og fra siden. I god balanse pga. kraftig
benstamme.
Skulder: Bred, middels lang, skråstilt. Muskuløs med tydelig kontur.
Mellomhånd: Lett skråstilt.
Poter: Ovale, godt samlede, lett hvelvede tær, ganske harde
tredeputer. Korte klør så mørke som mulig.

Kropp:
Helhetsinntrykk: Mer rektangulær enn kvadratisk.
Manke: Godt markert.
Rygg: Flat og muskuløs.
Lend: Bred og solid.
Kryss: Kort, lett rundet.
Bryst: Dypt, middels bredt. Godt hvelvede ribben, verken flate eller
tønneformede.
Underlinje/buk: Lett opptrukket.


Hale:                                                                                                                                                                                   − Kort eller stumphale, meget kort kupert*.
− Ukupert ganske lang og godt behåret. I hvile hengende,
når oppmerksom muntert bøyet over ryggen, men aldri
ringlet eller liggende på ryggen.
− Ukupert middels lang: Kan bæres på forskjellige måter.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Parallelle sett bakfra. Velvinklete.
Lår: Brede og muskuløse.
Haser: Velutviklede.
Poter: Kompakte og ovale.

Bevegelser:                                                                                                                                                                       Lette og jordvinnende. Jevn skrittgang eller trav. I langsomt
skritt slår hunden ofte over i passgang.

Hud:                                                                                                                                                                              Stram uten folder.

Pels:
Hårlag: Hele kroppen dekket av tett, grov, tykk og rikelig pels med
myk underull. Lett bølget eller rett pels godtas. Pannehåret
dekker øynene på en karakteristisk måte.
Farge: Alle farger og tegninger tillatt.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder: 45-50 cm
Tisper: 42-47 cm

Feil:                                                                                                                                                                                  Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er
i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
.

OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.


Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub, 12. januar 1999

Foto Klubben for Hyrde Kvæg og Gårdhunde.jpg

Foto google bildesøk.jpg

Skrevet

Det finnes noen eksemplarer av rasen i Norge, men kjenner de dessverre ikke. 

Hvis alt går som jeg vil, blir det PON på oss til sommeren ;)

Skrevet
Akkurat nå, Lmari skrev:

Det finnes noen eksemplarer av rasen i Norge, men kjenner de dessverre ikke. 

Hvis alt går som jeg vil, blir det PON på oss til sommeren ;)

Oi, spennende! Hvor er den fra? Hvis dere allerede har funnet kull, da:)

Skrevet

Ja det er kjempe spennende med en helt ny rase :D Jeg har sett litt på oppdrettere i Sverige og Finland. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...