Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Skal til dyrlegen kl 13:45, men kjenner jeg er nervøs og lurer på om noen kanskje har vært borti lignende og kan fortelle?

I går hadde Sunny & Penny en liten krasj, Penny er meget livlig og det så ut som Sunny ble dyttet i bordet. Hun pep litt, og når jeg tok henne på bryst/mage pep hun enda mer. Jeg la merke til at hun virket oppblåst og stram rundt mage/buk, men er vanskelig siden hun er en god kilo overvektig. Etter dette skjedde har hun ikke hoppet opp i sofaen, hun ligger i sengen sin. Dette er svært uvanlig, som kinesere fleste vil hun helst ligge oppi meg konstant! Hun skjelver litt og virker virkelig ikke god. Når jeg tok henne på magen tidligere i dag pep hun, men når jeg gjorde det senere gjorde hun ikke det. Datteren min fikk besøk for litt siden, da ble hun litt livligere, hilste på besøket og gikk litt rundt. Tok henne med ut, hun både tisset og bæsjet. Etterpå spiste hun litt mat. Men så la hun seg i senga si, vil fremdeles ikke opp i sofaen. Hun har ingen utflod eller vond lukt. Har ikke merket blod etter løpetid, men er ganske sikker på hun hadde løpetid i januar. Da var hun svært hoven, og hun & Penny parret hverandre mye. Hun stilte seg også opp for andre hunder på tur. 

Noen som har vært borti lignende?

 

edit: må legge til at hun er matvrak til vanlig, spiser alt mat hun kommer over, men nå spiste hun kun en bitteliten mengde.  

Endret av frk-franzen
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Drikker hun mer enn normalt? Livmorbetennelse kan være lukket (altså uten utflod) i så fall er det fort til veterinær.

Nei, hun drikker ikke noe særlig nå. Hva hun gjorde før hun ble slapp la jeg dessverre ikke merke til. Dyrlegen nevnte at de ville utelukke livmorbetennelse. 

Skrevet

Kan selvsagt bare være at hun fikk litt vondt av dytten. Men oppblåst mage høres skummelt ut. Ville hørt med vet om de har mulighet til å ta en ul av livmora i dag. Om det er det, er det absolutt ikke noe å vente med.

Skrevet

Ja jeg skal be om ultralyd. Har hørt veldig mye skryt om klinikken vi skal til, så jeg tror de skal finne utav det :) 

Hun er virkelig ikke seg selv. Men det kan jo hende om er forstoppet på et vis selv om hun har avføring? Det kan jo hende dytten ikke var så hard i seg selv, men at hun hadde vondt fra før. Rett før dette skjedde fikk de bein, og da ville ikke Sunny sette seg på kommando. Og hun setter seg vanligvis klask ned om hun får noe ;) Hun har forøvrig ikke rørt beinet heller. 

Skrevet

Kan jo selvsagt være gass el i magen, men da er det litt rart å ha helt normal avføring. Jeg er litt hysterisk for livmorbetennelse, etter å ha mistet to hunder på det (de var gamle, altså) Det som ikke stemmer i så fall er veskeinntak. Men ville absolutt ikke ventet med undersøkelse.

Skrevet

Stemmer, jeg kjenner også på det. Følger med henne som en hauk, at hun puster. Hun ligger rolig og ‘slapper av’, noe hun er glad i for all del :) Men hun pleier å sprette inn på kjøkken når jeg går inn der, og gjerne finne en plastskål og ødelegge osv. Hun ble 5 år denne mnd så gammel er hun ikke, men hun er jo en voksen dame :) 

Skrevet (endret)

Godt du skal til dyrlegen i dag. Hvis det er lukket livmorbetennelse haster det . Da må hunden opereres. Jeg har selv hatt enn14 år gammel tispe som ble operert og den livmora var stor.. Det gikk bra med hunden etter operasjonen. :) Ikke alle drikker mye i forbindelse med livmorbetennelse, så man skal ikke se seg 'blind' på akkurat det. 

Lykke til hos dyrlegen og så må vi få høre hva de fant ut :) 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet (endret)

Dyrlegen trodde hun hadde fått en karamell i forbindelse med krasjen med Penny. Magen var fin og myk, ingen feber. Fikk sprøyte med smertestillende og tabletter med hjem :) Skal ringe i morgen og oppdatere de, da burde formen være betydelig bedre. 

Hun hadde patellaluksasjon grad 1 på begge knær. Det overrasker meg litt, hun har blitt testet fri tidligere... er det noe som kan utvikle seg gradvis? 

Endret av frk-franzen
  • Like 1
Skrevet
17 minutter siden, frk-franzen skrev:

Hun hadde patellaluksasjon grad 1 på begge knær. Det overrasker meg litt, hun har blitt testet fri tidligere... er det noe som kan utvikle seg gradvis? 

Ja, det kan det.
Min utviklet det. Var sjekket fri da hun var ett år, og fikk grad 1 da hun var to år.

Guest *Kat84*
Skrevet
16 timer siden, frk-franzen skrev:

Dyrlegen trodde hun hadde fått en karamell i forbindelse med krasjen med Penny. Magen var fin og myk, ingen feber. Fikk sprøyte med smertestillende og tabletter med hjem :) Skal ringe i morgen og oppdatere de, da burde formen være betydelig bedre. 

Hun hadde patellaluksasjon grad 1 på begge knær. Det overrasker meg litt, hun har blitt testet fri tidligere... er det noe som kan utvikle seg gradvis? 

Så flott at det ikke var noe alvorlig :) 

Angående PL så kan det utvikle seg ja. Det har jeg fått smertelig erfare. Ved 2 års alderen ble papillonen testet fri for PL. Når han var 5 år gammel hadde han ikke kneskåler igjen over hodet, og det var kun beinstumpene som gnisset mot hverandre. :(  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...