Syn på hunder - før og nå

[Midas]

40 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg tror også hunder har det bedre i dag, selv med burbruk. Vi oppdrar de på en hyggeligere måte, de får bedre mat jevnt over, og de er mindre nyttedyr og med selskap enn de var før. Men dette behovet for rotrening har litt med forventninger å gjøre også. De skal bare være der. Ligge rolig, ikke være engasjerte, ikke - for oss som har flere - leke med hverandre. 

Jeg har hatt en del aktive hunder, noen også med motor, det behovet vi har hatt for rotrening har vært i forbindelse med lydighetstrening, da et par av de har hatt litt høye forventninger og derfor hatt litt problemer med å lande såpass at de er mottakelig for læring. Innendørs så har mine, samt hunder jeg har passet, stort sett lært seg at når det ikke skjer noe, så er vi rolige. Uten at jeg har trengt å binde de eller putte de i bur. Men jeg har heller ingen regel om at de ikke skal leke inne, at de ikke skal være nære oss når vi spiser, at de ikke får være sammen med oss når jeg har besøk osv. De er levende vesener, jeg liker de aktive og fulle av guts, jeg forventer ikke at de er levende, aktive og gutsy bare når det passer meg. 

 

Det er veldig trist om noen hunder forventes å skulle være en pyntegjenstand som ligger i sengen sin til enhver tid innendørs. Jeg føler at det du sier her går litt over i den tråden om grensesetting inne og føler meg litt truffet  

Det er ikke sånn at jeg ønsker en totalt "død" hund som bare ligger i sengen sin og ikke har noen mening med livet innendørs, og når vi kommer ut så skal den være på og jobbe for meg. Uff det hørtes ut som et trist liv. Når man har hunder som er aktive, med mye motor og guts så har man også det i alle andre situasjoner enn på trening. Og det er alle de andre situasjonene det er flest av. Jeg ønsker å ha en hund som klarer å roe seg inne, det betyr ikke at den skal ligge stille et sted og bare eksistere frem til neste treningsøkt. Den er en del av familien og er med på det som skjer, men den kan ikke være helt i hundre, hektisk og stressa. I mine øyne er ikke det godt for hverken hunden eller de rundt. 
Jeg lever etter en regel om at så lenge hunden får det den trenger så kan man trene og etterhvert kreve at livet innendørs går for seg i roligere former. Det er ikke roboter vi har, og ting kan oppstå som gjør at de girer seg opp inne og, men min erfaring er at en hund som får bruke seg nok vil velge å hvile inne fordi den er sliten. Problemet oppstår når man har en hund som har såpass mye motor og fluer i hodet at den ikke velger å hvile inne. Da må det litt styrt rotrening til for at den hunden skal kunne ha frihet inne. Hvis Midas hadde hatt fri barneoppdragelse inne fra han var liten ville det være umulig å ha han løs i huset når han var alene for eksempel, men fordi jeg var konsekvent på at det ikke skjedde noe spennende inne annet enn rolige øvelser og søk, så ble han etterhvert så rolig at han kunne få den friheten. Han var aldri stengt hverken inne eller ute, og hadde tilgang på hele huset når han var alene. 
Når vi var ute ved vann kunne han løpe ned unger og være helt kokko fordi han hadde så høye forventninger. For at han skulle få den friheten og gleden det var for han å bade så måtte vi øve på å oppføre oss med den minste grad av høflighet. For han var det essensielt for livskvaliteten å få bade og svømme, og det kunne vi ikke ha gjort uten at han klarte å oppføre seg litt, for det bor andre mennesker rundt her og han kunne skadet noen med iveren sin. 
 
Ingen av de andre hundene jeg har hatt har jeg behøvd å tenke så mye over hvordan ting skal legges opp som med han. De andre kunne jeg leke med inne, og jeg behøvde ikke sette noe særlig med grenser fordi de skjønte det liksom selv. Han derimot måtte få det forklart, og ble verdens mest behagelige hund inne når han vokste seg til. Jeg vil heller ha en hund som er trent til å oppføre seg greit og som aldri behøver å være bundet eller ligge i bur enn å ha en hund som er helt bananas og som må ligge i bur så fort jeg ikke har øynene på den, og noe sier meg at det er bedre for hunden og. 

[Sprettballen]

Jeg tror forskjellen ift. trenden med rotrening nå og da kommer av at hunder er mer inne sammen med oss i dag. Jeg husker da jeg var liten, for ca 20 år siden, da fikk vi oss schäfer. Eldste bror og mamma skulle kjøpe hund sammen. Bror reiste i militæret og mamma havna på sykehuset med dertil lang rekonvalens mens schäferen var valp/unghund. Lite tur og hunden ble etter hvert veldig stor. Jeg på 5-6 år hadde ikke sjanse til å gå tur med den og yngste broren min som var 9 år eldre enn meg slet med å gå tur med den han også. Når mamma ble frisk greide heller ikke hun å gå særlig tur med den, fordi hun trakk så veldig i båndet. Så hun endte med å stå på løpestreng ute å kjefte på alle som gikk forbi og fikk være inne av og til, da med støvsugeren noen meter i fra, slik at hun hun ble liggende på plassen sin(veldig redd for støvsugeren). Jeg kan ikke selv huske at vi syntes hun var en urolig hund og "trene på å være rolig" var aldri et tema. Men det var jo fordi vi stort sett hadde henne ute og de gangene hun fikk være inn, lå hun på plassen sin pga. frykt for støvsugeren. Et stusselig liv for en hvilken som helst hund i min bok. 

I dag, slik både jeg og mine foreldre har hund nå, så er hunden inne og en del av familien. Jeg tenker også at ideelt sett skal man ikke ha behov for å bedrive rotrening inne, så sant hunden får dekket sine behov. Noen hunder trenger det likevel. Og selv om man mener at hunder ikke _bør_ ha det behovet for å få hjelp til å roe seg, så er det etter min mening bedre å faktisk gjøre det hos de hundene som trenger det. Heller enn å la være av prinsipp, bare fordi hunder skal greie å finne roen selv. 

Av mine valper har jeg hatt en valp og senere unghund som har trengt hjelp til å finne roen inne. Klart at valper og unghunder er aktive, og det skal de i aller høyeste grad få lov å være. Men jeg ser ikke poenget med at en liten valp skal spinne rundt på gulvet i hundreoghelvete og gire seg selv opp så mye at den ikke har sjanse til å finne roen selv, før den etter 2-3 timer faller om av utmattelse. Spørsmålet blir jo da om hun ettersom hun blir eldre, da bare vil spinne rundt mer og få mer utholdenhet eller om hun finner avknappen av seg selv. Jeg sjanser ikke på at den finner avknappen selv. For det er MYE lettere å lære en valp å roe seg, enn en unghund eller voksen hund som har laget seg mange erfaringer med hvordan takle sitt eget stress. På en lite hensiktsmessig måte. Den nevnte hunden som trengte hjelp til å roe seg som liten, trenger ikke det lenger nå som hun er unghund. Og nei, det er ikke ideelt at det er sånn. Men nå fikk jeg nå et slikt individ, og da må man jobbe med det man får i hendene. 

[Gjest]

I mitt hode er det å trene ro det samme som å trene på impulskontroll. Man MÅ ikke hive seg rundt og reagere på alt som skjer i og utenfor huset. (Ev hos meg: man må ikke reagere på at frk puddel vifter ertende med halen...)